Siste DER

Enda en gang Deilig Er Jorden
Denne julen har jeg ikke rotet når jeg nærmer meg den første pilegrims... (ja var det sang eller gang egentlig. Begge deler passer i første verset, men når man synger sangen og ja, rives med i sangen blir det ofte skjønn pilegrimssang, gjennom de vakre... går vi til paradis med (ikke gang nei, altså skulle det vært pilegrimsgang) sang.

Jeg tenker også på den store norske julefortellingen. Men så var det så glatt akkurat den kvelden, så snekker Andersen datt så lang han var opp på kjelken og sekken, og så var det en bakke ned mot hovedvegen, og så sklei de dit, både sekken og kjelken og snekkern.
Du verden så glatt det også har vært etter julekvelden. Om jeg hadde satt meg til å ake ned fra avløserfjøset hadde det ikke endt opp med at jeg møtte julenissen men havet på legevakten. Men takk og lov har det gått bra.

Det er utrolig mange vers på noen av de mest kjente julesangene - mitt hjerte alltid vanker og her komme dine små feks: 8vers. Like mange ganger som DER har blitt sunget dette året. Tror det er rekord og at det aldri har vært så bart og varmt ute før 1.januar. No livnar det i lundar og isen på fjorden ligger som ett knust lappeteppe og søppelkassene må for endte gang dras opp fra grøfta etter å ha blitt blåst på ville veier.

Det har blitt lite skriblerier i år, så når blir det vår mon tro.
Den hvite julen uteble så derfor likte jeg ekstra godt dette arrangementet på tv. Nostalgien i at det bare blir med den drømmen

Sommerminner - noen få

Jeg tenker tilbake på sommer, regn og musikk.

Fantes det en sommerhit i år?

Mine musikk-minner dukket opp via sommer-i-p2

Pluss en fantastisk balkansk sang
Tijelo Hristovo

Ellers sitter jeg ikke igjen med mye nytt av musikk. Jeg har ikke besøkt musikalske venner heller - savner gleden og overraskelsen av noe nytt fra engasjert venn.

Det morsomste jeg deler er denne radiostemmen jeg husker godt fra holger-nilsens-metode
Jeg dyttet bort møkk etter morgenfjøset og ryddet. Mobilen ladet opp samtidig som aggregatet gav strøm til melkeutstyret. En hellig radio-time mellom 10 og 11. Uten den ingen blogg-innlegg.

Skogen passer på meg

Ny innskytelse
Skogen passer på meg
Ja hele vinteren, har jeg syntes synd på trærne. Egentlig siden de mistet bladene og ikke kunne fylle skogen med like mye liv. Om vinteren så hogger man også, så det er synd på trærne.
Men nå ser skogen og passer på meg fikk jeg en følelse av. Rollene er byttet om. Hvorfor laget ikke Kittelsen noen bjørke-trær-troll?
Årets ord over pinsen ble Prøysen sin strofe over suset i fra furua som sist. Hele skapelsen lengter etter menneskene (Romerne 8,19). Suset i fra skogen, hviskingen: kom til meg. Jørgen Moe skriver også at det lysnede i skogen og det samme opplevde han for 150 år siden: den samme hvisken lyder så bønnlig, så blyg: forlater du min sti for ned i folkevrimmelen drage.
Den sangen lærte jeg å kjenne i knapt tre år nå, og den vokser stadig. Folkevrimmelen den er flyktig, trærne står fast igjen og strekker seg mot lyset. Bare kom alle sammen nå fyller vi skogen med liv. Nå har ikke menneskene kontroll lenger. Det er for sent å kutte og forme nå. Det er skogen sin tid til å passe på oss til hvert eneste blad ligger på bakken.
Å så mange prosjekter som ligger å venter, gutten som ville tegne Babylon mens læreren sa nei. Oppdagelsen av furu-suset. Tenk om gutten hadde hørt en trøstens melankoli neste gang det skar seg: Gift deg og du vil angre. Gift deg ikke, og du vil angre da også. Søren og! Enten du gifter deg eller ikke, fortvil ei. Salene var skinnende i det gamle Babylon, men en som Jørgen Hattemaker vil leve vel så mye i våre tanker.

23.mai: la jeg merke til et svært blomstrende tre borte i naboens skog. Skogen er bjørkegrønn, den har kommet veldig raskt den siste uka. Lauvet skyter som alltid men at jeg legger merke til heggen denne våren kan jeg ikke huske tidligere.

