Velsignede vedovn

Nu kommer en kald melding: i dag kjentes ut som den kaldeste hittil og derfor vil jeg også skrive under at det har vært en kald tid siden exphil eksamen siden den 11.des. I grunnen har det bare blitt kaldere og kaldere og kulda har listet seg inn i de tusen hjem på Østlandet. På valdres-termometeret vårt utenfor døra viser at no e det "inga flugeplage" 17 men det har liggi mest på 15 og "grepa kaldt". Det er så lenge siden at det var så kaldt i desember som hva det er nå - og derfor blir man jo litt motløs av å sitte her og for det meste se ut. Noe annet om kulda: jeg har blitt vant med at den setter inn i januar.
Så rapporter fra fjøset; det er kulda som er poenget der også. Vannet må for all del ikke fryse til for da har jeg ikke varmt vann å vaske anlegget og kuene med. Jeg pleier å ta kveldsstellet og har hatt ca. ett stell om dagen siden TimeOut. Jeg liker meg best om kvelden for da blir jeg ikke skuffet over at det er kaldt selv om dagslyset er på. Månen gir et herlig lys om dagen. En kveld så jeg 10 stjerneskudd så da var det kosmisk aktivitet. Først hadde jeg og Solfrid stor fasinasjon av kulda legger mange lag krystaller på trærne. Jeg går stadig rundt 1,5km på vei til/fra fjøset og det er jo et eventyr å gå i vinterlandskap som nå MEN jeg  begynner å bli lei av å fryse i ansiktet. Så nå må vi finne finnlandshetta mi så kan øynene mine nyte mer av gåturen. Om stjernehimmelen tenker jeg at den iblant har frosset til den også. Jeg la over 200sider av HarryPotter7 i går. Koser meg i varme rom på Gåranplassen. Mor hjelper meg å knyte på meg et skaut så håret mitt holder seg på plass og beskyttes i fjøset. Værønsket mitt er 10grader mer så man får lyst til å være mer ute.
Har ikke skrevet ned drømmer på lenge men på den fronten er det mye lek for tiden. Veldig glad jeg klarte å bli kvitt julebrevet
Det er en merkelig følelse NU: av LOST og akkurat her skal du være

Snakker om Rariteter

I dag skjedde som det så ofte skjer i To gode naboer: noe går i stykker. Jeg og pappa var hos naboen for å hugge i skogen. Jeg rygger traktoren opp og setter vinsjen ned, hekter på e stokk og drar inn- Litt rar lyd la jeg merke til i maskineriet før jeg satte i gang. Så bryter ulyden eller helvete løs som noen sikkert vil si: dessuten går det veldig fort. noe hopper av av skjede, hekter seg i veiakselen som til slutt knekker, skjeden ryker og nesten som olje renner ut av sine tøyler. SÆRT og fylstendig tullete. Veiakselen fortsetter å snurre rundt men heldigvis stopper den fordi motoren kveles.
Så går jeg ned til pappa og ler, hva ellers kan man i sådan stund. Så drar vi hjem og videre til Hønefoss for å reparere skjede.
Dette skjedde fordi det manglet en fjær og så sto vinsjen litt for høyt så uheldighetene kunne finne sted
Uf, men da har vi hadde en dag som ikke ble som den skulle 
Sitat

Rariteter

Noen som husker To gode naboer?

Har sett over 30 episoder og kost meg. Biljarden er en av de beste

Tilbake på Plassen

Tilbake på Plassen. Der ble jeg møtte av en usedvanlig fin morgenstemning og kvelden var også fin, antent av sol gnistene. I dagene etterpå har det snødd og vært mindre sikt til stjernene om natten. Avløsingen fortsetter og nå ønskes mine tjenester om kvelden. Så jeg rusler av sted og går glipp av TV-tid mellom 18-21, et lite offer m.a.o. Mor knyter et skaut rundt dreads-hodet mitt og det fungerer utmerket, så jeg er riktig budeie nå.
Jeg har riktig kost meg med en gjennomgang av gamle brev fra søstrene mine her om dagen. Perspektiv.
I natt hadde jeg en god action-preget og underholdende drøm: Superagenter og rollespill. Merkelig å være tilbake fra TimeOut. Jeg blir minnet på at de vil dukke opp og underholde meg i drømmer og med tid og stunder også i brevform.
Kjenner jeg også gleder meg til å reise rundt for å besøke søstrene mine.

Rariteter

Noen som husker To gode naboer?

Har sett over 30 episoder og kost meg. Biljarden er en av de beste

Mye forskjellig

I november, det har ikke riktig vært som oktober, på en måte: Nå er fjellbibelskolen bare en uke igjen.

Jeg har gjort mye forskjellig, snøen har kommet og det har blitt noe aking, på diverse underlag. I går tok jeg med ufoer opp på Øystølnøse og det var RÅ morsom nedfart. Minimalt med snø noen steder men og skumle steiner, men det gikk fint. Faktisk var et av de største hindrene hunden Sharis som trodde vi leket og ville være med. Men det var jo ikke noe særlig å bli bitt i tide og utide ned på u-utforskede stier. Dagen før var jeg på alenetur og da forsvant hun da vi skulle gå ned fra den motsatte toppen. Det var lite artig for det ble mørkt og lite sikt. Langt om lenge (føltes det) dukket hun opp. Fotballbingen måtte "tømmes" for snø 1 par ganger. Klatretårnet har blitt åpnet og 18bruskasser ble høyden jeg klarte å stable meg (opp).

I dag da? får ikke sove og skriver i minnebøkene våre. Jeg gjør en liten fiks ting, plukket ut klistremerker som passer for vedkomne. På lørdag er det avslutningsfest og jeg har fått toastmaster-jobb. Blir merkelig å slutte på skolen.

De 10 beste dagene mine var vært i Slåttlia

Mitt beste år: militæret

De 10 beste ukene: TimeOut07

Hvorfor jeg ikke bruker Facebook lenger

Første punkt: jeg har ikke tid.

Andre punkt: Skal jeg dele noe av verdi, eller som jeg har lyst. JEG vil ikke rope ut at LES det jeg skrive.

tredje: Jeg føler meg mindre fri ved å måtte være med i fjesboka.

Det er ikke så mange som leser bloggen min, men jeg er glad for de

Pappas dag

Idag blir pappan min 69år!

I anledningen så jeg gjennom tilgengelige bilder i space-albumet (dette er hva jeg fant):

På tante-kalenderen; der går pappa over taltjern i multe-kliv. Jeg har skrevet kommentar til bilde (for en stund siden): min far, min far hvorfor har jeg forlatt deg. Men det er jo ikke sant for meg selv; jeg ser fortiden på en måte, og det gode overskygger alt.

Men for noen kan det være et spørsmål å stille seg: hvorfor har jeg forlatt deg far?

TIPS fra undervisningen

(uke1) En spennende ekskursjon gjennom bibelen
bible-teacher.com
(uke3) Det største Farshjerte du kan lytte til:
A Fathers Love Letter
(uke4) Hjertefokus; Den guddommelige loddsnor liten referense fra Amos bok
(uke5) Jesu møte med enkeltpersoner i Johannes evangeliet
(uke8) Daniel og åpenbaringen Aprokryfer
(uk10) Menighet første møte med Strek

Om 'hornulf'

La meg fortelle noe om hornulf; jeg er særdeles lite fornøyd med denne spurken.

Men jeg priser min Gud, for han har ikke forlatt meg. Hvem har sagt det? spør djevelen "for du skal bli som ham".

Hm dette er noe av hva hjertefokus uka handler om, hornulf er rasende nå, ytterst rasende, vi er inne i en prosess der jeg kan glede min største søster med disse ord (til stor forandring fra 1.aug i år): jeg er verdifull. JEG er dyrebar. OG JEG ER høyst elsket. Dette er et språk, dette har en mening utover denne verden. Jeg tenker på filmen "The passion of Christ" (forøvrig nynner litt til broen i sangen "everything": "Christ in me, CHRIST IN ME...") der hornulf skriker ut i forbitrelse over Jesu nederlag på korset, den store seier og den store forløsning (for oss).

Dette er noe av det verste viruset du kan lese på internett og det er hornulf sin skyld at jeg ikke fikk sove så langt denne kvelden. Derfor gjør jeg de tingene jeg hadde tenkt å gjøre noe senere MED EN GANG! Skriver dette bittre viruset, uten tanke på hvilket skade-effekt det vil ha på djevelen som latterliggjøres mer og mer. I hans amnesti, i mørket legger han sine planer, og hvem kan se i mørket? Derfor blir planene og løgnene kortsiktige, men de kan være svært effektive (sett fra vårt svake menneskelige hold). Gud har legedom og lys og unike prosjektplaner for oss, tiltak for oss, han arbeider når vi ber. Jeg takker Ham, Jesus JESUS. Jeg takker for å være der jeg er NÅ. Hvordan kunne jeg være noen andre steder? Takker for at Gud kan snu alt på hodet, burde ha ligget i sengen min og irritert meg grenseløs over at jeg ikke sover. Istedenfor laget vi dette viruset

TimeOut

Jeg får i grunn liten tid til å skive noe fornuftig fra fjellbibelskolen.

