(Mark)jordbær så store som jordbær

Dagens overraskelse var å bli med på joggetur, nå som Arild har kommet på besøk til gården. På joggeturen stoppet vi og åt jordbær i en knaus. Så fortsatte vi, men tror du ikke at der vi svingte av bilveien og skulle gå gjennom skogen (ikke langt fra ferista), der var det utrolig store jordbær, altså markjordbær og man skulle nesten tro det (nesten) var vanlige jordbær. Så vi kjem nok til å spise dem opp i løpet av kort tid.
Badet for første gang i år, stakkars Arild ble ganske brent.

Mission I Imposible

I går ble en drøy dag. Det kjenner jeg først (og litt) av nå.
For andre morgenkvist på rad våknet jeg en time før jeg hadde tenkt å stå opp. Våknet i ett rykk av et brak og av at noen slo på vinduet. Dette var bare slutten på to drømmer men pussig var det og sto tidlig opp med knappe 5-6 timers søvn.
Det verste var vel at jeg sto på i 18 timer i strekk uten en blund for øye, men jeg er i god form etter en heftig uke som bloggleseren sikkert skjønner. I dag, om jeg bare legger meg ned så sovner jeg som en unge, men jeg har fortjent det. Gikk en svært lang marsj til østensetra. Tanken var å gå sammen med familien et stykke på vei fra Norefjellstua – for så å snu og kjøre ned igjen – mens de andre skulle fortsette og bli hentet ved Ringneselva. Da jeg snudde var det 1,5km til Østensetran og returnerte de 4,5kilometrene. Men Solfrid ringte og fortalte at de hadde gått litt feil. Det skulle vise seg å bli en 2timers omvei. Så jeg kom faktisk fram ved å kjøre ned og opp til Ringneselva og labbe av gårde, fram til Østensetra først! 58minutter brukte jeg fra Tunga-bommen og til Løa. Turgåerne var også slitne når de kom. Jeg skulle ha gått lenger sammen med dem fant vi ut fordi de hadde tatt feil i et kryss 500meter fra returning point!
Men jeg hadde noe mer jeg hadde i hodet og det var å få kjørt opp det siste høyet i fra Kleiverud. Dette gjorde jeg fra klokka 20 - 24. Det var jo for så vidt greit, sola forsvant jo tilslutt.
Overdrivelse? JA claro. Frister til gjentakelse? Slikt kan ikke planlegges, slike ting bare opplever man fra tid til annen:-)
Jeg tenkte litt at jeg kanskje kom til å sove i hele dag. Men så lenge man ikke legger seg så sover man ikke. Man tenker på mulighetene.

Bare la det være – ikke røre

En ting jeg ikke klarer å la være er å pirke i nesa. Dette er ikke særlig smart for venstre del av nesa setter til spille rødt blod med en gang. Slik har jeg gått med tørkerulle i nasan og sett ut som en skrulling (dog det skal kanskje ikke så mye til?)
Men jeg var flink og fikk dreisen på å kjøre inn høyet etterhvert

Utakknemlig jobb?

“Æsj – alltid er det meg som må dytte deg i – uææ!”
Dagen ble enda/like slitsom og det er ikke tid for pause før fotballen (velsignede) sparkes i gang fra Sør-Afrika. Da puster jeg ut og tar fatt på Bibelen. En ting med høysommer er at ting blir satt på hue, dagens bibelkvarter er ofte det jeg har startet dagen med de siste to månedene – nå er det det siste.
Det er godt sommeren ikke alltid er like varm og full av aktivitet. Jeg sitter å tenker at hadde jeg orket alt som ble gjort idag om jeg viste det nøyaktig nå jeg stod opp? Og enda tidligere skal jeg opp i morgen – det er et race: mange ting på samme tid pluss de man ikke regner med.
Men hvilken utakknemlig jobb eller oppdrag ble jeg med på da?
Det handlet om å flytte en del kuer inn i en flyttebil – og noen av kuene strittet hardt imot. Tror det skal mye til å lukte verre i kampens hete: sommerens hete, svette, ku og gris(eri). Jeg er veldig glad i dusjen, uten en viss grad for rens ville det ikke vært helt behagelig å legge seg.
Så får vi håpe høyet kommer i hus innen det kommer helgegjester – tida står ikke stille, desto pronto

"Gull og grønne skoger"