Etter påsketider hadde jeg pappa-hender men de har grodd og blitt penere igjen. Hud er fantastiske ting. Det er deilig å ikke trekke frem og tilbake gran-greiner slik som i mars. Nå har jeg noe jeg tror er kjøre-hender. Litt for ofte kraftløse er mine hender blitt av all by-kjøringen jeg har påtatt meg.

Måne-mørkt

Det er lite lyst å begynne med mørkre, men ikveld er månen borte for første gang denne påskeferien. Det er jo månen som har bestemt at påsken krasjer med bursdagen min i år. Jeg kommer nettopp fra et fellesskapsmåltid i kirken, og da tenker jeg ikke bare på nattverd men at vi fysisk satt ved et bord alle sammen i kirken og spiste det siste måltid før månen ble borte og den lange fredagen, en stille dag tipper jeg for "den stille uke" har langtfra vært stille men full av liv. Den har vært full av grankvister og ikke palmeblader. Skigleder om morgenen når skaren bærer rumpeakebrett av gårde i en fei. Lange og mange morgener. Feiring og forfirring; gratulasjoner på lillebursdagen og kanskje bittelille også. En overnattingskveld, gode øyeblikk man kan dele.
Men tilbake til kveldsgudtjenesten: hvordan var det for de som ryddet opp etter verdens mest kjente måltid. Hadde de fått med seg noe av samtalene og symbolikken? Mens de ryddet og vasket, klarte ikke vennene til jesus å våke for ham som hadde vasket føttene deres eller lengtet så dypt etter å holde måltid med alle. Jeg kjente altså på den følelsen av å rydde etter at festen var over. Noen dager etterpå forstår man hva man faktisk har vært med på.
Farvel fullmåne og hilsener, men fatt mot om ni måneder er det jul

Uflaks men kanskje ikke

Det blir liksom verre å verre å skrive ned litt
Det er jo so ufattelig mye man kunne vrenge av seg.
Idag startet dagen med en frykt og uflaks. En nøkkel forvillet seg som var avgjørende for resten av dagens. Først tenkte jeg at noen andre måtte gjøre noe for å rette opp i feilen min. Men så tok jeg det i egne hender allikevel og hadde en super skitur til Noresund og tilbake. Jeg kan ikke huske bedre skiføre nede på krøder-isen, perfekt skare. Jeg for avgårde i stillhet den ene veien mens jeg hørte en sekvens på to sanger tilbake igjen. Tåke en vei, mindblowing den andre.
Ville jeg tatt denne skituren uten dette ærendet? Jeg håpet at det skulle bli så fint som det var akkurat da. men jeg var jo mest innstilt på å dele dagen med noen og jeg fikk virkelig noe jeg kunne ha skrevet mye mer om.
Tilfeldighetene og ikke noen organisert plan førte meg til to kjempefilmer i tiden som er gått. To andre filmer var mer planlagt, men langtfra så morsomt når du ikke aner hva du begir deg utpå.
Uflaksen den rår mange ganger, men som oftest har vi mer flaks enn uflaks.
Sitter og føler på utrolige mengder gjøremål og opplevelser i tiden som har gått siden julen og det første kvartalet er snart over.
Hver dag legger nye grunnlag man tildels planlegger og dels bare må hoppe i, ut i, om man virkelig vil dette
å leve

10 år

Jeg var i bokhallen. Tid for for å handle. 5 eller 10, eller kanskje begge.

Jeg har to 5årsdagbøker, men ifjor brukte jeg en vanlig dagbok. Fint å la ett år ligge for seg selv? Men jeg kjøpte altså begge bøkene igår for mor skulle også ha en og hvorfor ikke speide lenger fram. Det som var litt underlig var dette - 10 år kostet mindre enn 5.

Idag tittet jeg inn i boka. En side til å skrive noen ord om 17.januar ti ganger framover. 10x!

Tre linjer for hver dag. Det er for lite når dagene sprenger på, men skriv noe da man SKRIV. Et av mine viktigste etterlatskapninger er dagene uten ord eller kommentarer. Det har gått så mye data tapt. Jeg har tenkt mye på alle dagene jeg ikke skriver noe om. De er tomme, men allikevel ikke.

Ikveld slo det meg at jeg skal kjøpe en til, 10 nye år til å dekke noe mer av fortiden. Jeg rydder og flytter på ting om dagen. En skuff bekymret meg litt, full av «rask fra 90-tallet» - men hvorfor ikke kjøpe 10 år til? Du og du som jeg gleder meg til å skrive ned alle klippene.

Den mest spennende boka ligger foran meg... og hva vil det bli å si 17.desember 2025