Den som er så heldige i være i Hemsedal!

Det er for mye annet å skrive ned. Vi har vært på 3dagers fjelltur, spist mat som gjør meg mett etter en porsjon, spilt fotball, delt troshistorien min, reflektert over bergpreken, gått ned til tippoldefars plass (veldig bratte aner jeg derfra har). Dessuten smugskriver jeg dette på andres maskiner i det trådløse nettverket på hotellet, jeg er virkelig på et luksus-hotell.

Vi skal skrive ukentlige journaler om hva vi har befestet av tanker tidligere, hva som er nytt og egne observasjoner. Dette blir en god status-her-og-nå hvor jeg har tatt veien hittil. Nei jeg liker meg å gleder meg til undervisningen begynner for alvor i morgen.

UiO

Herligheten for et sted, dette universitet er.

Jeg har gått rundt med store øyne 11.september. Her er det mange rare folk, idealister, prøve-og-være-flinke, lesehester, datahester, det er en eller annen form for besmittelse i denne massen som skal være studenter, eller kremen.

Neste dag drar Svanhild meg med på ex.phil forelsning om Decartes, noe jeg vil karaktisere som repitisjon men også svært nyttig for meg å kjønne noe av logikken ved hele dette ex.phil. Det var ganske morsomt fordi jeg kom rett fra frisøren med dreeds, Decartes hadde filosofert en god del om 'voks' og det var nettopp dette som hovedingridiensen i håret mitt. Det er rart å ha slike antenner, det var en lang prosess 6,5 time tok det og jeg var ganske sliten i baken, ryggen og halsen.

Idag sitter jeg mer fritt, men jeg syns jeg har vært i tigerstaden lenge nok, menneske trenger mer enn brød og vann (og sirkus). Jammen fikk jeg innvilget søknad i Lånekassen også, og jeg har god tid på å studere ex.phil, tre forsøk har man og dette emne skal ikke være min sovepute men en måte å ikke bli en ting blant tingene (decartes)

Så nå gjelder det bare å si: Hemsedal her kommer jeg (om ikke altfor lenge 17.sep)

RUN FORREST

I går kveld satte jeg på Forrest Gump, storfilmen fra midten av 90-tallet. "Verden blir ikke helt den samme etter at du har sett den gjennom Forrest øyne" er introen på coveret. Vel min parallell er at jeg foretok den berømte "FUN FORREST, FUUUN" scenen idag morres:

Min arbeidsgiver skulle flytte tre kviger ned på mye bedre beite, men denne flyttinga er ikke bare bare! Man må travasere riksveien7 på vei til Klæiverud som innmarka heter. Pappa ble med og stod i den bakre enden av og Dag Finn i enden av veien hvor grinden til beite var. Og jeg, ja jeg spiste forstatt en brødskive da jeg lusket bort til kvigene med kraftfor-bøtta, de bet på agnet så det holdt. Herfra og videre vart det mye løping, det var jo ikke særlig vanskelig der det gikk nedover til riksveien. Nede på riksveien bremset vi opp trafikken, men klokka var ikke riktig syv. Ser vi bort fra litt vansker i starten for to av kvigene tok grusveien opp igjen men snudde og kom settende etter i rett retning. Det kom en stor tankbil i motgående kjørefelt og jeg hilste, men kvigene ble litt skremt av denne (alle bilene som var på riksveien kjørte sakte og ansvarlig) og da var det fint pappa var bak og sperret rett-retten.

Nå ser jeg for meg hele dette scenarioet med latter, for det minner jo slik om gutten som løp og løp for å komme fram i verden. RUN RUN men ingen ropte dette til meg, for meg var det jo best og komme seg av gårde og av veien fortest mulig for å unngå noen ulykke. Når bilene var ansvarlig var jeg vel den som så ut som en galning, løpende på harde livet med en bøtte og tre sprintere av noen kuer, galloperende (på siden men en liten periode også). Men endelig var jeg kommet fram til beiteområde og The Journey var over. Kvigene fortsatte og springe rundt og nå ser jeg for meg hester på savannen eller zebraer på Serengeti, springende. Det er jo langt fra like grasiøse men uten at de helt var klar over det tror jeg dette er himmelrike for kvigene.
Pappa syns jeg kanskje hadde det litt vel travalt, men det gikk godt. Jeg lurer på om trafikkmeldingen ble opplyst om episoden på riksvei 7 mellom Noresund og Flå? Vel det var nok artig for en reisende å se slik et skue, jeg fikk ikke nyte det like fullt, for jeg var deltager og er ganske fornøyd med megselv. 1.september og august med sine bringebær, rips og bassengbading er over. Leve den som føler han har gjort riktig mye før klokka passerer 9 - en lørdagsmorgen.

Disney del1

Uten å ha lest Sympiosen eller ”Drikkegilde i Athen” av filosofen Platon har jeg nedskrevet samtaler/dialoger fra sjølbergingsdagene i fjor. Etter dette gikk jeg gjennom det nyere Disney delen av mitt bibliotek for å merke spesielle historier der det er verdt å trekke noe ut av. Dette er en av dem Mikke Mus og galaksenens herskere. I historien oppdriver Mikke og Langbein en forstyrrer fra verdensrommet som vil lage kaos på planeten vår ved å infiltrere bilene som blir laget med intelligens som vil gå til aksjon mot de som kjører dem. Jeg gir dere avslutningen hvor Langbein sier ja til å bli den første som for spesiallaget en bil fra fabrikken og Mikke aner ikke hvordan de skal få stoppet forstyrrerens plan.

Mikke: Men… hvem vet hva han…
XB-CPU126: Han er en mester! Hjernen hans er ren og uten ondskap! Det han gjør vil være det rette!
Direktøren: Velkommen! Som jeg sa er fabrikken helautomatisk og bygger den første bilen helt etter ditt ønske!
Langbein: Supert!
Direktøren: Herfra kommer din personlige bil ut!
Langbein: Altså… mumle… jeg vil ha en helt stillegående bil!
Direktøren: Antistøytfiltre… ekstra lydisolasjon…
Mikke: Se! Fabrikken er i gang!
Langbein: Så vil jeg at den ikke skal slippe ut noe eksos…
Direktøren: Eksospotte med katalysator… venstredreiende propper…
Langbein: Og så skal bilen ha pedaler, for jeg liker at det går sakte!
Direktøren: (Gisp) Buktende motor… kraftbegrenser…
Langbein: Nypusset og fin… mørk for ikke å blende syklistene… og klassisk musikk i stedet for horn!
Direktøren: Bilen blir grotesk… (Hulk!) Var det alt?
Langbein: Vel… fjern hjulene så den ikke ødelegger blomsterbedene… og motoren så den ikke bruker bensin
 
Direktøren: (Ulp!) Hva skjer?
Ikke navngitte personer: Fabrikken går i luften! – Hjelp! – For en ulykke!
Direktøren: En katastrofe! De dumme ønskene dine sprengte maskineriet!
Langbein: Jaså?
Direktøren: En gigantisk kortsluttning! (Hulk!) Alt er ødelagt!
Langbein: Ikke dårlig! Jeg forblir vel fotgjenger, da!
Mikke: Utrolig! Fabrikken ødela seg selv!
XB-CPU126: Ja! Forstyrrerens forandringer i den elektroniske hjernen hadde laget en ultraperfekt mekanisme… men maskineriet tålte ikke de ulogiske kravene fra mesteren!
Mikke: Og slik reddet han jorden! Du er super, Langbein!
Langbein: Hva? For meg var det ganske logisk!

Jeg bare elsker denne avslutningen på historien. Langbein er jo tosken/tullingen og Mikke helten men i denne avgjørende situasjon kommer helten vår til kort og bare Langbein vet ubevisst hva som kan redde jorden fra metallene. Men budskapet, det ligger jo et budskap og kritikk av bilen som menneskenes beste venn. Merk dere hva vokteren XB-CPU126 (en datamaskin på Mikkes side) sier om Langbein ”Hjernen hans er ren og uten ondskap!”. Det å bruke bil; kan vi gå så langt å si at det er ondskap? JA hvorfor ikke, det er uansett galskap å forbrenne ikke-fornybare ressurser i dagens omfang og fylle atmosfæren med mengder av CO2 som jeg helst ikke vil tenke på en gang. Jeg skal ikke si for meget for jeg synes meningsutvekslingen over taler for seg selv.

August

Jeg har i august fylt vårt private basseng med vann og gjort mine første bad den tid da det virket å være sommer en stund. Da rakk jeg også å bli solbrent på ryggen. O hvilken fryd det var å gå rundt lettkledd oppå jordet som endelig var blitt slått (utsatt lenge pga været selvsagt) og bli stekt men gjøre et godt arbeid for å gi bedre liv til oppad spirende liv nok en gang.
Vel, ellers er det trist å berette om kua Søta som har gått med jurbetennelse og vært til bekymring, men det virker som ”knutene” inni juret gir seg meg tid(en) og massering.
Regnet kom altså igjen og plommene og eplene jeg gledet meg sånn til å nyte fra vår hage eldes fort og det er den daglig kamp: Spis eller kast, altså spis før det blir uegnet appetittligheter. De fleste eplene tar jeg med som krøtter mat for kuene (jeg har avløst nesten hver eneste morgen hittil denne måneden og det er fint å bli vekket av mor eller megselv og starte dagen på en god måte)
Det er merkelig å ikke starte på nytt studiesemester, men jeg digger det.

