Forrige helg var det bjørnehelg i Flå. En tremenning som bor i Frankrike, stiller ut bildene sine som handlet om bjørn. Det lille jeg har fått med meg av nyheter i uka som har gått - har det blitt skadeskutt en bjørn. Nei ikke bare bare med jakt. Mamma er så fascinert over et programmet "min bjørnefamilie" på tv.
SÅ er det min tur til å nevne bjørn og det hadde seg slik:
Jeg har tatt ned flere hesjaer, endelig, og jeg har sett at nede ved Kleieverud har det vært underlige bær i krattene. I kveld var det på tide å plukke... bjørnebær, masse over 3 liter. Store og svarte. Her skulle man nesten hatt selvplukk og gjort en slant. Bjørnebær-buskene stikker så man må være varlig, for det er jo ikke farlig. Det har ikke vært noe spesielt bær-år men bjørnebæra vil jeg nok huske.
Plommene har pappa plukka, mens eplene ikke plages av mark.
torsdag 25. august 2011
torsdag 18. august 2011
Gjøre noe rett i hvert fall
Alle dagene denne uka har jeg sovet uber-lenge
Regnet har sabotert evnt arbeid og dataen stoppet opp i tillegg - og det saboterte arbeidslysten - når regnet danset ute. I dag tok jeg meg sammen, plukket solbær, luket i persillen og hjalp til med høying. Vi stod regnet av i dag og berget masse høy - det føles bra. Nå blir det ikke mer høying før på lørdag i følge metrologene.
Postet brev andre dagen har jeg også gjort.
Hm i godt humør - eneste jeg gikk glipp av var in treatment men jeg ser reprisen imorgen
Regnet har sabotert evnt arbeid og dataen stoppet opp i tillegg - og det saboterte arbeidslysten - når regnet danset ute. I dag tok jeg meg sammen, plukket solbær, luket i persillen og hjalp til med høying. Vi stod regnet av i dag og berget masse høy - det føles bra. Nå blir det ikke mer høying før på lørdag i følge metrologene.
Postet brev andre dagen har jeg også gjort.
Hm i godt humør - eneste jeg gikk glipp av var in treatment men jeg ser reprisen imorgen
søndag 14. august 2011
Hesjeuka
Det har vært en lang uke. deilig med helligdag idag men regnet kunne spart seg.
Ja hvor mange lenk har vi hesja denne uka - over 100! Fem dager på rad
Og nå hører jeg regne strømme utenfor - herk
Jeg syns dette har lignet på sommer, en uke med bare regn en dag. Men noen bemerket at de ikke syns det er sommer lenger - nei det er lukter høst
Ja hvor mange lenk har vi hesja denne uka - over 100! Fem dager på rad
Og nå hører jeg regne strømme utenfor - herk
Jeg syns dette har lignet på sommer, en uke med bare regn en dag. Men noen bemerket at de ikke syns det er sommer lenger - nei det er lukter høst
tirsdag 2. august 2011
Norge på tvers (3dager)
Langt og lengre enn langt, befant undertegnede seg oppe i det som kalles Narvikfjellene. Endelig etter to hele dager med reising hjemmefra. Nå skulle jeg få bli med på en tur som Johannes og fetteren Benjamin hadde snakket om lenge (fikk jeg høre). Nå var tiden inne, været tilstede, oppakningen ferdig. Faren kjørte opp til svenskegrensen gjennom Skjomendalen og solen skinte. 600moh. Destinasjonen var Slåttlia, over fjell, over vann, bortover, ned, ned gjennom skog og elv.
Ja bare gå du – veien vet hvor du skal. Dette utsagnet passer bra å bruke i ettertid.
Vi hadde hver vår sekk, den ene mye tyngre enn de andre to. En jolly-kano og to fiskestenger. Det første vi gjorde var å gå – en liten bæreetappe ned til Sijdasjávre. Duppe beina i vannet og spise litt mat før de første åretak på svensk jord. Siden dette var helt i begynnelsen var vi forsiktige med å stable oss ombord i kanoen. En stein var også farlig nær i bekkeutløpet vi startet fra. MEN så var det bare å padle av hjertens lyst. Og det trengs når motvinden gjør det mer attraktivt å gå stien langs land. Derfor gjorde vi også - en person tok den tyngste sekken og gikk. Når Sijdasjávre tok slutt var vi i Norge igjen og bar kanoen til neste vann og etter dette vannet også var blitt historie var tiden inne for å kvelde.
