Small steps

Den siste uka har vært spennende da jeg fikk en telefon jeg ikke trodde jeg kom til å få, for tiden har gått siden i sommer etter Korsvei uten at noe har skjedd. I dag ble jeg ringt opp igjen og kanskje den viktigste eksamenen min har blitt bestått. November står for døren og snøen har satt en strek over alle spor av høstfargene. Jeg skal tråkke opp nye spor i Nesbyen, en times kjøring hjemmefra og jobbe som kirketjener m.m. Small steps for one mankind, nå har jeg fått igjen troa og sporet av å komme videre en vakker dag på presteveien. Jeg trenger mer jobb-relatert erfaring for å komme videre og det får jeg nå

Trospraksis

Mens bilen tok helga på eu-kontroll har jeg vært på Trospraksis-bienalen.
Først prøvde jeg å gjøre ferdig en MF-skoleoppgave jeg ikke tror blir bestått, jeg har tenkt og tenkt uten å klare å sette meg ned å gjøre det, før det ble for sent og det blåste surt når jeg gikk til Centralkirken. Der hvilte jeg og hørte på to seminarer før en lang dag var over. Jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle komme meg hjem neste dag, men lykken står den kjekke bi og jeg fant sambygdinger som skulle kunne gi meg skyss neste dag. Stikkord fra foredragene var sjelelig blod, hjerneforskning, høyere og større bevissthet, dialogen og bibel-fantasi.

Konfirmanten

En måned har gått og jeg har fått tre anledninger til å være sammen med høstens store hovedperson. 

Konfirmasjonshelgen har jeg gledet meg mest til i år. En liten gutt rager høyt nå. Han skal vi pepre med gode ord og minner. Jeg har brukt noen uker på å skrive en tale og lage noen videoer, selv om det var bare så vidt jeg rakk å få det ferdig. Jeg syns tiden gikk fort fram til konfirmasjonsdagen 3.september.

Fine-fine-gutten han er. Snart er min lille nevø større enn meg (og bruker allerede større skostørrelse enn meg). 

Tre uker etterpå dro vi på filmmusikk-konsert sammen, som tante sol ville sponse på oss. (Men først gledet estetikeren og romantikeren i meg på begynnelsen av dagen, over å vende tilbake kinoen og se igjen bilder fra Venezia, med broer, kanaler og hus. Mesterdetektiv Poirot ble dopet ned og trodde på spøkelser og brukte en hel natt på å komme til bunns i mysteriet i barnas Pazello.) Men tilbake med Isak vi hørte godbiter fra Hans Zimmers lange musikk-karriere. Ved begge anledningene kombinerte jeg seminardager på MF med temaer om islam og hinduisme (sikhisme).

Jeg kommer meg nok ikke ut i verden igjen, men det er spennende å lese om den

To uker til gikk og jeg fikk være med på familiens høstferie i Valdres. Tre dager med fjellturer og stor utsikt. Men det jeg kanskje vil huske best er Isak som satte seg ned bak pianoet og lærte seg favoritt poplåter og –filmmusikk med hjelp av youtube. Han slutter aldri å imponerer og jeg gleder meg til å lytte neste gang musikken krysser våre veier, lykke til videre.

4måneder

Det er kanskje verdt å nevne at geitene ikke skal tråkke gjennom hagen vår lenger på vei til mitt lille elendige fjøs. 4måneder får holde, vinteren er på vei og det nye fjøset er klart for å bli tatt i bruk. HURRA. Det blir litt rart om morgenen framover og ikke se dem og komme trippende til melking hver dag eller sjekke i nofence appen hvor flokken befinner seg.

Alt har sin tid og nå kan Bjørnstjerne melke på sin hjemmebane.

Barbie og atombombens fedre

Tre forskjellige filmer har gjort inntrykk på meg. Jeg hadde ingen forventninger til Barbie men så den sammen med eldste niesen min for det passet så bra. En perfekt tale og kjønnsroller snudd på hodet, i tillegg til å møte barbies mor gjorde meg oppglødet.