Fyttirakkern

En del ting har skjedd for første gang  på lenge

Oversvømmelse i bekken, heldigvis flommet det ikke så mye at hesjaen blir våt på beina

Jammen var det ikke blitt oversømmelse i kjelleren også, så da jeg gikk for legge meg, ble jeg forundret over å se vann. Men pappa fikk tømt kommen ute så da blir det en liten ryddings der nede ved senere anledning.

Jeg skriver dette fra Hønefoss og hele Sokna-vassdraget holder på å legge veiene under seg så det blir spennde om jeg kommer meg hjem igjen.

Jeg reddet hesjagras fra Klæverud før dette monsun regnet satte inn og det er jeg veldig fornøyd over.

Dessuten er det en fryd å være ute når man er klissbløt og hoppe i søleputten

Sommeren begynner nok ikke før i august denne gangen

Slutter som det starter

Dette blir siste oppføring i det alternative livet i Alta

Igår ble teltet revet under Komsatoppen, saker samlet. Det var en regnfull dag og mange gråe skyer gjorde sitt.

Da min siste kveld var komen skinte solen igjen og tørket opp et vått telt. Arild var sammen med meg slik han var da han dukket opp 20.august ifjor på flyplassen, hjalp meg med bagasjen og satte opp "gamleteltet" for første gang ifjor. NÅ er mange måneder gått og igår var forskjellen at jeg skulle dra idag, og han overnattet i mitt nye telt. Det har gått en måned siden bestefars begravelse, og bacheloroppgaven var innlevert tidligere på dagen.

Jeg har så mange ting å ha med hjem, men jeg skal bruke båt til Risøyhamn. Men arild er den første og siste. Litt leit å ta farvel bare som et siste hei. Den siste natten overnattet vi ved Alta havn og fant vi en grei teltplass, og vi leste "Farvel Norge" av P.W. Zappfe.

Farvel Alta

Å skifte ham(n)

Det er merkelig å gå oppå Komsatoppen. Grunnen nå er først og fremst alt nytt liv som spirer og gror der oppe.

OG MEST AV ALT, multeblomstene som de eneste (i tillegg til noe myrull) hvite etterlevningene etter vinteren.

HVOR ER DET JEG BEFINNER MEG 8.juni? Jo fortsatt på skolen, og langt mot nord. Det vil bli vanskelig å vende seg til mørkret i sør. I grunn så kjennes det ut som verden snurrer helt og holdtent av seg selv.

Det eneste jeg vet, at om noen dager er alt over, og hjem skal jeg reise
Det kjentes veldig trist ut da jeg kjente litt på det nå, jeg har latt meg oppgaveskriving i vold, noe jeg skulle ha gjort for lenge siden, så kunne jeg ha gjort helt andre saker nå.

MEN JEG KOMMER HJEM. det er jeg viss på

For årstidene har skiftet og jeg skifter med dem, jeg gleder meg til å lese og hekle og nyte

Oppdagelser

Imorres husket jeg hvorfor mus er så lite likt av meg:

Mus gnager seg gjennom marg og bein, eller bedre sagt plast. Gnagerne rundt filosofihaugen er veldig glad i brunost og spiste seg gjennom plastikkposen (matposen min) og tok seg til rette men bare på brunosten. Tiltaket var å legge brunosten i matboksen min, den kommer musa ikke gjennom

Jeg sover altfor lenge, våknet 5.30 og det var 30min-60min for tidlig, så jeg sov videre og våknet 8.30. Men jeg sover så godt for tiden. Du skulle bare vært og kjenne følelsen når en legger seg ned.

Gjøken hørte jeg på vei ned til høgskolen. Det er en annen fugl som flyr og flakser masse med vingene og har en ganske spesiell låtutvikling i fuglesangen sin. Nå er jeg blitt vant til den men dere skulle hørt den også! Gulspurven ønsker meg godmorgen ved Komsa bebyggelsen.

Også plantene begynner å ligne noe; ved Høgskolen legger jeg merke til masse rødt, blåblæra er i gang. Hadde jeg vært sørpå er det meste kommet lengre, jeg har liksom forsovet med i forhold til årstiden jeg er vant med på denne tiden.

MEN

Det blir vanskelig å dra hjem å oppleve så mørke kvelder og at det er mørkt kl23!

Slavoj Zizek

Jeg leste nettopp dette esseyet. (Forfatteren er en av mine favoritter som jeg leser i 'Le Monde')

Denne artikkelen rettet tankene mot en rekke ting:

• Menneskerettigheter, hva skal fattige med det. Det tjener bare oss selv som dårlig samvittighet. Når rettighetene ikke kan brukes til noe, gjør du det samme som veldedige personer gjør med de gamle klærne sine. Du gir dem til de fattige

• Boken om Don Camillio, han hadde mange gode kamper med kommunisten i Italia etter andre verdenskrig 
• "Hvorfor skal vi ha utvikling?" Spør Johannes om dette, han har betraktet det på en måte flere burde gjøre ham etter

Lille Sprett

To ganger i løpet av kort tid - en kanin eller hare ligger gjemt og redd. Jeg kommer gående i de filosofiske innbringende og skvetter minst like mye når dette lille, søte men redde dyret farer opp og i skjul. Dette er Lille Sprett, kanskje så jeg moren hans i fjor, hun var raskere og fløy som vinden når jeg kom for nær. Men hun var lett å se for hun skiftet til hvit pels for tidlig

Den lille kanin er et symbol på frykt, og det er ikke til å komme forbi at rundt min vandringsvei ligger mange i skjul og søker dekning for mine tanker og handlinger. Jeg kan heller ikke varsle haren, jeg blir jo skrekkslagen en liten stund selv med tanke på at jeg var like ved å tråkke denne "såpeboblen" i hjel.

Det var derfor helt på sin plass å lese om kaninen i Selskinnet, og meditere litt omkring det. Der referes 1.joh 4.18: den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Hmm altså er min kjærlighet langtfra fullkommen, men noe er fullkomment (Decartes "ergo sum") og sant (Spinoza "uendelighetens synsvinkel"). Trenger mennesker å vinne over menneske slik Nietczhe antyder å bli overmenneske (men dette er også kilden til menneskelig undergang).

Jeg frykter ganske lite, utenom å tråkke ned kaniner. Jeg liker heller ikke å ringe i mobilen når jeg lett kan sende en sms

velvel filosofen har ikke (blitt) dusjet av på fire dager og går dit nå for å vaske av seg skitt og visdom (ånden førte ham ut i ødemarken...)

En ny dag

Det finnes ikke ord for deg og meg...

Ja brødre

Bortsett fra kanskje "brødre"... i alt, om ikke i blod

oj ojoj - jeg er SÅ hekta på Alvefolket. nei og nei og jeg som skal lese mot eksamen i naturfag. Nå har jeg lest 100 sider på to timer kanskje og jeg har lyst å gå tilbake til biblioteket å låne bind nr 4.

Noen betrakninger fra boka 'Selskinnet':

Alle barn kjenner såpeboblenes henmmelighet, får de eksisterer bare i nået. I det øyeblikk de brister, tilhører de fortiden. De er borte.

Mens vi (voksne) ser på en såpeboble, undrer vi oss over det umiddelbare ved den, den tynne, fine overflaten, den fullkomne helheten, regnbuefargene. Det er ikke vanskelig å la seg begeistre

Jo da - mors bok til meditasjon for sine barn kan virkelig gi gode glimt. Jeg tenker og forstår at denne teksten tolkes veldig forskjellig

Jeg følte jeg hadde forsovet meg i minst 10-11 timer dagen etterpå: men det viste kun å være 8 kvalitetstimer under åpen himmel oppå Komsatoppen. Det føltes lenger, fordi jeg syntes sola hadde flyttet seg UTROLIG langt, flere slike netter skal gjentas for været er godt NÅ. Det er dessuten fint å spise på steinhelleren min igjen!!