Det var en underlig kveld, det er jammen lenge siden jeg har vært ute på telttur og hørt primusen brenne. Mens gutta prøvde noen fiskekast, ville jeg for morro skyld se om jeg fikk til et lite bål, der det lå aske fra et gammelt bål. Trær fantes ikke, så jeg fant noe gress og brukte sikkert 10 fyrstikker før jeg gav opp. Da blåste det opp såpass at den lille gnisten flammet opp. Utrolig; et bål - pølsene ble grillet denne kvelden.
Neste dag innså jeg at det var vakkert dekorert med myrull i vannkanten - for ikke å si et myrull-eldorado. For sikkerhets skyld sprayet på med myggspary. Så var det bæreetappe fra Forsvatnet til Guovddelisjavre. Dessverre ble det mer bæring og inn og ut av kanoen fordi vannet var oppdempt og langt fra fullt. Så hva kartet gav uttrykk for var noe annet enn virkeligheten. En fugl virket til å forfølge oss og vi ble lei av dens utrøttelige pip etter pip. Noe som vi så dagen før var at tåka samlet seg om en fjellkant. Det samme skjedde nå og det over et parti vi skulle over til Geitvatnet. 100 meter opp og ned. Siste gang vi så sola den dagen. for tåka lå tjukk og rolig over vannet. Vel motvind fantes ikke, men her i tåkeland kunne vi fort mistet holdepunkt for vår posisjon ganske fort. Jeg satt midt i kanoen med kart og kompass mellom beina og syns det var en fryd og se hvor beint nord det gikk. Sted for teltplass trodde jeg hvor var men helt rett var det ikke. Middagen var spagetti og nudler og tre poser "smak" som gjorde det til en "varm" opplevelse for flere måter. Denne natten var vi spent på været neste dag; ville vi få samme tåkeværet ville vi trenge kompasskurs videre, Benjamin mente vi hørte ulvehyl men da var jeg for trøtt og bare sovnet til regn på teltet.
Drømmedagen. Jeg ville ikke byttet bort været vi fikk denne dagen. Men det ble masse bæring av kano, over en mil. Først til Røvatnet og så den tyngste etappen til Melkevatnet. Men igjen for et vær og for et syn som ventet oss på hele turens høyeste punkt: hele verden lå for våre føtter: alle tysfjords topptopper med lofotveggen i bakgrunnen > det kunne aldri blitt større forskjell i forhold til tåkedagen da vi ikke så noen ting og heller ikke denne Frostis-breen. Nei for et vidunderlig syn (håper det ble noe av bildene som fotografen vår tok). Nå startet altså "nedturen" og det tok tid til Rørvatnet selv om det ikke så så lant ut fra himmelutsikten. Det var skikkelig langgrunt så vi gikk barføtt sikkert 100meter uti før kanoen kunne bære oss. Sola begynte å gjøre seg gjeldende også, etter matpause og titt på en for bratt trase (for kanotransport) så begynte nytt slit. De to første dagene hadde vi båret kanoen for det meste på/med hodet. Nå kom vi inn i "mer bebygd strøk" altså trær å passe seg for når man går med kanoen på sine skuldre. Johannes ble mer hissig over at jeg gikk for fort bakerst. Sorry, men vi ble ikke uvenner pga kano-bæringen heldigvis. To små vann ble padlet som avkobling fra strevet og mellom disse stoppet vi momentant for å spise de deiligste multer.
Mot slutten av vår marsj ble hodet og kropp mer og mer slitne og vi var heldige som ikke gikk skikkelig på trynet like før Melkevatnet var nådd. Det ble bading og litt matlaging. Like før vi skulle dra møtte vi folk som hadde vært i Skårvatnet og fått fisk på 5kg, vi måpte for vårt fiske hadde slått feil. Jeg hadde bestemt meg for å reise sørover med bussen kl8 neste dag. Så nå var det bare strake veien mot Slåttlia. Nå kom vi inn i kjente farvann for Johannes og Benjamin og jeg fikk høre historier om hvor fisken hadde bitt. Vi begynte å konkludere med at det var utrolig at vi ikke hadde fått napp på kroken da det selvsagt skjedde midt på Sjurvatnet. Hurra, hurra 500gram på kroken.
Fra Lillevatnet ble det ny bæring og nå bestemte de to andre seg for at de også ville kommet seg helt heim til Slåttlia. Togheter all waykræsja.
