Adjø skiløypa mi

Det er noko som sier meg at skiturene rundtom i skogen nærmer seg slutten
Det har sluttet å snø og det er ikke særlig kaldt lenger
Selvsagt kan det fortsatt snu men det er for seint om det skulle hende i april (hvis fjoråret skulle gjenta seg)
Men det viktigste til at jeg skrives en liten R.I.P på forskudd er at jeg blir borte i fire uker ganske snart og hvordan skiføre er like før påske aner ingen?
En måned til bursdag også, hm, enda mindre før vårjevndøgn
Det er en rar følelse hvert år å kjenne at vinteren går mot ende
- men harene lager masse spor og fuglene har begynt å synge

Om glede

Glede er så mangt
Dagens skitur minnet meg på at glede oppleves fra stillheten til øredøvende sang.
Hvis jeg ikke hadde sust av gårde i lykke over den røde solnedgangen, uten å være stille ville jeg ikke kommet så nær den fuglen jeg skremte opp, nederst i utforkjøringen. Stilla er gull verdt (noen ganger).
Andre ganger er musikk og sang et sikkert tegn på glede (hørte nemlig ut lydboka om "Markus og karaokekongen" før jeg kom meg ut (i grevens tid før sola gikk ned))

Og alt til sin tid

Sette spor

Denne uka har snøen kommet men også trukket seg tilbake
Jeg gikk skiløypa mi og akte(t) meg forsiktig så snøen ble værende igjen på nedtyngde greiner.
Tenk bare to dager var snøen liggende på eventyrskogen, mens nå har så og si alt detti av.
Nå er det nesten tilbake slik det var før det siste snøfallet, men jeg tenker også på hvor oppmerksom jeg er på at noe forandrer seg - at det sklir fortere og fortere i sporet og mindre greiner og passe seg for.
Alt har sine plusser og minus
Løst eller fast