Facebook vs. andre nettsamfunn

I tider hvor alle har snakket UTROLIG mye om fjesboken, skal jeg skrive på får og mot forslag
Grunnen er at jeg har sittet og vært helt SPACE hekta i dag. Jeg har gått gjennom blogg-innleggene mine helt fra startet av - men det som arbeidstema å legge bilder (som allerede ligger i album) inn der det passer i historien. Det har vært en skikkelig ansiktsløfting fordi noe av det som jeg har skrevet for lenge siden har godt av å ha bilder så man skjønner hva jeg egentlig snakker om. Da jeg skrev hadde jeg ikke bildene, men de har jeg fått senere og jeg legger UTVALG, ikke rubbel og bit som andre gjør. Men noen ganger skrives rubbel og bit av ord inn i bloggen og da er det viktig å ikke glemme. Cabarete tiden er en typisk tid hvor jeg først har skrevet og så laget album for å vise hvordan jeg har hatt det. Nå har jeg altså koblet bilder fra albumet mot teksten (trikset er å gå inn selv å legge en kommentar på den oppføringen du fikk lyst å gjøre noe med, på forsiden i redigeringsmodus kan du så gå inn å "pusse opp". Dette var kort fortalt)
Facebook er genial på fjes hvor man tagger individene på bildene man legger inn og det setter individet i sentrum

1. Hvorfor begynte vi egentlig med å blogge feks på space? det er jo så tungvindt i forhold til fjesboka. Hvis jeg vil spre budskap må jeg jo gjøre det på fjesboka! Hvorfor?
2. Fordi man slipper å logge seg på messenger (som space er koblet mot). Messenger er det mange som har fått sperre for å bruke fordi det NETTOPP DUKKER OPP SÅ MANGE MAN IKKE KJENNER (men vil ikke dette bli et problem på fjesboka etter en tid også - var de ikke en gang venner de man hadde på messenger, en gang?). Mitt poeng og det er jeg helt enig i er at forsiden på fjesboka er fin for man ser hva "vennene" har gjort av oppdateringer uten å måtte starte et tilleggsprogram (som messenger er hvis man vil se om noen har oppdatert noe). Fjesboka vinner denne runden
3.  Følger jeg videre Fjesbokas logikk, dens strategi om at alt kan man legge igjen en kommentar på og når man gjør det så får vedkommende en mail for dette. I dag stanset jeg utbruddene fra fjesboka (link her), så nå vil det komme 75% mindre henvendelser. Jeg slipper å bli tressa og føle meg nødt til å gå inn å sjekke hver minste hendelse som trigger mine interesser på fjesboka. På messenger lyser det en liten stjerne når man gjør en oppdatering, dersom noen legger igjen en kommentar på bilde vil ikke jeg være i stand til å se dette på space-forsiden (for eksempel fant jeg en kommentar på et bilde i dag på et gammelt album). Fjesboka har en hendelses oversikt som antakelig kommer til å bli etterlignet av andre, denne er noe av det BESTE ved hele fjesboka, får dette gjør andre nysgjerrige.
4. Nysgjerrigheten er facebook største image. Den opprettholder nysgjerrigheten ved at man ser et fjes på en venns bilde og kan klikke seg direkte til til denne personen (men man må spørre om å bli venn hvis man skal se profilen dens). Men vent nå litt, man kan også se bilder hos noen man ikke trenger å være venn av, hvis man bare er venn av personen som er avbildet hos noen andre (disse andre behøver ikke du være venn med). Dette gir mange valgmuligheter og brukervennligheten er stor.
5. Alle disse rare og underfundige gruppene som blir laget da. Kanskje det er derfor det kommer så lite kjedebrev i mailkassa hvor (”send denne videre til ALLE du kjenner, ellers…”, denne form for påført kjedebrev har altså flyttet seg til Facebook, vær snill å la det ligge der)
6. MEN hva er svakheten, alle har noe man kan sette fingeren på? Hvor er linkingen mellom innleggene? Hvorfor kan man ikke gjøre gjenbruk av bilder? Hvis man har brukt et bilde i et album som man også vil bruke i et innlegg da, hehehehehehe da begynner det å ryke i hodet på facebook elskerne tenker jeg.
7. JEG ER IKKE FORNØYD MED DETTE PUNKTET, gjør noe med det NÅ.
   PONDUS
8. Bloggen, det finnes ikke noe blogg på Facebook, jeg tro mange skulle ønsket enda mer av disse to siste punktene i fjesboka.

Er det flere ting (og det er det helst sikkert av finurligheter på fjesboken), så gjør deg oppmerksom på dem

Oppsummeringen: hvor morsomt det enn er med facebook, husk på dette: har du ikke et liv som er av større verdi enn å slite ut hendene og sette av så mye tid foran datamaskinen? På viddene ville Henrik Ibsen sagt

Telt og Tall

Hvordan har jeg sovet det siste året?
140 overnattinger primært ute (25 i lavvo og rundt 100 i telt, pluss noen litt uortudokse)
94 overnattinger innendørs (kun to av disse har dyna blitt brukt)

En av mine beste venner har altså vært soveposen som har blitt brukt 230 kvelder fra 20.august06 til 11.juni07 (både inne og ute)

Når jeg regner litt mer på denne tiden så har jeg brukt 84kr/ dag i Alta (studieturene inkludert) i matutgifter
Boutgiftene er den morsomste lesningen for den kan jeg trekke gjennom hele studieåret og ligger da på et dagssnitt 42kr (faktisk 25 for mamma sponset husleia inne for 2mnd, "der lyt han ikkje fryse")

Oppsummert om det har lønt seg å bo slik?
Bevares ja hvis vi ser økonomisk på det, noen dager er slitsomme andre de enkleste i verden.

Jeg inne og det er de kaldeste månedene (jan-mars)

Dersom klimaforandringer fortsetter bør flere studenter vise sin protest ved å bo ute!

Motivet for å leve ute slik finnes ingen god mal for, fordi det finner man ettersom tiden går

Jeg kan telle frosne dager, men noen av de verste forfrysningene er de som råker når man er beskyttet og ikke lider noen ting. Nei gi meg sunne dager ute.

Videre fordypning vil det nok ikke være dumt å lese Zappfe, Ingstad...

Faktisk ville jeg ikke orket å gjennomføre dette studieåret om jeg hadde bodd annerledes

Lyst til å skryte

"17 må jeg ha vært da jeg fikk mitt første våpen" Erik Bye

Ikke at giganten skryter av dette men jeg våknet til telling og den forundelige måten å uttale tall på igjen.
Derfor teller jeg ting jeg har skrevet

• 31 dikt
• 50 sider (word.doc) med drømmer

Disse er det enklest jeg kan telle over, de er det håndfaste og enklest publiserende fra mitt matriale (dog er ikke hele drømmeloggen min noe som kan omsettes på nett, men det har vært lekkasjer av og til)

• Brevene har jeg kommet ut av kontroll med, emailene kan nok telles også

Hva har jeg lest?

• 57 bøker
• over 10tusen sider av ymse slag (tegneseriene er ikke inkludert)
• nært 200 timer med lydbokpreik (disneys eventyrkassetter er ikke inkludert)

Det handler mye om tall og statistikk, pga bacheloroppgaven og spørreundersøkelsen. Derfor tror jeg at jeg så gjennom noen andre ting med samme øyne hehe

hvad kan man at sie

Dette er andre natten jeg klarer å (for)sove meg til klokka 10. Men andre ord er våren god mot meg.

Komsatoppen fungerer fortsatt for øyeblikk og det er verdt å nevne, sola dukket såvidt under kl 23.45 for to netter siden.

Det er litt dumt at jeg ikke har klart å sette opp teltet der oppe et sted, men tiden er ikke helt moden. Jeg har heller ikke like gode grunner, alle forsvinner hver til sitt snart. Teltet, det nye står like ved skolen og bare SE hvordan jeg forsover meg. Det er rart for det å sove ute har jo vært en kvalitets vekkerklokke før. Skolearbeidet går seint videre. Der hvor det skal gjøres noe (på PCene) ligger også fallemmer for å bruke tiden ikke like nyttig.

Mai har hvert en produktiv tid, noe ettertiden vil kunne bevise.

Det blir TimeOut til høsten, bibelkurs i 10 uker på Hemsedal. De lette brikkene faller på plass.

De grove steinene har jeg ikke tenkt å flytte på (varsku)

Hvorfor reise fra solen når den viser seg hele dagen, håper jeg får avsluttet tiden riktig med vennene her oppe

Adiø mitt gamle telt

Noen korte ord, mine utedøgn etter påske blir avbrutt av hjemreise og bestefars begravelse

Jeg har for det meste holdt til i lavvo men satte opp mitt blåe telt kvelden 5.5

Så jeg har hatt noen netter på plassen denne gjengen her holdt til i fjor. Jeg gjør meg ikke like bemerket, dessuten er det langt enklere å bo ute nå enn i vintermånedene januar - mars

Det er riktig deilig å sovne inn for tiden, det er lyst. Lavvoen var veldig mørk de siste døgnene og atter som eit under nytt liv til døe gror.

Nå fær jeg hjem med masse stass, blant annet mitt blå telt

Jeg har kjøpt nytt som jeg skal teste ut på tur med Arild i neste uke

Snakker om Livets skole

Vel jeg har lyst å benevne lillesøsters attest:
Trampolinen er ikke noe leketøy for 80-tallsbarna, vi er for gamle! Men vi kan sprette tilbake på ryggen. Jeg skal være i forbønn for deg til den dagen du faller i tillit bakover (framover glemmer vi, som sagt)
Jeg husker en gang vi (hele den unge søskenflokken) hadde plukket en bøtte med blåbær og jeg stolt syklet tilbake med bøtta på håndtaket. Plustelig ble det full stopp i motbakken før låven, fordi skolissene hadde satt seg fast i kjede eller hva det nå var. Jeg prøver å passe på å ikke ødelegge endene på buksene mine, nå for tiden
Å stupe gjør man ikke alltid ustraffet når man hoppet med hodet først heller. Det er min erfaring
Jeg føler jeg tar noen store sjanser i blant, de ender med svært forskjellig resultat i forrige uke
Jeg tenkte å finne ut dagen jeg så ferdig "Six feet under" men klarte ikke å finne det i notatblokken, hadde jeg bare hatt den første dagboka så..  Poenget var utsagnet happy for jeg husker jeg så ut den serien ifjor og det var avsluttningen der som jeg ikke klarer å legge fra meg. Jeg skal ikke røpe slutten men du vil ikke finne maken, karakterene der spør seg virkelig om de er glade selv, eller om andre de har stått nær har det bra. Det er noe å tenke på det
Sitat

Livets skole

Selvutnevnt attest i Livets skole:

I løpet av uke 18, 2007 har Solfrid Sønsteby (født en deilig søndag seint i mai på 80tallet) lært blant annet dette:

• Ikke prøv å sprett på magen på trampoline
• Ikke sykle med kjole
• Ikke stol på plastikkbestikk
• Ikke stup med linser
• Noen sjanser må man bare ta- Forbønn hjelper

Dette er i samsvar med Livets skoles nåværende verdiutsagn:
"Be young, be foolish, but be happy!"