Endelig på Forsavatnet og klokka ble 0045 neste dag ankomst Slåttlia. jeg fikk litt søvn og dro neste dag. Jeg gratulerer Johannes og Benny som jeg regner med tok den siste mini-sjarmør-etappen ned til Efjorden og avsluttet en Norge-på-tvers-tur jeg vil huske lenge
Vi hadde hver vår sekk, den ene mye tyngre enn de andre to. En jolly-kano og to fiskestenger. Det første vi gjorde var å gå – en liten bæreetappe ned til Sijdasjávre. Duppe beina i vannet og spise litt mat før de første åretak på svensk jord. Siden dette var helt i begynnelsen var vi forsiktige med å stable oss ombord i kanoen. En stein var også farlig nær i bekkeutløpet vi startet fra. MEN så var det bare å padle av hjertens lyst. Og det trengs når motvinden gjør det mer attraktivt å gå stien langs land. Derfor gjorde vi også - en person tok den tyngste sekken og gikk. Når Sijdasjávre tok slutt var vi i Norge igjen og bar kanoen til neste vann og etter dette vannet også var blitt historie var tiden inne for å kvelde.
Det var en underlig kveld, det er jammen lenge siden jeg har vært ute på telttur og hørt primusen brenne. Mens gutta prøvde noen fiskekast, ville jeg for morro skyld se om jeg fikk til et lite bål, der det lå aske fra et gammelt bål. Trær fantes ikke, så jeg fant noe gress og brukte sikkert 10 fyrstikker før jeg gav opp. Da blåste det opp såpass at den lille gnisten flammet opp. Utrolig; et bål - pølsene ble grillet denne kvelden.
Neste dag innså jeg at det var vakkert dekorert med myrull i vannkanten - for ikke å si et myrull-eldorado. For sikkerhets skyld sprayet på med myggspary. Så var det bæreetappe fra Forsvatnet til Guovddelisjavre. Dessverre ble det mer bæring og inn og ut av kanoen fordi vannet var oppdempt og langt fra fullt. Så hva kartet gav uttrykk for var noe annet enn virkeligheten. En fugl virket til å forfølge oss og vi ble lei av dens utrøttelige pip etter pip. Noe som vi så dagen før var at tåka samlet seg om en fjellkant. Det samme skjedde nå og det over et parti vi skulle over til Geitvatnet. 100 meter opp og ned. Siste gang vi så sola den dagen. for tåka lå tjukk og rolig over vannet. Vel motvind fantes ikke, men her i tåkeland kunne vi fort mistet holdepunkt for vår posisjon ganske fort. Jeg satt midt i kanoen med kart og kompass mellom beina og syns det var en fryd og se hvor beint nord det gikk. Sted for teltplass trodde jeg hvor var men helt rett var det ikke. Middagen var spagetti og nudler og tre poser "smak" som gjorde det til en "varm" opplevelse for flere måter. Denne natten var vi spent på været neste dag; ville vi få samme tåkeværet ville vi trenge kompasskurs videre, Benjamin mente vi hørte ulvehyl men da var jeg for trøtt og bare sovnet til regn på teltet.
Drømmedagen. Jeg ville ikke byttet bort været vi fikk denne dagen. Men det ble masse bæring av kano, over en mil. Først til Røvatnet og så den tyngste etappen til Melkevatnet. Men igjen for et vær og for et syn som ventet oss på hele turens høyeste punkt: hele verden lå for våre føtter: alle tysfjords topptopper med lofotveggen i bakgrunnen > det kunne aldri blitt større forskjell i forhold til tåkedagen da vi ikke så noen ting og heller ikke denne Frostis-breen. Nei for et vidunderlig syn (håper det ble noe av bildene som fotografen vår tok). Nå startet altså "nedturen" og det tok tid til Rørvatnet selv om det ikke så så lant ut fra himmelutsikten. Det var skikkelig langgrunt så vi gikk barføtt sikkert 100meter uti før kanoen kunne bære oss. Sola begynte å gjøre seg gjeldende også, etter matpause og titt på en for bratt trase (for kanotransport) så begynte nytt slit. De to første dagene hadde vi båret kanoen for det meste på/med hodet. Nå kom vi inn i "mer bebygd strøk" altså trær å passe seg for når man går med kanoen på sine skuldre. Johannes ble mer hissig over at jeg gikk for fort bakerst. Sorry, men vi ble ikke uvenner pga kano-bæringen heldigvis. To små vann ble padlet som avkobling fra strevet og mellom disse stoppet vi momentant for å spise de deiligste multer.