Siste eksamen ble gjennomført igår, da jeg etterpå så to filmer på rappen

Oppenheimer brakte meg tilbake til mellomkrigstiden. Vitenskapens store menn, viss oppdagelser fører fram til det verste våpenet vi noen gang har funnet på. Pilatus vasket sine hender og ville ikke ha noe med korsfestelsen av Jesus, oppenheimer prøvde også å distansere seg fra utviklingen av atomvåpenene. Men var det ikke Einstein sin skyld også, som slapp ånden ut av lampen. Og hva med utviklingen av kunstig intelligens. Hvem vil ta ansvaret for det.

Den siste filmen handlet om Harold Frys eventyrlige pilgrimsferd. En optimistisk tilnærming til slutten på levde liv. Livet blir ikke alltid slik vi tenkte at det skulle bli. Hva om vi kunne gjøre noe godt igjen, for noen andre.

Vedlegget fra eksamen viser Kristus i underverdenen. Tråkkende på dødens hersker Hades for å oppreise menneskeheten. Noen forbindelser mellom disse fire opplevelsene, kanskje

Alle disse vindene som kom og gikk, ikke viste vi at det var livet

Korsvei tanker

Vinden, veven, vrimmel

Enda en lang korsvei festival er over, for små og store. Jeg var spent på å ha med meg to onkelbarn, Mathilde har vært på to festivaler før mens Oliver deltok for første gang. Jeg var spent på om dette var noen god ide, og det startet med at vinden nesten ødela teltet vårt. Heldigvis er man aldri alene på korsvei, bøyde stenger ble tapet, og han som ble tunhøvdingen vår hadde ekstra plass i campingteltet sitt hvis vårt skulle gå helt i stykker. Vinden følte vi på kroppen hver dag, men som ett under ble teltet stående de neste seks dagene. Verre ble det for presenningen vi neste dag festet over tunets fellesbord, den måtte tas ned etter voldsomme vindkast. Årets fortsettelsehistorie handlet også om vinder og vindkraft. Noe av det kjekkeste jeg gjorde var å kaste freesbe med Oliver, da var det fint å ha vinden som en tredje medspiller.

Det ble en gruppe på fem 11åringer som hang sammen i tunet vårt, til foreldrenes glede. Selv om jeg bare er onkel, så var det en opplevelse for meg også. Noen ganger skjønner man ikke hvor tweensa gjør av seg og leiter, andre ganger får de bare gjøre som de vil. Kusine Bodil lærte barna et favorittspill: Murre, denne lagleken vevde de godt sammen. Alle hadde forskjellige aktiviteter de ellers brant for på dagtid, fotball, lage kunst, danse, teater. Soveposesamlingen inneholdt en skattejaktfortelling som engasjerte, i tillegg til murringen.

Oliver syntes det var rart at fortellingen om Den barmhjertige samaritan, ble lest hver dag. Vi levde oss inn i karakterene, og så hvordan røvere, prester, lovkyndige, husverten, den som ble overfalt, ja alle sammen utfordret oss: Hvem er vår neste? Klarer vi å bygge fellesskap

Jeg rakk ikke mye dugnad på denne festivalen, jeg sang Taize-sanger – høydepunktet var lørdagskvelden hvor sangen ikke stoppet men holdt på en halvtime til, etter at kor-gruppa var ferdig. Oliver sprang 13km til inntekt for basaren, tremeningen Inger Lovise klarte 9km. Korsvei prøvde ut en ny vri på folkefesten, ikke inne i sirkusteltet, men i den stille hagen. Jeg var ganske skeptisk først for hver dag kom det en-to timer med regn. Da paraden startet regnet det, men det tok slutt inne på folkefest-plassen. Det var kjempegøy å ende opp i en 600meter stor leikarring med greske rytmer. Barna la seg rundt midtnatt hver dag, utenom fredag – da bøttet det ned og regnet trommet mot teltet klokka 22. Jeg lå litt utsatt til, pga teltstengene som hadde bøyd seg, måtte jeg sikret teltet vårt med ekstra stropper og ett ”vindu” kunne ikke lukkes. Så da regnværet satt inn onsdag, var retningen rett inn gjennom vinduet og da var vi alle tre i teltet, mens jeg lå i feltsengen og dekket til vinduet fra innsiden med liggeunderlag. Dette skjedde ganske nøyaktig neste dag også, men da fikset Oliver og Mathilde dette selv, for jeg ble for opptatt med å prate om bibeltimen som hadde vært.