1.mai

La meg fortelle om en stor opplevelse:
Jeg har feiret min første reelle 1.mai
Er det en grunn til at vi har rødt i flagget så skal det være pga 1.mai – arbeidernes dag. Klassekampen hadde hele 5 appeller for denne dagen. Den ene hjalp meg til å forstå, huske på at jeg ALDRI skal ta på meg russeklærne mine igjen. I dag er startskuddet for en av de mest vanvittige feiringer i vesten. Det at de fleste våkner fyllesyke og uten forstand for hvorfor de egentlig kan det (de FÅR jo en ekstra fridag), er et syk sykt tegn. Egentlig håpte jeg å bruke tiden på å fly paraglider men vinden ville meg noe helt annet idag... leser videre

Kapitalismen er det utsatte målet, hele tiden når man leser Klassekampen: og 1.mai var det så mange forskjellige måter det ble gjort på, at jeg rett og slett ble imponert. Direkte slagord var det få av, unntaket var Kapital er bare størknet svette. Kapital er langt fra noe levende, jeg kan ikke annet en å hente fram glansbilde av min kjære far: Han er levende så det holde når han arbeider, så svetten omkranser hele hans kobberrygg i gull. Hvilken kontrast det er til dannede franskmenn med parykker og sminke som du fortjener, for et bourgeoisiet.

Den som arbeider skal ikke være flau over å lukte av selve livet, for slik blir retten til lediggang som de rike og u-arbeidende har, gjort til latter. Det lukter i grunn bål (endelig fyrt bål for første gang i år) og helvete av meg, men jeg er stolt, for i dag har jeg arbeidet og lest så det monner.
Mange paralleller blir hentet fram fra 1800-tallet, det som var aktuelt den gang kommer på nytt under dagens søkelys

Noe av det merkeligste er forsiden på Klassekampen som fokuserer på vårt multietniske samfunn. Den første i familien med utdanning står det om på forsiden, og det gleder meg voldsomt for jeg har nettopp lest ut en bok om en annen muslim og hans vei mot et nytt liv i Norge (takk for tipset Solfrid). Med tanke på alle de andre STERKE sakene som kunne ha fått plass på forsiden, var det å velge dette totalt sett, rett og slett et under av en avis.

Det er 20 år siden Bruntlandrapportenen, og på bakerste side avsluttes festavisen med prologen: VÅR ENESTE HIMMEL
Blå er vår eneste himmel
Grønn er vår eneste jord
Her er vår eneste fremtid,
nå setter vi våre spor
(men ingenting har skjedd på 20 år)

Dette fikk meg til og tenkte på at partiet RØDT må til for å få fram GHB. Fra den dag av trenger vi ikke lenger noe norsk flagg som vaier i vind på 1.mai. Når vi husker så mye annet BULLSHIT er det som jeg har skrevet først, utrolig at dagen i dag bare blir en oppvask-dag og ikke en kampdag.

Denne 1.mai har jeg lest en hel avis som VIL meg noe.

Nyhetene på tv og nett vil ingenting, bare vise meg at:

"uff det var jo trist at det og det skjedde ute i verden, og så var det sporten, er det noe festlig å følge med på tro før jeg legger meg?"
'In my dreams'

Leve revolusjonen! Halleluja for 1.mai

Fine tekster

Mew Lyrics	U2 Lyrics	Depeche Mode Lyrics

Ny aperitiff?

I nøden eller når noe er like ved å gå ut på dato finner man nye smaker

PRØV potetsalat og gulerot!

Det var absolutt en rar kombinasjon men jegfalt pladask for den. Uti fra RISK regelen er det en dødsynd å kaste mat og jeg i dette tilfelle var det noen gulerøtter som ikke lenger var helt prima. Men da er det ikke verre enn å skrape av gugge.

Men igjen blir jeg stadig imponert over hva vi kan bruke grøn mat til. Tenk at gulerota i grunn er bedre enn potetgullet å dyppe i potetsalalaten.

Bøker må skrives om for det er jo en kjent sak at poteten kan brukes til alt

Men gulerota, hva er det den ikke kan brukes til?

Oversvømmelse

Jeg gikk og gikk i dag og leste. Dagene blir så avstumpet når jeg setter meg ved en datamaskin. I dag ville jeg gå fra alle mine (hva det måtte være), nyte solen og lese en bok. Når enden nærmerer seg på samme måte som i Cabarete, hadde jeg kun igjen Bibelen. Jeg las hele 31km, nei kapitler i Nye Testamente (følger jeg 100dagersplanen videre er NT utlest innen 27 dager).

Jeg gikk 15km og det kjenner man på asfalten. Det var en veldig fin tur hvor ingenting var planlagt og takk for det.

Men hva gjør man når de tre L-er bortforkommer?

Ludvigs - Lavvu - Lavvann

Tilbake ved Komsa finner jeg lavvoen halvfull med vann, o salige stund uten like, men han lever han lever ennu (intet av verdig ble vått).

Enda mer gåing måtte til ned til høgskolen og gjett hva jeg finner?

De tyske studentene som hadde tilholdsted hos oss før påsken har lagt natten tilrette for meg. Thomas, han jeg ble mest kjent med hadde laget et "telt" og gjett hvem som kommer til å ta det i bruk???

Om en hadde vist ved starten på en dag at den skulle bli så lang hadde man nok snudd før. Men som Johannes sier det: "det er hardt, MEN det er gøy". Hvis man er seg til overraskelser kan man fort finne overraskeler også.

Enda en bok på samvittigheten

Hva skal jeg si om den siste boken jeg nett har lest?

Jeg fant ut det kunne bli et dikt (3 måneder siden mitt siste dikt)

På oppfordring fra Solfrid er jeg som henne bruker på dikt.no

Her er altså mitt siste verk

Dette har minstesyster mi lagt inn

HViS du som leser lurer på hvorfor jeg ikke har lagt inn flere dikt på dette nettstedet er svaret lett

Jeg ser ingen vits i å legge ut gamle dikt, DE ligger i mitt dokument over min dikting og er fortid

Å finne en link til å formidle noe. Avsluttningen på boka var grunnlaget, med refering fra en sterk drøm.

Dette var anledningen

"E på gang"

For å hoppe over til noe helt annet så jeg endelig ”Kill Buljo” igår sammen med Johannes og Thea, det ga en masse latter som seg hur og bur i de latterlige omgivelsene som ble brukt fra andre kjente filmer og masse underbukse humor. Det er filmet en masse scener fra Alta (sentrum) og brukt et lass av komiske replikker ”Jumpa, jeg bruker ikke truse!” sier den kvinnelige helten langt uti ”Ka? kor glemsk du e” sier samehelten. Denne filmen samler massevis av biler utenfor kinoen og jeg lurer litt på om filmen gikk for siste gang (nei det var det vist ikke men det virket slik), det var kjempegøy å se den og være blant en mengde. Vanligvis ser jeg jo filmer på filmklubben og da er salen mye mindre befolka. Men som Forsvar ville jeg ikke vært foruten disse filmene.

Det er rundt en måned siden sist nordlys opplevelse og jammen slo ikke dette til etter en kinokveld igjen. Himmelen var klar og blå (vanligvis dekket av skyer og snø/sludd), og nordlyset dukket fram ved Komsa, selvsagt måtte jeg ta en kveldstur til Komsatoppen og der vekket jeg til live melodien ”Snow brigade” av Mew, vinden stilnet og nordlyset viste seg fra vest der Venus skinner så sterkt for tiden. Det var langt fra kaldt og jeg akte på rumpebrett ned noen steder

Jeg er på gang igjen, jeg sov ute i frisk luft igjen i lavvoen til Ludvig. Men først så jeg på dvd-film – Darwins mareritt, en film som jeg så først på filmklubben. Det er en dokumentar som viser urettferdighet og ”utvikling på sitt beste”. Det er ikke hver gang jeg sover til klokka 10 lenger men jeg gjorde det i natt, men jeg la meg kl02.