Its been a hard day, sun sun, here comes the sun!
Solfrid inspirerer til å fortsette nostalgien fra musikkens verden og nettopp henne er hva jeg assosierer med bloggtittelen, en sang av Postgirobygget.
Om jeg har en grunn til å ta fram et poeng med gull og grønne skoger? Det skal være vist for en av tingene jeg gjorde var å kjøre slalåm mellom en skog av grønn høymolesyre, mens smørsyra var godt synlig gul og ble slått av tohjulingen. Gjelder å meie ned det man kan når det er spådd godt sommervær, altså TØRKEVÆR.
Det var en sang til jeg skulle nevne; jo jeg måtte overgi meg i et kvarter. Det var ganske uunngåelig. Æ overgir meg sommer her har du mine siste plagg – dette brøstet her mot himmelen er mitt kvite flagg (’Sommer kommer på larveføtter’ av Lars Bremnes). Men jeg presiserer det holdt med et kvarter.
Pappa vet fortsatt å imponere når han kjørte rundt i Kleiverud med høyvenderen. Det minner meg om den sinnsyke episoden hvor han startet vesletraktoren på baklengs-trill. EKKELT, hadde ikke vært stas om traktoren hadde velta når han svingte i bakkeslåtta til Guttorm, men det gikk da godt for 20 år siden. Det gikk godt og jeg syns vi er bra i rute med graset vi har slått. I Kleiverud er det en stygg dump som pappa slå for 10 år siden med traktoren (pappa er ikke særlig redd av seg nei). Jeg slo denne dumpa med tohjulingen og da var det grønne nesletrær som ble most. Dette ormegraset kastet vi til geitene, det er så gøy alt det rare de eter – det får i oppdrag å spise høymolesyra (som jeg begynte å skrive om i begynnelsen) senere på sommeren.
Det er bare meg og far hjemme nå – men hu hei som det går unna.

Masse sol –ingen faarge

Tror dette er dagen jeg hittil har vært mest i solens søkelys, 12 fresende timer. Jeg har ikke blottet nær en tøddel av hva mange sikkert ville gjort på i slik varm dag med 34°C. Så nå sitter jeg uten noen plager av å brenne opp. Jeg har vært i arbeid for mine to gode naboer. Det er ikke festlig å gjerde 130 meter men det er godt å få det gjort. Og når pappa slo enga ved Kleiverud så er det bare å få på silosvansen og kjøre graset opp.
Dette var rekkefølgen denne dagen og det kan godt tenkes at det blir slik i morgen også. Det er bare å stå på, men orker ikke å bli solbrent altså. Føler meg i finfin form.
Jeg tenkte å bade men mistet istedenfor mobilen for ente gang i vannet, sånn skjer meg men mobilen nekter å koble seg ut.
I helgen og i går ble det fjelluft fra Hemsedal og Trillefjellet. Tenk mamma ble lurt opp i stry og gikk 300 høydemetre, Østensetra blir jo barnematen om en måned
Det blir ikke lysere enn nå:-)

En skikkelig sommerdag - endelig

hva det består i: å kjenne at man har gjort noe vetugt
Idag har jeg egentlig holdt det gående siden jeg sto opp kl 9 og frem til 22.45. Etter frokost begynte jeg å slå litt gras i hagen, men så kommer en nabo med stor-slåmaskin. Jeg kontakter han som leier den andre delen av jorda vår at nå blir det slått og han gir beskjed at da kan også han tenkte seg at det blir slått av delen hans også. 3 1/2 time bruker Håkon på dette. Hva har så jeg gjort? jo jeg kjørte bort dette graset fra hagen og kom igjen og utvida brua over bekken (ellers ville ikke traktoren kommet over til skibakken). Så har jeg fortsatt å slå med den lille tohjulingen i kanter og slikt som traktoren ikke fikk med seg (ikke overalt men en del). Så har jeg raka dette uti rankene som ble liggende etter traktorslåtten, så blir det vel pressa i morgen. Just det at værmeldingen også passer bra, sol imorgen, regn senere.
Så har jeg også luka litt dill og det var svært koselig for passa satt ved siden av meg og det var akkurat passe tempen for stillesittende arbeid. Noen sauer har også klart å finne en gjerdesvikt, men nå orker jeg ikke mer for i dag. Tenk jeg som nesten alltid starter dagen med bibelen, avsluttet dagen med bibel. Jeg sitter jo å skriver dette også og jeg er litt stolt over at jeg tar et fotbad mens tastene trykker.
Det har altså vært mest ja. TVen er ikke helt frisk, der forsvinner lyden etter 15min! Det er jo bare en fordel, gjør det mindre attraktivt å dumpe ned i tv-sofaen.
Jeg håper sommeren er i full gang, la eksamenstankene bli forbi, let summer begin. La bare sommermodusen begynne, om det så er å starte i ny jobb, Let summer began