Alt blir en vrimmel, hva vil vi huske best? Det blir kanskje vinden i fra sør som gjentakende sang ’binadamu’ – og på søndag fikk vi vite at dette betyr ’menneske’ på swahili. Barna nynnet på denne deilige varme rytmen, før de sovnet i bilen på vei hjem. Teltet holdt, vil veven av minner og inntrykk holde. En hel korsvei-uke er lang, men føles kort etterpå

"Danser med ulver” - enn måned på heimstølen

Min dagsrytme denne sommeren har blitt å titte på telefonen når jeg står opp og går opp til skogsgrinda og slippe geitene inn. Men hvorfor trenger jeg å bruke mobilen så tidlig; jo den forteller meg om geitene er i nærheten eller om de er langt unna. I dag regnet det og det hater de så da tok det lenger tid før flokken somlet seg fram. Noen ganger venter de ved og på at grinda skal åpnes og da springer vi sammen nedover Skibakken. Bloggtittelen er litt misvisende men mer kjeksi, men vi henger sammen i en springmarsj før jeg lukker igjen fjøsdøra. Så spiser jeg frokost mens Bjørnstjerne melker sine femti geiter, og jeg får de oftest etterpå til å gå ut igjen, gjennom grinda og så finner de veien tilbake til Olavsbråtan og beiter der.

I går var det fint vær og da hadde jeg ett ærend oppe ved Nyklemyrhytta. Geitene gikk ganske lenge på rekke oppover bak meg, men så trakk de fort nedover og endte opp på en berghylle. Da lokket jeg de tilbake til stien. Så fikset jeg litt på veien, mens lauv og bringebærkratt ble matauk for de firbeinte. Vips så var flokken tilbake på Bråtan og jeg vandret tilbake for dugurd. Hvis jeg legger meg etter måltidene blir jeg fort liggende for lenge denne sommeren som heldigvis ikke har blitt en tørkesommer vi var redde for. Bilveien har flommet noen ganger, men grønn grøde er viktigere. Dessuten er det godt at en skutt bjørn som har streifet rundt om i fylket ikke tok veien om oss. Vandring med beitedyr er kjekt og jeg håper på flere turer.

Årets lengste dag

Saueklippingen tok hele dagen, men belønningen ute i skogen var fin.

Geitene har også fått komme ut i skogen, de kan gå nordover og finne beite hos eierne på Sansegården. Men de må melkes her daglig en stund til.

Min fjerde "eksamen" siden sist var et jobbintervju jeg syntes gikk som de andre tre jeg har fortalt om, - altså under pari. Dog har jeg fått sensur på tre og faktisk bestått, dog på nåde for en av dem.

Heldigvis har det kommet litt regn den siste tiden og jeg raker opp etter restene av 1.slåtten og gir til de få dyrene som er igjen i fjøset.

"Nu har vi den varmaste ria, vi slit med å karre oss frem, om et knapt halvår så tenker vi igjen på betlehem" fritt etter nordnorsk julesalme.

Finnes det fri vilje?

Åååå det spørsmålet turte jeg ikke å begi meg ut på i løpet av tre dager. Men forholdet mellom reliogion og vitenskap, prøvde jeg å drøfte.

Det ble altså ikke bra denne eksamen heller, jeg synes det var ganske sprøtt å få spørsmål om en type av fri vilje, akkurat på den dagen da ca 50 sauer og 50 geiter ankom med dyrebilen til mitt lille fjøs!!!