Filosofi til veiledning ++

Fordypningsklassen skulle hver og en å ha skrevet opp sin veilederfilosofi, til det brukte jeg noen notater fra Spinoza. Jeg las det opp for noen få oppmøtte i går, utdrag fra første del følger:
Veilederfilosofi
Veiledning i friluftsliv har naturen som arena.
Jeg vil at mennesket skal forandre / endre seg. Slik at de kan bryte med utviklingen og tenke på andre premisser enn de pengemakta stiller. Friluftslivet er en smak på en tilstand som anvendes nå og da.
Dikteren sier: Jeg innser hva som er riktig og bifaller det, men gjør det motsatte. For menneskene beveges snarere av ukritiske meninger enn av sanne begrunnelser. Det finnes ikke skoler for sånt, men livet som bærer inn i fremtiden.
Dypere mål
Skal jeg virkelig si hva jeg vil med min veiledning støtter jeg meg på filosofen Spinoza i resten av min veilederfilosofi. Hegel uttalte at tenkning har stilt seg selv på spinozismens standpunkt; det er begynnelsen for enhver filosofering.
Stikkordet om jeg skal nevne ett blir å få menneskene til å endre sitt syn på erkjennelsen av verden. Alle trenger en gudserkjennelse og for Spinoza var dette naturen, Gud er alt som ikke er legemet ditt. Alt er i Gud og begripes ved Gud, og videre følger at vi av denne erkjennelsen kan avlede mange ulike ting som vi erkjenner på en sann (adekvat) måte.
Ute i naturen var ingenting kunstig i tidligere tider.
Vår kultur beveger seg vekk fra det naturlige.
Vi har beveget oss vekk fra gleden fordi vår handlekraft minskes av begjær som svært sjelden fører noe godt med seg (for andre). Vi mangler forståelse og fornuft som er til for en dyp og nødvendig erkjennelse.
Spinoza sluttet seg inn i min livsfilosofi siden snøhuleturen for jeg ble syk og leste ut ”Etikk – bevist på en geometrisk vis”. Kan jeg dele mitt dypere mål er det et gode
Formidling i og gjennom friluftslivet
Naturen er det jeg vil formidle, kort sagt formidler vi Gud gjennom friluftslivet. Verdien av naturen er alt for menneskeheten på vår planet, jordkloden: Grønn jord, klart vann og blå himmel (Faarlund). Hvor har utviklingen brakt oss hen?
Villfarelse består i en mangel av erkjennelse der eksempel menneskene narrer seg selv ved at de mener at de er frie, og denne antakelsen beror bare på det at de er bevisste sine handlinger, men uvitende om de årsakene som disse bestemmes av. Deres ide om frihet er altså den at de ikke kjenner noen årsak til handlingene sine…
Dette vil man kunne forstå når enn er i naturen som vi er avhengig i, mens vår kultur og sivilisasjon har gjort seg avhengig av en kultur som bestemmes av noen andre enn Gud…
Et menneske som blir dominert av følelsene sine, rår ikke over seg selv, men er underlagt skjebnen, i hvis makt han til de grader er at han ofte er tvunget til å følge det som er dårligst for ham selv, selv om han ser hva som er best. Hadde vi virkelig kunne se og hatt andre holdninger til naturen ville/kunne vår atferd mot naturen (og andre) vært annerledes. Så fikk skjebnen inntreffe når den finner det for godt.
Hva skal de du veileder ha med seg videre fra din veiledning?Ut fra punktene ovenfor er jeg kritisk til dette å kun fokusere på at deltagerne skal få en positiv opplevelse. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte (Forkynneren 1,18).
Kunnskap, om sin eksistens ville være flott, for dermed å forstå møte med naturen som vi ikke kan finne noen dør utgang av. Her må vi leve og gleden finnes.
Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
til de mennesker han synes om.
Men syndere gir han strevet
med å samle og sanke,
og siden må de gi alt sammen
til dem som Gud synes om.
Også dette er tomhet, jag etter vind Forkynneren 2,26 (i denne boken i Bibelen, nevnes det ti ganger om tomhet som er dette jaget etter en vind)
Jo mer vi ledes av fornuften, desto mer prøver vi å være uavhengig av håp, å fri oss fra frykt, beherske lykken så langt vi kan og la våre handlinger bestemmes av fornuftens sikre råd.
Den som lever etter fornuftens ledelse ønsker det gode han ønsker for seg selv også for andre. Og derfor vil hans egen streben etter å gjøre godt understøttes når han ser noen gjøre godt mot et annet menneske… SLUTT på del om Veilederfilosofi - verre var det å finne ut hvordan, derfor utelater jeg dette
Jeg ble fortalt/gjort oppmerksom på at Faarlund bør jeg lese mer av for han har/hadde en dyp mening med sin veiledning og fikk det til 
 
Siden samme dag las jeg kapittel 2 i Kolloserbrevet på bibelen.no og litt etterpå hadde jeg skrevet inn koranen.no. Hm dessverre foreligger ikke hele koranen på norsk, kun de 100 første versene.
Der søkte jeg på erkjennelse og fant at ”islam kan gi Eksistensiell erkjennelse om livets mening og historiens hensikt. Og hjelp til å koble kunnskap og visdom, tanke og norm - noe vestlige samfunn kan trenge”. For å ikke skape oppstandelse hos de som eventuelt synes dette er provoserende påstått at vi i vesten mangler noe så ble det påpekt at vi hadde administrasjon og demokrati. Alt henger ikke like godt på greip å formidle, men man bør lese for å finne erkjennelse.

Tung bør

Sekker kan være tunge, tunge å bære for ryggen

MEN

Ingenting er tyngre enn å bære på et stort nøkkelknipe.

Hvor deilig det er å ha to nøkler mindre på knippe

Jeg glemte sansen min hjemme og mor sendte feil sanse til meg. MEN det gjør i grunn ingenting.

Det er tegn på at det er bedre å ha små flater for å skrive store ting om, istedenfor store flater som ikke dekker noen begivenheter.

Det er tyngre å bære vakuum enn gleder.

Overstått

Det er i grunn morsomt hvordan jeg har fått hilsener med vel overstått. Hallo? det er da vel ikke så vanskelig å overstå bursdagen sin, eller? Har alderen noe å si, ja bevares jeg er jo fortsatt ung men 26. Det verste er vel at jeg GLEMTE å feire navnedagen min 26.mars for mitt Gabriel navn. Det var jo ikke bra å glemme sånne ting, men det er hektiske dager. Spørreundersøkelsen jeg planla i bachloroppgaven min fungerer ikke på nett og det ser ut til å bli litt av et arbeid å komme i land med den skuta.

Men først og fremst har jeg overstått utvasken på hybelen min på Komsa. Det føltes veldig bra da jeg skrev under leverte nøklene og spankulerte ned til Høgskolen. TRE måneder med inne-liv er over, leve friheten ute. Jeg har vel i grunn ikke klart å innstille meg på å bo inne fordi du får så mange fasiliteter og lene deg tilbake på. DET GODE LIV, det er det enkle. Faktisk har jeg ikke trent i hallen siden uke2. Jeg har jo vært så vant med å ha ting og stell i skapene på høgskolen. Det er rart hvordan man våkner opp til en ny dag, det ser ikke bra ut på rommet og noen timer senere er alle ting vekk og blitt vasket rent. Johannes er på tur så jeg har flyttet ting over i boden og rommet hans. POENGET var å komme seg ut av hulen jeg ikke lenger ville være i. Neste prosjekt er å rydde litt på dette rommet, klargjøre det jeg skal ta med hjem og det er en del, som runebommen. Snufs, idag skal jeg ha et foredrag for tyske studenter om samiske tradisjoner der jeg viser fra runebommen min mens to andre viser andre ting ved den samisk kulturen. Jeg kan telle rundt 5 ganger på Komsatoppen og joikestunder disse tre måneder. Nå smelter og våres det ute, nordlyset glimter med sitt fravær. Komsatoppen er ikke lenger kvit og fin, den gjør seg klar kler av seg for våren. Ikke siden februar har snøen vært at den kvalitet man ønsker å gå rundt i på ski, lek, basing... SE TREET var dekket av sne, men det er lenge siden.

Tre måneder er overstått, nye dager i et nytt år har startet. Om noen dager drar jeg hjem til påske og budskapet om Jesus som sier det er fullbrakt. Så gjenstår dager bare hindret av bachloroppgaven, til å gjøre hva jeg har lest og tenkt å gjøre og erfare færre elendige ting. Jeg har sagt det til mamma som på nytt er redd for hvordan gutten hennes skal klare deg ute: "Mor det var da jeg var innendørs du skulle vært bekymret for meg!" Mamma liker vi jo ikke å bekymre og vi sier skremmende ting etter at det er over, thats life.

