mandag 13. juni 2005

Gjøken

Det er en gjøk i skogen, den gjør vesen av seg. Det er så mye fuglekvitter og og-larm i skogen på Gåranplassen. Jeg må nok snart se å ta en liten visitt når gjøken hikster ut sitt ko-ko igjen. Sette meg under treet og kanskje går drømmer i oppfyllelse. Jeg har så mye som jeg ønsket skulle ha gjort, jeg har innsett at jeg får gjort det jeg gjør hver dag, ikke mer så ikke bli skuffet. Noen dager her hjemme går uten at noe særlig er verdt å nevne. derfor står det lister hvor jeg skriver hvor langt jeg går tur med bestefar og er i fjøset.
Comfort zonen utsatte jeg meg for når jeg talte i en konfirmantfest. Rart d der å klinge på glasset å ta ordet i en ganske fremmed forsamling. Å fremsi vitser er dog noe helt annet, det prøvde jeg i militæret. Rett etter at jeg var ferdig å satte meg tenkte jeg på alt jeg ikke nevnte. For først hadde jeg tatt mye på sparket og så hadde jeg skriblet ned noe på gudstjeneste-brosjyren. Denne vendte jeg meg raskt til når jeg ble usikker og følte at nå hadde jeg bare lappen igjen. Familien virket svært gla for at jeg som har hjulpet dem i fjøset i syv år fortalte litt og var en ung røst blant de eldre der. Kan man bidra er det bra selv om du ikke har så mye. Bare du kan dele noe med hjertet ditt kommer du langt på vei. Denne dagen føltes det bra å fungere i fjøset, selv om jeg hadde blitt trøtt dagen før. Jeg blir ekstra glad når ting lykkes i Bråten, for Halsen-familien.
Det er mange sengeputer å legge seg på her hjemme. Mine foreldre kom i godt humør hjem fra Roma-turen. De er så gode og trø sammen med.