Nå er de fleste merket med nofence-bjeller og imorgen skal sauene klippes før de kan dra til skogs, det er jo så varmt og tørt nå så jeg gleder meg på dems vegne. Kaos råder og det lille beitet stilt til rådighet er tillintetgjort. Jeg må nok gresstrimme rundt husene ikveld, rake og gi dem noe å gumle på, så dyrene holder ut til imorgen.

Skjer alt med nødvendighet?

Må bevisstheten være kausalt aktivt?

Føler meg dum

Dagens skriftelige eksamen på MF var bedrøvelig. Jeg sjekket chatGPT appen på vei hjem og den brukte bare 10sekunder på å somle sammen ett svar som jeg brukte 4timer på. Nei vi to skulle nok ha byttet idag. Jeg kunne også ha valgt en annen eksamen i billedkunst og pratet litt etterpå med de trivellige pensjonistene  som viste sine oppgaver (se bilder)

Bakgrunnstoff 

Men jeg hadde i vært fall flaks på ett område og det var at bussen helt hjem til noresund sto fast i kø til Sandvika mens toget gikk som det skulle dit. Slik kom jeg meg helt hjem ( uten at noen trengte å hente meg). Og kuene jeg hadde lovet naboen å melke på kvelden trengte ikke å vente.

Jeg får kose meg med 9flasker fersk melk og håpe på nåde. One more (week) to go

Alle duene...

Endelig er jeg ute av en eksamenstrøm og kan puste litt  før neste helg. 

Jeg feiret med å sette georginer og frø av korn- og ringblomst i jorda. Naboen er vel også snart klar til å sette nye grassfrø i pløyd, steinryddet jord, så vi håper på vekst.

Leieboeren hadde lyst å ha duer og jeg sa ja uten å tenke på at vi har en katt som synes dette er interresant. To av duene slapp ut idag og sitter oppe på taket og ser ned på oss. Jeg føler ikke får tale i pinsetunger men ånden sitter litt løst. Sauene har også vært ute og beitet i to uker og føler på frihet.

Ja det hadde vært fint og ikke hatt dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker over på gården, med to eksamner igjen

Hva ville Paulus sagt 17mai

Jeg tittet på nasjonaldagens kirketekster og likte alle godt. Starten på Salme 97 er grunnlaget for Fedrelandsalmen vår. Marias lovsang (Luk 1,50-53) er god musikk for å feire frihet, fred og folket.

Men hva ville Paulus sagt om han skulle holdt tale i Norge og ikke oppe på Areopagos-høyden?

Kjære nordmenn, jeg ser dere er et demokratisk folk.

Men hvilke helligdommer kan vi være stolte over eller flaue av.

Stortingspresidenten besøkte Kiev på denne dagen ifjor i solidaritet. Det er flott at han kunne invitere sin ukrainske motpart til vårt land i år.

Vi har barnetog, altfor mange stater viser fram sine militære muskler på sine nasjonaldager.

Barn er en gave fra Gud, livsfrukt er en lønn.

Gud spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

Vi fikk ett nytt lam på Kristi himmelfart

Siste MF-dag før eksamen

Jeg er litt betenkt. Jeg har mistet litt av motivasjonen med studiene mine med dårlige nyheter og en følelse av at jeg har kastet bort masse tid til å gjøre jobben fram mot eksamen godt nok.

Var det vits å gå den aller siste skituren mellom Varpet og Snauåsen idag?

Om knappe 16 dager er det første eksamen-leveringsfrist og så følger to uker med to påfølgende eksamner. Hjelpes meg.

Siste forelesning på lørdag var grei nok om kristen etikk, men så gikk jeg på kino og så Everything everywhere, all at once. En svært underlig film det ikke var særlig lurt å se, om du begynte å bli ganske trøtt etter en hel dag. Jeg bråvåknet igjen og igjen og lurte på om jeg hadde gått glipp av mye. Tenk om jeg kunne ha retta på alt som går meg feil

Drømmepåske varer lenge

Nye fine skiturer, spesielt til Damtjern har vært gode som gull. 

