Heavy dag

 Idag har jeg rukket mye:

Registrert meg i blodbanken

Obligatorisk oppmøte (og tips) i apokalypse faget

Sett igjen og nikket til studenter jeg først så i kalde januar

Vært på gråten av å se Ibelin

Kebab før neste kinofilm Dune part2

OG alt har passet med kollektivtrafikken

Tomorrow back to work

Syng ut til alle tider

Denne helga var jeg usikker på hvor kaldt det ville være og om jeg skulle få med meg en teater forestilling. Under turen inn til Oslo sov jeg nesten hele tiden, deilig. Tiden gikk fort på bibliotek og så var det kveldseminar med bildefokus på Pasjonen men jeg deler heller dette bildet.

Jeg forspiste meg litt på små kaffesjokolader som lå i kantina. Neste dag hos Solfrid var super og vi pratet masse om tvserien The Choosen fram til sesong tre. Vi hørte på musikk og gikk tur med David som gratispassasjer. Samuel kom fornøyd jobb-kjørende med minibuss. Tv-kvelden ble hos Svanhild med The Voice og neste dag var det mange som var interessert i å ta t-banen til Holmenkollen. Det var stille og teologisk på MF hvor vi hadde godt gruppearbeid om frelse/forsonings perspektiv ifra noen utvalgte salmer. Derfor bestemte meg å bli dagen ut i Oslo og fikk med meg frigjøring- og feminist teologi. Nynnende gjennom byens rette og lange gater endte jeg opp i sentrum og Sven Tindbergs siste forestilling og undring om gudspartikkelen. Hmm se den om du har mulighet.

Så hadde jeg nok strøm på mobilen til å være med på Alle mot 1 før nattbussen trillet hjemover. Hva mer kan man kreve og alt henger sammen med alt.

Tilbakeblikk over … med fornyet innsekt

Denne uka setter ikke sjela i veldig flyt med nattefrost og forkjølelse i slekta.

Jeg startet en dag som onkel med å fyre opp familiens stereo anlegg. Det er fryktelig lenge siden. Jeg må bare konkludere; alt for lenge siden. Hva har skjedd siden 90-tallet? Joda jeg har blitt eldre og du trenger ikke å spille musikk høyt lenger for du bærer den med deg så enkelt og tilgjengelig at, ja hva skal du med disse cdene og dette musikk-anlegget. 00-tallet var tiåret for hjemmebrenning av cder. 10-tallet har vært et tiår hvor onkelunger har vokst opp. Når skal du få tid til å lytte høyt da?

Tenk så deilig det hadde vært å starte flere av dagene med å fyre opp anlegget for å vekke familien? Jeg har hørt om igjen morgenmelodien på spotify senere samme dag og det smakte ikke bra. Jeg trenger å fylle mitt eget rom med lyd, nå eier jeg jo mitt eget hus.

Savn – jeg savner deg

Missing – Everything but he girl. Jeg hørte plutselig denne sangen om igjen etter 20år. Denne gangen skjønte jeg til og med hvordan refrenget lød også. Sangen er jo fantastisk men den trengte en ny miks for å bli et fenomen midt i ’95. Nå skal jeg skrive opp hva jeg hørte.
and I miss u like the day is mister raider.
Har du ledd ferdig? Ja det er innmari morsomt. Men det også trist og tenke på hva jeg glipp av på 90-tallet. Engelsk hatet jeg som pesten, det var det aller verste og som å gå på stram line ved høyt lesing i ungdomsklassen. Ja det er trist at jeg gikk glipp av hva de egentlig sang – like the dessert miss the rain. Men jeg fikk jo mye ut av sangen allikevel og jeg husker musikk-videoen. Jeg tror jeg forstod at det var noe jeg ikke forstod med den sangen på den tiden. Min versjon gir jo ikke forsterket mening til hva det vil si å savne noen. I miss you – og så et eller annet abrakadabra. Det var MYE jeg savnet i 95. Kanskje minst like mye jeg ikke forstod noen ting av på et språk som var ufattbart og utilgjengelig for meg (og som jeg ikke ville lære meg skikkelig godt også). Jeg syns synd på den gutten. Kulturelt var det eneste jeg hadde peiling på vg-lista topp 20. Og så kunne jeg altså ikke forstå alt de sang om heller. Men takknemlig er jeg at det fantes kunst i musikk og tegneserier på 90-tallet. Jeg var på jakt etter noe jeg kunne like etter ungdomskolen. Raider of the lost ark?

Hvilken farge har Gud for deg?

Hva mening har et slikt spørsmål? Jo det er utrolig godt stilt spørsmål om man kjemper med å forstå hvem man selv er. Gud er lys og vi ser verden gjennom et speil eller prisme, slik at vi ser forskjellige farger og tiltrekkes av noe forskjellig.

Et stille sted uten begjær. Når har jeg noen gang opplevd det? Jeg er enig med Kjell Nyhus. Det stedet har noe virkelig hellig over seg. Her er ikke mann eller kvinne, jøde eller greker… En gang har jeg hatt en følelse av at jeg var inne i et slikt rom uten begjær, og kanskje var gud til stede, jeg var i allefall tilstede. Kanskje hadde Gud en farge, meningen er nok ikke å forstå eller rive fra hverandre slikt eller hint, for å finne ut hva det er. Let it be. Ingen kan dypest sett heller forstå. Tornebusken som brant. Sitteplassen under et tre. Drømmereise til den syvende himmel. Gud er lys. Når lyset brytes ser og opplever vi forskjellig.

