Det letner litt

Nå har jeg gått litt i dag og uroet meg:
På den fantastiske turen opp til Stigen og videre opp mot 900meter, så var det var et skår i gleden – jeg kunne ikke finne lommeboka når jeg kom att ende på SJH!
I dag (dagen etter) har jeg i grunn bare kost meg og hatt litt ved-laging i atter solskinn – tatt et bad i elva (ved rundkjørringen til Lærdalstunnelen). Fint å bade men jeg hadde ventet litt på at noen skulle være med, jeg glemte meg bort, jeg badet atter en gang med telefon i lomma!
Dette var min uro ved kveldsmaten men jeg hadde ikke tid å uroe meg for mye – korøving i Ljøsne venta. En korøving vi hadde veldig god bruk for før Sangarstevne neste helg. Jeg hadde prøvd å få liv i telefonen min for jeg hadde gitt noen beskjed om at jeg hadde tulla bort ei lommebok ved Stigen. Når øvinga var slutt i kveld, prøvde jeg atter å sette sammen mobilen, den dreiv å blinka og slo seg av, men det kom inn ei melding, jeg så rask på den og så ikke alt utenom dei første orda: vi fant han.
Så hipp hurra – det ordner seg – det letner opp, heten legger seg, pusten, dagen går til ro ved solefall

Museum og tur-dag

Underlig hvor og hva man kan få med seg?
Jeg lot meg kanskje litt for lett overtale til å bli med på Urte- og staudedagen ved Sogndal Folkemuseum. For et fantastisk flott museum – jeg gikk litt rundt og bare nøt – de andre som var med og hjalp til (SJH hadde utsalg av planter fra gartneriet nemlig) var skjønt enige. Sjekk ut hjemmesiden ser også helt fantastisk ut!
Fergeturen over fjorden møtte vi på lærer Marco som kjørte motorsykkel.
I Lærdal ville jeg gå en liten tur opp til et turtrim-mål som het Løberghaugen 360moh. Halvveis opp ser jeg en vindmåler og jeg legger merke til en åpning fra ellers tettpakket einer-vegetasjon (det må sies at stien/stølsvegen var svært god å gå). En mann gjør seg klar til å fly paraglider, for en fantastisk plass å starte fra tenker jeg. Det var gøy å se ham starte, han brukte ikke lange stunden på å komme 100meter til værs tror jeg. Jeg fulgte med, og da jeg nådde mitt mål var han langt borte.
Jeg er litt matt – det er vanskelig ikke å føle seg velsigna – sola stod jo på hele dagen!
Jeg fikk oppleve mye mer enn jeg hadde trodd!

Matt 22,34-40 til nasjonens glede

No har me nett sunge i Lærdal og aldri har Fagert er landet låte betre i avslutninga av ei 17.mai-gudstjeneste. Høgtid og særs vakkert. Organisten var ein dreads-gut som hadde komme heim til bygda si denne dagen og han spela liv inn i sjela.
Eg gløymde å nemne at distansen ble på ei mil da eg gikk bakkeløpet i Lærdal torsdag. På laurdag padla eg ei mil på fjorden. Å Vesteland, vestland, når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik… nei då er livet herleg, vilt og vakkert.
Eg kan faktisk rekke gudstenesta i Aurland også, men det regnar litt ute. Litt synd. Folketoget kjem tilslutt åt skulen men da mao kuadn nok bli stelt.
Nei å for ei flott tid vi står oppe i.

I Sognedomen etterpå mediterte jeg under prekenen fordi noen unger bråket forferdelig. Jeg hadde Kristus-kransen min i hendene og det berget en rød tråd gjennom preiken (bra tips fra meg om du sliter med konsentrasjon under en preken). Ellers var det ganske likt, greit å ikke måtte prestere foran hele kyrkjelyden. Ei god seljefløyte hadde jeg ennå og den laget stort spetakkel i barnetoget. Ja jeg har nok ikke laget så mye leven siden jeg var en liten pode selv.

Ja dette var vært en av de beste og morsomste nasjonaldagene jeg har vært med på!