Fine besøk i påsken, men bilen vår ville ikke mer. Det har kommet flere lam etter påsken og noen har ikke klart seg. Jeg har også gått på ski til klokkeringe-jobb i begravelser.

En rød tråd følger mine gjøremål og omgivelser.

17 skidager siden bursdagen min

Bursdager ofte på ski

Idag satte jeg meg ned med dagbøkene over mitt liv.

10 ganger har jeg hatt fødselsdag i påsken.

11 ganger har jeg ikke feiret hjemme på gården.

OG minst like manger ganger har jeg gått skitur. For å bidra på statistikk følte jeg meg kallet til en bitteliten skitur oppi åsen hvor jeg ikke har gått før.

6 ganger har jeg hatt oppdrag i fjøset, som i kveld gikk da det gikk ganske raskt sammenlignet med de syv timene jeg brukte i det store jobb-året mitt.

Men nå skal jeg ikke snakke om flere tall, men vinke tilbake til alle som husker på meg. Det siste bildet er fra en tur tidligere i måneden. Når det er så rikelig med snø bør man ta seg en tur hver dag og bare smile:-)

TLOU

Så var det slutt for denne gangen.

En bemerkelsesverdig ting jeg driver med for tiden er å oppdra en niese i 80-tallet. Grunnen er at vi har sett gjennom 'Drømmen om Norge', og favoritt episoden hennes er om... 80-tallet. For å demonstrere hårsveis, musikk og dårlige video-effekter tittet vi på MGP-finalen fra 87. Never let me down again av Deepeche Mode ble utgitt dette året også, min favoritt fra dette året er nok True faith av New Order. Jeg husker ikke konkret detaljene hva vi hørte den gangen men jeg kjenner på et avtrykk av følelsen, både at dette virker kjent men at jeg ingenting kunne vite i 87. Det var et av mine beste år.

'The last og us' er ferdig for denne gang, og selvsagt vil vel ingen miste sine beste av venner. Veldig interresant at singelen hadde et kartutsnitt fra Russland (eller ussr som det het).

Men jeg tror vi skal finne fram den aller beste MGP finalen fra 1985 neste gang vi ser tilbake til pastellfarge-årene

Syng ut til alle tider

Denne helga var jeg usikker på hvor kaldt det ville være og om jeg skulle få med meg en teater forestilling. Under turen inn til Oslo sov jeg nesten hele tiden, deilig. Tiden gikk fort på bibliotek og så var det kveldseminar med bildefokus på Pasjonen men jeg deler heller dette bildet.

Jeg forspiste meg litt på små kaffesjokolader som lå i kantina. Neste dag hos Solfrid var super og vi pratet masse om tvserien The Choosen fram til sesong tre. Vi hørte på musikk og gikk tur med David som gratispassasjer. Samuel kom fornøyd jobb-kjørende med minibuss. Tvkvelden ble hos Svanhild med The Voice og neste dag var det mange som var interessert i å ta t-banen til Holmenkollen. Det var stille og teologisk på MF hvor vi hadde godt gruppearbeid om frelse/forsonings perspektiv i noen utvalgte salmer. Derfor bestemte meg å bli dagen ut i Oslo og fikk med meg frigjøring- og feminist teologi. Nynnende gjennom byens rette og lange gater endte jeg opp i sentrum og Sven Tindbergs siste forestilling og undring om gudspartikkelen. Hmm se den om du har mulighet.

Så hadde jeg nok strøm på mobilen til å være med på Alle mot 1 før nattbussen trillet hjemover. Hva mer kan man kreve og alt henger sammen med alt.

Tettpakket MF-dag

Av fri vilje brukte jeg 12 timer i MF-bygningen idag.