Mot slutten av vår marsj ble hodet og kropp mer og mer slitne og vi var heldige som ikke gikk skikkelig på trynet like før Melkevatnet var nådd. Det ble bading og litt matlaging. Like før vi skulle dra møtte vi folk som hadde vært i Skårvatnet og fått fisk på 5kg, vi måpte for vårt fiske hadde slått feil. Jeg hadde bestemt meg for å reise sørover med bussen kl8 neste dag. Så nå var det bare strake veien mot Slåttlia. Nå kom vi inn i kjente farvann for Johannes og Benjamin og jeg fikk høre historier om hvor fisken hadde bitt. Vi begynte å konkludere med at det var utrolig at vi ikke hadde fått napp på kroken da det selvsagt skjedde midt på Sjurvatnet. Hurra, hurra 500gram på kroken.
Fra Lillevatnet ble det ny bæring og nå bestemte de to andre seg for at de også ville kommet seg helt heim til Slåttlia. Togheter all waykræsja.
Endelig på Forsavatnet og klokka ble 0045 neste dag ankomst Slåttlia. jeg fikk litt søvn og dro neste dag. Jeg gratulerer Johannes og Benny som jeg regner med tok den siste mini-sjarmør-etappen ned til Efjorden og avsluttet en Norge-på-tvers-tur jeg vil huske lenge
Sommerens eventyr
Det ekstraordinære
Det som man ikke forventet - positivt vel og merke
De tingene har vært sommerens eventyr.
Eventyret som ligger for hånden akkurat nå - ble en "liten" avstikker/forlengelse fra forrige eventyr:
Korsvei 2011.
Vilt og tenke på at det allerede er to uker siden, at jeg ikke har fått omhandlet begivenheten som jeg gledet meg til i to år egentlig. Forventningene var store siden festivalen i 2009. Programmet og gangen i festivalen forekom meg ikke med like stor forundring, men med glede av å være et felleskap. Det var for mye å velge i også, og jeg lærte meg tango (rask innføring) og lyttet nøye etter til alle bibeltime-holderene.
NordNorge
Jeg havnet på tur i Narvikfjellene. Bilturen hjem fra Korsvei i Seljord endte opp med ideen om å bli med søster og svogers videre få dager etterpå fra Trondheim til (så langt jeg ønsket) Lavangen. Og etter å ha undersøkt en dag var det full mulig grunn til å bli med så jeg kunne besøke kjente og kjære i Nordland kommune.
Lange dager!
Idag er første gang på lenge at jeg har sovet til åtte. Reiseplanen har vært lang og da passer det godt å strekke på beina og ta livet med ro hos tante. Neste etappe blir Namsos imorgen.
Men nå er det på tide med noen skikkelige reiseskildringer fra SOMMEREVENTYRET
Det som man ikke forventet - positivt vel og merke
De tingene har vært sommerens eventyr.
Eventyret som ligger for hånden akkurat nå - ble en "liten" avstikker/forlengelse fra forrige eventyr:
Korsvei 2011.
Vilt og tenke på at det allerede er to uker siden, at jeg ikke har fått omhandlet begivenheten som jeg gledet meg til i to år egentlig. Forventningene var store siden festivalen i 2009. Programmet og gangen i festivalen forekom meg ikke med like stor forundring, men med glede av å være et felleskap. Det var for mye å velge i også, og jeg lærte meg tango (rask innføring) og lyttet nøye etter til alle bibeltime-holderene.
NordNorge
Jeg havnet på tur i Narvikfjellene. Bilturen hjem fra Korsvei i Seljord endte opp med ideen om å bli med søster og svogers videre få dager etterpå fra Trondheim til (så langt jeg ønsket) Lavangen. Og etter å ha undersøkt en dag var det full mulig grunn til å bli med så jeg kunne besøke kjente og kjære i Nordland kommune.
Lange dager!
Idag er første gang på lenge at jeg har sovet til åtte. Reiseplanen har vært lang og da passer det godt å strekke på beina og ta livet med ro hos tante. Neste etappe blir Namsos imorgen.
Men nå er det på tide med noen skikkelige reiseskildringer fra SOMMEREVENTYRET
Abonner på:
Innlegg (Atom)