Lærdal in my heart

"For en vakker, skyet, slitsom, utholdende, spennende, nysgjerrig dag"
Nå har jeg sett Lærdal i fra flere forskjellige perspektiver – Folket her er meg stor oppmuntring
I dag deltok jeg på Storhaugen Opp og brukte 70min på denne strekningen. På veg opp var det masse positive meldinger; sjuska pao, no kan du se målet, 80m igjen. På toppen fikk jeg et kart over Lærdal med 16 turtrim-forslag.
Eg prata med ein som eg syng i koret med, som gode mosjonistar både opp og ned frå Storehaug. Eg passerte mange på vei opp, og på vei ned løp dei aktive deltakarane i bakkeløpet alt dei kunne opp (antakeleg blei det sett rekord). Eg hadde 1 ½ time å gå på før bussen gikk att ende til Aurland og den tida brukte eg til å gå om eit sted dei kallar Mjølkeflaten. Så innan dagen var omme hadde eg merket av tre av disse på et deltakarkort (15 av totalt 100poeng). Kanskje eg skal gå på dei resterenda turmåla også? Eg trur eg har blitt litt tent!
På 17.mai skal eg/koret synge i Hauge kyrkje i Lærdal (igjen).
Planane før dette blir å hjelpe te litt i SJH-fjøset og sjå Star Wars-trilogien, kveld for kveld.

Skjelver

Nå føler jeg at noe bra er på gang!
Jeg har vært på flytur for første gang siden august i fjor. Jeg kjenner først nå at jeg skjelver litt over å være glad og ned i god behold atter en gang.
Det tikker inn meldinger fra landet som gleder meg; jenny fra klassen har endelig blitt mor, lydia har giftet seg rent formelt (skal jo feire i paris senere), ting skjer og takk for det. Ja det har vært en god dag – jeg hadde for første gang på lenge vanskelig for å sovne i går.
God hjelp fikk jeg på starten ved siden av Turlifossen, på et sted som het Berg, tilslutt hold vinden såpass at jeg ble sendt ut i Aurlandsdalen og landet 500m fra skolen (sank fort). Det var nydelig – jeg fikk hver eneste meter opp med paraglideren på ryggen og nøt mitt otium i knappe 7minutter kanskje, 450høydemetre og en flydistanse på underkant av 2km.

Oppdatering(er)

Lite lyd i fra Aurlendingen – det får vi gjøre noe med nå
Det er i grunn gått i et siden mars, flytsone vil jeg si siden januar. Det har vært så mye bra stunder, det skal være vist. Påskeferien ble utvidet med en uke til, altså to uker hjemme og i nabofjøset. Tannlegen konkluderte bare tannstein ingen hull denne gangen heller (noe jeg ikke har hatt siden visdomstennene ble fjernet i 2006). Ho mor var glad over urtesamlinga til Norsk-økourt gikk smertefritt helt til jeg dro til SJH 11.april – da sklei ho på den aller siste lille rest av vinteren og vips – hånda i fatle. Typisk for jeg hadde en fin dag i Lærdal hvor koret var med og sang på kulturkveld.
Deretter har det gått nedover med meg også. Jeg ble forkjøla etter en for lettkledd dag i tomathuset. Ja jeg slet med rennende nese og hoste i to uker tror jeg. Men jeg sto nå på i siste fjøsuke på skolen, og det ble avløst av lamminger og lammevakter i en uke, pluss stalltjeneste med hestene. Så det er lenge siden jeg ikke har stått opp klokka 6 eller 7 nå (det går automatisk). Solfrid skulle komme på besøk og bil, men over Geiteryggen velta hun bilen. Hun kom uskadd fra det, men bilen står på verksted, kan ha vært mikro-nils' siste tur.
Vendepunktet i disse stundene var 26.april – da ble prosjekt morell-beskjæring avsluttet og de siste billass med kvist gikk på komposten. Så byrdene begynte å bli færre og formen betraktelig bedre. Stemmen var såpass at det endelig ble ny korøving (vi skal synge masse nye sanger, i tillegg til å holde tunga rett i munnen når nasjonalsangen skal synge med tenorstemme). Det er mer stemning av vår ute også.
Så årets vårdepresjon (hvis man kan kalle det - det) går altså mot slutten. Avslutter denne blogg-økten med en link til Amazing grace og anbefaling av Rockettothesky