Klokka 9: Hva er sannsynligheten for evig pine eller fri vilje? (jeg fikk lyst å lese Spinoza omigjen. Jeg har hørt på masse podcaster som lærerne har bidratt i.)

Kl12: Jeg snek meg med i en undervisningstime (som jeg ikke hadde planlagt) sånn passe interessant.

Kl 14: Jeg grublet over de store spørsmålene i biblioteket.

Kl 15: Jeg sa hei til studentpresten.

Kl 17: Det var en ny morsom og lang bilde montage om Jesu offentlige virke.

Vipps var kl 21 og bussen rullet hjem

Den korteste måneden

Nå skulle jeg skrevet: har vært flink hjemmestudent, men det føles ikke slik ut selv om jeg har kommet meg gjennom flere leveringer. Å følge undervisning på skjerm, det er jo fristende å ta ett lite spill eller følge med på skisporten...

Akk, men jeg har gått mange turer opp og ned til Nyklemyrhytta og laget en god løype opp i all snøen som har kommet. Gabriella er grei å ha med seg på tur, hun lyser opp denne siste vinterferie uka.

Legger ved en fin podkast jeg hørte om igjen på skitur i terreng jeg aldri har gått tur i. Det er rart når skog blir hogd, men det åpner seg nye utsikter og ski-muligheter, som ovenfor Tranga.

Ikoner og luther øre

Denne uka har jeg vært masse i indre Østfold. Først med foreldrene mine så de fikk se sitt siste barnebarn for første gang.

Deretter på egenhånd i forbindelse med studiene. De ortodokse ikonene er evige med feks Jesus på sitt moders fang. Jeg fikk flere fine bilder selv av vår egen David på fridagen min.

På vei tilbake stod Luther og kirkehistorien som fulgte i sentrum. Har vi vært lutter øre opp gjennom reformasjonen? Vi er så ofte dårlig forberedt når makten plutselig bestemmer noe over oss. Lørdagen ble så avsluttet med mektige fantasyfilmen Avatar way of water. Den handlet dypest sett om å stå sammen som familie. Ja det er en klok og forpliktende avsluttning på uka. 

Mange lag i puslespillet

Føles godt å være i gang med nytt år.

Snøen laver ned og en jeg har laget meg en ny ski-rute litt til forskjell fra tidligere år. Det var ett voldsomt slitt å vasse i snø til knes og høre på når snølagene knekker i massene, ja nå er det sikkert lett å utløse snøskred på fjellet. På skituren fant jeg ut at naboen trengte hjelp med å snømåking på taket til det nye fjøset, og en liten lørdagstur ble til 15 timer med snøhøvling av 350m2.

Jeg har også hjulpet til i to begravelser og ringt med klokkene i tårnet. Derfra var det så fint da presten før jordpåkastelsen siterte: Jeg løfter mine øyne opp mot fjellet – hvor skal min hjelp komme fra. Utsikten var fabelaktig for snøværet hadde gitt seg, blå himmel, norefjell i makt og prakt, mens dalfjorden halvt dekket i trolltåke ikke kunne vært vakrere til avskjed.

Så var det tid for skule, og nye fag i kristen billedkunst og historie. Det jeg ikke satte pris på denne helga var (buss)transporten. Det var herlig å slippe ut litt tidligere å spasere litt lenger enn vanlig til MF.

Jeg velger meg dette bilde som har slagskygger (apg 5,15)

Neste dag sto i barnas tegn. En avslappende dag mellom forelesninger å være onkel for måned gamle lille David. Ting forandrer seg for familier i vekst og storesøster drev stadig å stilte store spørsmål.

Det ble noen aha-opplevelser om kristendommens historie de første 15hundreårene. Noen flere puslespill biter, som foreleseren delte i en podkast også.

Det hele ble avsluttet med kirkekonsert av Handels Messias. Jeg var sistemann fordi bussen selvsagt var kvarteret forsinket, men jeg ble plassert i midtgangen og vil ikke klage.

Jeg får avslutte med apostlenes hester: ”Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap”. God lytt