Det er nesten fælt for overoppslukende et tema er for meg
(nei ikke noe o.l.)
Snøen er i en pyton utgave nå – det er et skrik om vår ute.
Skiløypa mi er trua av bekkevann, åpne flekker under de
mektigste grantrærne og mer. For bare noen dager siden var jo alt i sin
skjønneste orden og jeg gikk langs fjorden og begynte å drømme om å krysse over
til Norefjell, men akk nå ligger igjen overvann over hele isen. Flaks at pappa ikke
kjører langt til skogs for å felle tømmer.
Jeg har renset litt vinter-sar og latt ol og lignende fare