Tilbake til skolesakene

Snakker om Vanskelig Å Forstå

Jeg vil si noe om mitt forhold til å forstå noe - jeg hater måker. Jeg har en ganske utrolig flink fetter som har hjulpet meg å lage et spørreskjema til bruk på min bachloroppgave. Igår spurte jeg om hjelp igjen da jeg var på felgen iforhold til en annen oppgave som han kunne hjelpe meg med (noe i samme lest som forrige). OG der startet vårt problem, han forstod ikke hva jeg mente idag, selv om jeg trodde vi gjorde det (det er snakk om programmering hvis jeg alt har glemt å skrive det). Hatsverk er virkelig lastverk, men jeg var nærmere desperat igår og forklarte meg ikke godt nok. Trond Asle, min fetter i programmeringsånden, skrev og skrev og viste fram noe. Så begynte jeg å si slik og slik, han rettet, så kommenterte jeg enda mer, og slik fortsatte det til denne uforglemmelige kommentaren kom idag:
"NÅ ER JEG LITT I MINUS"
og ikke lenge etterpå igjen
"NEI NÅ ER JEG I MINUS"
Så slo vi begge av datamaskinen og det var nok ganske lurt for å tenke litt mer på oppgaven. Jeg syns det var slik en UTROLIG kommentar. Vanligvis ler jeg av måten noen sier noe på, men dette er blant de første gangene jeg har ledd slik av det skrevende ord. Jeg forsto at jeg ikke gjorde meg forstått og muligens motsatt også. Er det da begripelig å forstå noe som helst? NEI da må noe gjøres og det er å kutte rimelig raskt ut en stund.
Heller ikke den kjøkkenansatte fikk med seg at jeg sa to middager i dag, og vi utvekslet begge litt irritasjon. Jeg over at hun ikke hørte hva jeg sa eller at jeg irriterte meg over at jeg ikke snakket høyt nok. HUN fordi jeg tok og klippet selv disse to klippene på matkupongen min, derfor var hun litt i tvil om jeg virkelig sa to, nei jeg mener da hun skulle lagde den andre porsjonen om jeg virkelig hadde klippet to klipp. Jeg har tidligere også klippet på matkupongen min selv, mens de lager dagens middag til meg men jeg har aldri (selv om jeg har tenkt tanken noen ganger) fusket, ei heller i dag!
Du Ingrid kusine, at det er vanskelig å forstå skal være sikkert (hennes sitat jeg bygger på). Hvis noen skjønner tullet mitt så blir dette noe i nærheten av spørsmålskua jeg beskrev i en mail for mange år siden. Når jeg sier navnet ditt to ganger er det fordi du gjør meg imponert. "Nei og nei" sier jeg når ting går galt (det er noe søstrene mine ikke liker at jeg sier (de forstår sikkert hva jeg mener, men jeg utleder det ikke dyper akkurat her, som sagt vanskelig nok)).
Men i morgen håper jeg at forståelsen vender tilbake med kraft og visdom, så jeg ikke gjør folk irriterte, men finner de nødvendige løsninger.
Det er et hardt liv, iblant, bare det er litt gøy
Sitat

Vanskelig Å Forstå

Det er mye som er vanskelig å forstå. Kan selvfølgelig ikke ramse opp alt her og nå, akkurat DET burde ikke være så vanskelig å forstå. Men jeg vil akkurat idag ta opp en spesiell ting som jeg aldri blir klok på. Siden vi nå allerede har beveget oss inn i ord og uttrykkenes verden. 

Det jeg ikke kan forstå er når noen sier: Du Ingrid, du Ingrid. (Folk som sier dette oftest,og burde føle seg truffet av dette,er f.eks: Roar, Torild, Idar og farfar!) Alle sier det på forskjellig måter, hvilket gjør det komplett umulig å tolke. Jeg vil idag derfor overbruke uttrykket/kommentaren(med selvfølgelig andre sine navn enn mitt eget) i håp om at jeg da vil få en forståelse av dette. Eller så finnes det kanskje noen der ute som føler seg kallet til å forklare litt om tonefallsbruk og betydning av en slik kommentar!?Kanskje det finnes en fasitt?En bruksanvisning? Og er det aldersgrense på å bruke det? Lurer nemlig på om jeg er for ung til å anvende dette uttrykket. Det finner jeg vel fort ut i løpet av dagen når jeg overdriver bruken. Skal bl.a på et jobbintervju idag, så da kan det jo bli et interessant utfall. Kanskje jeg virker litt eldre enn det jeg er? Kan jo komme godt med ettersom jeg er ekstremt mye yngre enn de andre kandidatene...

Og så vil jeg få spørre om helt til slutt: HVEM VAR DET SOM BESTILTE SNØ?????? Det var jo ikke akkurat helt med i vårplanene.. JAJA!Du snø, du snø.. Men like blid!!

Dagens visdomsord:

"Den som har begge beina på jorda, kommer ikke av flekken!" -Jon Åge Bringsværd-

 Ha en uforglemmelig dag!

Uke-syk

En uke i sykdommens tegn går mot slutten. Rett etter at forrige blogg var skrevet, kom varme og kulde som varsler gjennom kroppen.

Jeg har ligget og ligget og fått med meg det meste av tvsporten. Det var ikke det jeg skulle bruke denne uka til. Jeg har hostet og hostet og tømt noen liter med solbærsaft. Jeg ergrer meg for jeg kunne ha vært til bedre selskap for andre. Jeg har ikke kjøpt mat i det hele tatt, så nå tar jeg tursekken fatt imorgen. Denne uka har jeg lest en masse i Spinozas Etikk. Dog og endelig får jeg lest og kan sie ting eller føle mer konkret hva filosofen hadde til hensikt med sitt syn på glede,sorg og begjær. Det er lesing som går mot slutten der og faktisk så har uka ikke vært bortkastet. Jeg har sett "En ubehagelig sannhet" også og går vel mer eller mindre og tenker konstant på klima-tematikk og/eller følelser. Det er i grunn en ganske syk bok Spinoza laget gjennom livet sitt, den er proppet med beviser, anmerkninger og følgesetninger som brukes på nytt for å understreke bevise andre ting igjen. Det er en orginal bok og jeg hadde det ganske rart da følelsene for alvor ble tema. Jeg så for meg noen av mine egne  følelser og ser at jeg taklet noen av dem på en ganske god måte. For å være fri skal man høre på fornuften. Jeg kommer nok til å lese denne boka flere ganger men først pløyde jeg gjennom stoffet første gang pga sykdom.

Jeg har tre skoledager til neste uek med fullt vinterbiologi program, heldigvis gikk jeg ikke glipp at noe skole-relatert, men noe skole-jobbing ble det jo heller lite av også.

Takk til Thea og Johannes som har sett mest til det syke individet i fellesrommet og gitt ham mange middager. Lykken får stå den kjekke bi i tider som skal komme.

Snøhuletur

Da har jeg endelig hatt noen netter ute, de første siden 8.januar (da hadde d gått en måned igjen siden siste døgn ute). Det har altså ikke blitt vanlig lenger for denne kroppen å ligge ute - jeg lå to netter i en kantgrop. Vi lagde en bra kuppelgrop og ble først ferdige av gruppene i klassen som henholdsvis lagde snøhule og igloer. Begynner å bli lei av å skrive at jeg fryser på beina for det ble mye av de ordene i dagboka mi. Jeg har elendige føtter når blodgjennomstrømmingen slakker på kvelden da det er lurt å legge seg. Men jeg drømte noe, ergo hadde jeg ihvertfall sovet noe. De andre gangene jeg frøs var igår på vei tilbake i kraftig vind. Område mellom våttekant og goretexen på venstre hånd kommer jeg til å kjenne en stund. Men ellers følte jeg meg rask og fin etter 3dagersturen. I dag er jeg litt betenkt for det virker som d er like før noe sykdom slår til igjen. Altså er det værste å dra hjem. Imponerende hvordan de fikk opp disse igloene.
PS: som sagt er dagboka funnet igjen, merk dere det. Leve blyant/penn og papir! 

Miljøklubb

Hva skal man gjøre? nekt deg å ingenting gjøreEt av tiltakene er Miljøklubb; jeg, Jens og Johannes.Vi har hatt to møter og jeg lurer på om de tre grunnleggere mistet litt av piffen etter forrige møte? For å komme noe sted må man være konstruktiv. I går følte hadde jeg forberedt meg godt. Vi har skaffet dokumentaren "Darwins mareritt". Et skudd i baugen for globaliseringens krefter, den viser noe som støtter min største filosofi for tiden. Det er en meget bra dokumentar, men da vi skulle se den i går ville ikke dvdspiller gjøre jobben sin. Stol aldri 100% på noen altså.
Min hovedfilosofi i disse tider er: "Make food, not money". Må dette være vår generasjons budskap. "Make love, not war" er noe alle en gang har hørt om og man føler at det er lenge siden hippiene. Hvorfor det? Jo fordi vi ikke har noe i vår tid som binder oss sammen, vi har ikke funnet noe samfunnsprosjekt siden 80-tallet. Det er vår plikt å gjøre noe. Det var forresten lillesøster som satte de fansi-ordene sammen. Grunnen var positivisme etter sjølbergingsturen. Det mest radikale vi kan gjøre er å konkretisere kjærligheten i et globalt perspektiv.
Vis det skal være noen vits å bringe livet videre sett fra en fysisk vinkel må fremtidens barn ha noe å leve av. ERNÆRING. Leste i litt igjen i Forkynneren og der står det mye. Kap2.24: Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke. Les Forkynneren og ikke jag etter vind for det er tomhet. Dokumentaren viste at lykken ikke er penger
Klimaendringene kom vi forresten i forkjøpet men noen dager før FNs klimarapport ble offentliggjort for vi hadde hadde første møte 28.jan. I går ble det ikke så mye pga nevnte ovenfor. Vi har vel egentlig ikke gjort særlig mye. men jeg har sakte men sikkert begynt å skrive, litt for litt og helst MER OG MER.

