Skyggeland

I denne tid hvor solen og varmen regjerer er det et sted jeg liker meg spesielt i: skyggelandet mellom huset vårt og pakkbua. Det er den perfekte arbeidsplassen når solen blir hard utpå dagen. Da er det fint å trekke seg tilbake og ha noe håndarbeid in the dark side. Grønnmynte og gressløk har trengt rensing etter at vi har høstet dem.
Det gikk nettopp opp for meg at nattfiolen gikk meg hus forbi i år. Trist. Sammen er også faktum at det alt har gått en måned siden solen stod på sitt høyeste. Jeg har blitt varm i knollen. Brahms har skrevet en liten musikk godbit som jeg har følt meg godt igjen med: ligge i gresset.
U see me in the dark side of the moon når jeg hviler på plenen. Søndagene har vært gode å hvile i. Tankene flyr og forsvinner som svalene dans rett over hustaket.
Sommeren er et sammensurium.

Mission mot en ende

Fra i morgen av er mitt oppdrag for søsteren min avsluttet for denne gang. Arbeid og oppgaver er gjort. Flyttingen likeså og ting begynner å komme på plass, i hver en krok. Og ikke minst lille mathilde: hadde jeg hatt kamera skulle jeg foreviget noen stunder vi har hatt sammen den siste uken. Idag feks fikk vi masse morro ut av en henger med ved. Vi fant vår egen Knerten, og koste oss i fred og ro på denne tilhengeren i hvertfall en halvtime. Tiden regelrett flyr sammen med nieser og nevøer. Lykke til her nede på østlandet til Lydia, Roy og mathilde

Baklengs

Jeg er en aktiv herremann for tiden.

Lord of the weeds

Om alt jeg har gjort så har utallige ugress av forskjellig flora måtte gi tapt for meg og jeg for noen av dem. Dette begynner jeg å kjenne i høyrehånda og i korsryggen. Men jeg vil fortelle om dagens arbeid som har foregått baklengs inn i tiden med den gamle gressklipperen vår. Formålet var å slå ned gå-radene mellom naboens urtefelt. Jeg fant ut at jeg måtte gå baklengs for slik å ta knekken på mest mulig. Stakkars gode og gamle gressklipper (lurer på hvor lenge vi har hatt den?) Uttallige ganger smalt det i stein og jord, selv om jeg hadde stilt den inn så høyt opp som mulig. I morgen skal vi fikse deg i bedre form og slipe kniver og se over deg.

Jeg var veldig glad over at bensin holdt til alle radene og etterpå tok jeg bilde

Men stoltheten vår er bergmynten (som jeg har nevnt før i april). Nå står den stor og flott sammen med masse ugrass men er i flertall. Det var så deilig å pusle med ugrasset i feltet, sitter ikke særlig fast, heldig er den som kan kose deg her i dagevis og la skyhøye matsyre og høymole få stå, og alle treskuddene under bringebæra, slippe unna rosetorner og generelt.
I bergmynten vil jeg være imorra, godt for sinnet, kroppen og produksjonen. Vår stolthet så ganske stusslig ut i fjor på denne tiden, men den flittige får lønn for strevet.