Desember advent

Siden 12.desember har jeg reist, reist til nye steder annenhver dag - aurland, bergen, trondheim, noresund, valdres! Nå er jeg tilbake igjen og klar for det neste: jula heime og nyttår i sverige
Adventskalenderen min "der ingen skulle tru at nokon kunne bu" går mot slutten, men STREK kom i posten og var formet som en julekalender som starter der advent tar slutt.
Det er ingen slutt bare fortsettelse eller som Odd Nordstoga synger "vidare vidare min song"
La det nye skje!
overalt

Fredspris-sermonien

"Om kvelden når det mørkner og alle går til ro da stenger jeg for stall og for låve"

Jepp det har vi gjort og enda mer av veden på låven er lagt i sekk og ordet bedre enn i går. 

Vi gikk inn til grøt og så begynte Nobels fredsprisutdeling på tv. Det vart lenge og det var mange ord som traff. Å forundre seg over at verden er i ubalanse - en av grunnene er ubalansen over mellom kjønnene og hvem som styrer og bestemmer.

OG til slutt så kom det et musikkinnsalg jeg gledet meg veldig over. Gjermund Larsen spilte fele til melodien av Gjendines bånsull. Jeg undret meg over dette fordi melodien hadde jeg på min første temacd og artisten som spilte han er med på den siste (nr.14). Årets siste måneder og dager har gitt og gir fortsatt tilbakeblikk-rødetråder-fremtid.

:-)
Nå skal det bli fint å bruke en uke på reise. Pappa syntes jeg var så ivrig og jammen klarte jeg ikke å bøye kløyveren med en siste kubbe som var for svær til å kløyves maskinelt, men med øks og jernkile sprakk kubben til slutt etterpå. Ergo - nå skal jeg hvile

"Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt på armen"

Ild-glørne

I dag har jeg hygget meg. Jeg kom på at likesom når man fyrer opp i ovnen etter god natts søvn, når det er igjen litt glør – slik er det på samme måte som å restaurere et gammelt hus. Man restaurerer ilden som han far har lagt sin møye med å skape og tar vare på denne arven fra gårsdagen. Det var nærmest ingen glør igjen knapt noe, men det var der og gav inspirasjon. Jeg har sett hus som har vært ”restaurert” med utgangspunkt i bare en tømmervegg-bjelke (samme er det med biler som bygges opp igjen, de trenger noe av det originale i bånn).
Etterpå satte jeg kjele med vann oppå ovnen og fikk en toddy. Etterpå fyrte jeg opp-i butikken så mamma får en lunk der.
Snøen har kommet og all veden er inne (jeg vi kjørte inn litt i går også faktisk – så da var fint at kong vinter kom sent) Men det er fint med kong vinter også med trærne fulle av den første snøen. Temperaturen som ligger på rundt null. Det blir en fin dag inne der pappa og jeg kjem til å administrere mer av veden i sekk.
Nå er det bare hvitt ute, først på morgenen svart og en stund pastell-blå.

Til minne om

Min julekalender er å se att "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu"
Det er fint når det f.eks. blåser kaldt ute og om morgonen når nettv går raskt. Jeg koser meg når vestlendingene klemmer til med dialekten sin og ellers når nokon har eit poeng - då ser eg lurt på mor som sitter ved siden av og rensker urter.
Men det er vist fleire som er i mimre-humør f.eks p3-filmpolitiet om "seks fot under". For min del er det vist fem år siden jeg fulgte serien som flua på veggen, men jeg husker det meste som det skulle vært igår. Innlegget til p3 er absolutt verdt å lese om du har sett SFU-serien eller ikke.
Men SFU er fiksjon og må ta slutt akkurat som "In Treatment"
Der folk finner tru til å bu, ikke fordi de må men fordi de vil - fortsetter å leve.
Jeg avslutter med et godt sitat eller meir et håp: at alle kan finne sitt Nyksund

Debut

Nå må jeg stokke fingrene og skrive om min første gudstjeneste (alene) som kirketjener.
Det var i Glesne kapell og der har du to klokker i tårnet av forskjellig størrelse. Han som jeg avløste for mente det holdt å bruke den ene og som sagt så gjort. Det var godt å komme inn i flyten fordi forrige søndag prøvde jeg også og da ble det litt tull men jeg erfarer how to do. Jeg koste meg der jeg gikk opp og ned fra kirketårnet mellom ringingene 10, 1030, 1055 og på slutten av gudstjenesten. Utsikten var flott mot Norefjell som var dekket av snø. Altfor kaldt var det heller ikke, litt blåste det. Kapellet er ikke så stor som kirka vår og det var en behagelig temperatur. Jeg tente lys og leste litt og hørte på organisten som øvde.
Kirken innfører ny liturgi og den faller i smak hos meg. Jeg gjengkjenner deler av liturgien fra blant annet Korsvei. De gamle i kirken syntes det var litt rart menmen en fornyelse er til det beste. Akkurat som under advent kan jeg gå med forventninger til ei ny tid.
Så må jeg skrive om avsluttingen - da 3 x 3 bønneslag skal slås. Jeg får et tegn fra organisten og så slår jeg. Etterpå spilles det postludium og jeg lukker igjen vinduene. Händels Messias drønnet under meg: og jeg danset halleluja-halleluja fra det ene vinduet til det andre. I Olberg kirke er tårnet så stort så man vil ikke høre orgelet.
Konklusjon: en aller tiders debut som kirketjener