Nå har jeg også startet en gruppeside for Miljøgruppa (Miljøklubb hørtes litt for fint ut mente johannes etter møte 19.feb)

TIPS

Lasse Gjertsen - Mange taler jeg har gått glipp av ergo

Chaplins tale i "Diktatoren"

Forkynneren - hva er visdom?

Menneskets barn - årets artikkel

OG IKKE MINST - spør over alt når du har mistet noe; endelig spurte jeg om de hadde funnet en dagbok på Høgskolen og jammen hadde den ligget i varetekt hos informasjonsdama helt siden jul. Hvorfor hadde jeg ikke spurt før?

Han en bok å skrive tankene ned I

Bergpreken - verdens mest betydningsfulle tale

Etter sola kommer månen - og en REV

For en vanvittig start på uka det har vært. Jeg har kommet et stykke videre med bachloroppgaven min gjennom veiledning på mandag. Da så jeg sola skikkelig første gang i år her nord.

Denne dagen fikk jeg også med meg nordlyset så det riktig glødet min sjel. Det er jo sola (paradoksalt) som leker med oss gjennom nordlys-fenomenet. Komsatoppen er mitt Halddi, for når nordlyset lyser slik så virker det som om det alltid dreier seg over meg. Det føltes ut som noen dyppet penselen og at fargen sprer seg på det vise vi alle har opplevd og vært begeistret over når vi selv har malt som barn. Naturens kunst er underfundig, mens jeg er svak. Da kan joikingen være en trøst?

Jeg har tittet så mange kvelder ut, jeg sier at jeg er månesyk (månen er snart hel). Blitt litt kurert nå for også på tirsdag gikk jeg til topps, da med ski men uten runebommen. Begge kveldene gjorde jeg min egen greie og gikk glipp av billijard med alle på gangen min, neste gang var det en tur i alpinbakken. Derfor sto jeg på ski nedfra Komsa og det gikk greit klokka 22 deromkring. Etter en nydelig sving i mine øyne ser jeg en rev! Reven gjorde også store øyne og legger på sprang over en liten haug, jeg tråkker litt opp for å se litt nærmere på denne skikkelsen jeg holdt jo på å falle og er nysserig. Vi oppretter en kontakt og jeg står stille og beundret skapningen kanskje og så skjer rollebyttet: Jeg vil jo ned igjen og la reven være i fred, men reven følger etter. Så nå har jeg opplevd å bli forfulgt av en rev, det opplevdes ikke truende. Langt verre var det i 2002 da fjellvåker ble sinte og svevde over meg i beste ronja-røverdatter stil. Denne reven var mest nysgjerrig og gikk nesten rundt meg da jeg ringte Johannes og fortalte den snodige hendelse. Den oppga forfølgelsen da jeg kom ned til lysløypa.

Jeg ble ganske paff da jeg fant at en folkehøgskole har en linje med paragliding. I dag la jeg fram min prosjektskisse og jeg begynner å se en problemstilling, og som de sier: med det fjerde (omskriving) skal det skje.

Det skjer altså masse i positive baner og i dag fikk jeg også sagt opp doubletten min på Komsa 18A. Dette sikrer meg en mer våken tilværelse etter påskeferien. Jeg klarer ikke å stå opp tidlig lenger i inne-tilværelsen. Dagen fremover går i mer og mer i rett retning, selv om det riper seg til noen steder.

Forsovelse

En ting jeg ikke svaner definitivt ved sove inne er at jeg forsover meg. Det skjedde svært sjeldent ute i kveldsmørkret.

I dag for eksempel gikk jeg glipp av to henvendelser fordi jeg sov lenge og vaset rundt i morgenkåpen, og gikk glipp av noen beskjeder på mobilen. Tenk to uker har gått uten noe skolelærdom, kun annen lærdom eller kanskje bedre å si visdom. For jeg føler meg litt mer vis kontra å unnlate meg ting (som jeg gjør men ikke alltid).

Hvis jeg ikke hadde skrevet litt for hver dag i sansen ville jeg ikke trodd at hverdagene er i stand til å fly så fort, eller la seg sove så lenge gjennom

Om to måneder nærmer påskeferien seg og da er jeg vis på at jeg flytter ut. Punktum!
Da skal jeg enten være fornøyd eller misfornøyd

Nåla i høystakken

Den berømt nåla

Jeg fant jeg fant. Ja men hva fant du? Slutten på en ambivalent uke eller noe i den duren. Tider skal komme tider skal gå, men filosofihaugen består. På fredag kom varsel om å bli med i alpinløypa 30min før bussen gikk dit hen. Det var godt å slippe unna datans makt og hive seg i kast nedover hard og bløt snø. Den eneste ripen i barken var at da jeg sto utenfor Komsa etter ent eventyr manglet det noe, hele nøkkelklippet var søkk vekk.

Det gikk en dag og så på søndag dro jeg tilbake for å søke. Johannes fikk rett i det siste han hadde sagt til meg; det ordner seg for en pilegrim. Det er noe magisk ved de ordene, for meg mye sterke enn ”may the force be with you”, ”he is the one”  eller ”my prrrrrrrecious”. Jeg tryna skikkelig rett ved heisen etter en nedfart, men i neste fin-søk fant jeg dem. Det hadde snødd dagen før. Jeg kjørte der jeg husket det ble noe klabb og babb. Utafor løypa var det noe som vakte interesse og det var førstehjelpspakka jeg har i nøkkelklippet mitt. En centimeter stakk opp og reddet dagen, nålen i høystakken var funnet, til høye odds. Ingen hadde sett eller funnet noe i løypene, men hva gjør nå vel det.

Det er pussig at jeg litt i forveien hadde skrevet til noen at jeg savner litt kulde, og det fikk jeg i to utlåste netter inne i boden. Men det var langtfra kaldt. Har meldte meg inn i SOS Rasisme så nå må jeg huske på å være antirasist. Kom oss endelig opp på Komsatoppen igjen for årets første joik eller direkte tale til naturen

En stusslig kropp

Første dag med ballspill, og fysisk aktivitet som en del av undervisningen på skolen. Årets oppussings-prosjekt, dog ikke like ille som i "Løvenes Konge". Det ser ut som jeg kutter ut faget Bevegelseslære, helt ute er Idrett og samfunn. Det ville rett og slett ikke gå opp å kombinere tre studier (Fordypning friluftsliv, Natur i Nord og nå Idrett (som en fortsettelse fra Cabarete)).

Så det er mye og takle for et individ, anelse for mye?

Har begynt å pusle med et puslespill (som viste seg å være 2 in one). Overraskelser kommer som alltids ved å kjøpe noe på loppemarked, men det blir bare spennende å se hvor mange biter som mangler til slutt. Jeg kan jo ikke hekle så mye som jeg gjorde i høst, men pusling av et og annet slag ligger til min natur (tror jeg)

Jeg føler meg sliten i ryggen

Lesingen har startet igjen

MEN jeg lengter slik etter dagboka min, hvor kan den ha gjort av seg. Inntil da vil det kanskje falle flere ord på blogg

Olav med navn til besvær for noen

Det ble hevdet at fordypningsklassen (11.januar), har tyngepunkt mellom to verdier:
Å lære ←→ Å ha det sosialt / bra sammen
Dette fikk meg til å gruble videre over hvorfor jeg prøver å holde tritt med tre studier.
Hvorfor? Hvor ligger egentlig mitt tyngepunkt.
TIL Solfrid anbefaler jeg SKI og ALTA, ihvertfall det siste hvis en god vinter skal oppleves Jeg leser om et hav av tid!!!!!!!! An ocean of time

Før og etter nyttår

Jeg er litt oppgitt over en hals som fortsatte en dårlig hoste trend. Jeg våknet en kveld før jul var det vel og trodde jeg skulle miste pusten fullstendig. Forferdelig følelse av at altfor lite luft kommer inn. I tillegg ville noe inni meg spy og opp, men det var adgang stengt den veien. Det hadde jo vært fint det, å spy, gjort ett eller annet man har gjort før. Nok om det, det var uhyggelig. Jeg har drukket en del hostemikstur og det har virket sagt men sikkert.

Tonje Steinsland (TV2) møtte Søster Anne-Lise og intervjuet vist 28.desember hadde noe som minnet om "slikt" jeg opplevde sjølbergingsturen. Kongen vår hadde en tale med noen stikkord blant annet om å løfte i flokk.

Den første uka 2007 for betegne seg som noe ikke gjøre igjen: TVen lokket meg i timevis, ikke en bok lest, litt utslått igjen, manglet appetitt...

Pga min dårlige helse i jula og med tanke på alle studietimene som ligger foran så, så blir det komsa-hybel på meg i vintermånedene. Det ser altså ut til at jeg gjør stikk motsatt av lavvolivet til Cabarete-jentene gjorde i fjor. Har klart meg uten noe fast fram til nå og tar fri fra soveposen ute i min. 2månder max. tre. Etter påske må tiden nytes for ALT den er verdt, overalt.

OBS: kom å besøk meg i Alta mens dere har mulighet til å overnatte inne