Salongen

Gjestene i radioprogrammet ser lyset på forskjellige måter. Det jeg har likt kanskje best i de siste podkastene i mai har vært all latteren. Hva er latter? Skal tro om det er en slags kunst. Dere har belyst kunsten og behovet for den på utrolige måter den siste tiden. Oppsøk kunst  når du blir skilt, noen som ikke kjenner deg i det hele tatt men som kanskje har etterlatt seg noe som du virkelig kan trenge å se eller høre. Alt blir subjektivt og derfor fins det kanskje ikke noe objektivt å speile seg mot. Men lyset eier alle fargene. Ut å stjæle hester gav meg ingenting da jeg leste den. Jeg var full av andre inntrykk. Den kunne nok passet bedre inn i det som er noe av gjennomgangsbegeret nå: husk å prat sammen så du ikke ender opp som Kristin Lavransdatter. Det er jo også et før og etter man har fått barn (eller å følge dem på reisen man er onkel til feks).

Latter er også en nådegave. Og altså å finne rett musikk å starte dagen med. Legg på et lag med kommentator-venner som prater og prater og plutselig dukker noe gammelt opp som du nå har kunnskap til å bedre forstå. Og så passer det utmerket å kunne bare legge seg ned for formiddagslur for eksempel akkurat nå

Det finns mange slags bøker

Allehelgen og en bok

Det nærmer seg allehelgen. Denne dagen har jeg lært  de siste par årene å kjenne som forsanger og medliturg i kirken. De døde er i fokus og dagen før er det halloween og men jeg klarer ikke å ta det seriøst – tenker på donald duck som prøver å lage gresskar kunst i skarp konkurranse med naboen sin. Det var morsomme barnestreker å lese men i år oppdaget jeg en helt annen bok og den har jeg ikke lest en gang – bare sett på.
Allehelgensdag er ikke en spesiell protestantisk dag, men den forsvant ikke fra de gamle primstavene selv om Norge ble reformert. Avlatshandel og bønnemesser for avdøde mot penger. Usunt! Bortkastet?
Dostojevskij forteller om et hespetre som i sitt testamente ville bruke alle sine penger (hun hadde nok av dem) slik at det ble holdt messer og folk som ba for hennes frelse når hun var død. En skikkelig provokasjon når pengene kunne vært brukt til noe annet men de fattige vil vi alltid ha rundt oss.
Døden vil heller ikke forsvinne og hva med de som inngår avtaler det lukter svidd av. Nå husker jeg ikke lenger detaljene i Faust, godt endte det ikke. Det er mye nærmere å fortelle om en helt annen bok, ikke seriøs, ikke vestlig tegneserie en gang men manga-serien om Death Note.

Tenkt deg at du finner en notatbok med en slik tittel, åpner den med en rynke og finner en rar instruksjon på innsiden: enhver person hvis navn blir skrevet inn vil dø. Tenk om du hadde funnet ut at det fungerte...
Dette er introduksjonen jeg fant og jeg undret meg over om det ville være interessant å følge denne historien (etter oppdagelsen av japanske anime-filmer i juni). Jeg mintes å ha lest noe om en manga-invasjon og der lå tipset om dødsboken. Jeg var fortsatt skeptisk for er det ikke litt for enkelt å finne en slik ting, drepe med et pennestrøk, ja helt uten annet en en notisbok som våpen og middel. Det var et eller annet som ble snudd såpass på hodet at jeg startet en ferd inn i enda et nytt japansk landskap, en spenning som gjorde meg for interessert etter to episoder, og karakterer som jeg ble såpass kjent med at...
Det som gjorde mest inntrykk var når denne eller rettere sagt, om ikke denne absurde leken snart skulle ta slutt?
Min favoritt tvserie «Six feet under» startet hver episode med et tilfeldig dødsfall. Men om noen falt fra i denne serien så ville altså grunnen være en helt villet annen. Den røde tråden for det lille begravelsesbyrået var de tenkte samtalene de hadde med de som var døde på vei til begravelsen. Døden et forunderlig instrument, for den aller første som bokstavelig talt tråkker feil, dukker opp igjen og igjen og er mer levende som død. Hva han etterlater seg av familie og begravelsebyrå er det serien handler om. Dødsboken etterlater ingenting, dramaet skjer på veien mot døden eller skriften på veggen. En kamp på intet mindre enn liv eller død, med meg som objektiv følger.

Ja jeg foretrekker kanskje meg best i rollen til den virkelige eieren av dødsboken som mistet den ned på jorden. Han er den eneste som går rundt med frikort til hver eneste episode og han har samtaler med helten i serien. Og akkurat som i «Six feet under» finner to høydepunktet sted etter halvveis reise og til slutt. Det var noen interessante bibelreferanser i dødsboken, som jeg gapte over og lo av. Jeg satt mest av alt på god avstand, hengende over manga-heltene. De kan jo uansett ikke underholde meg hvis jeg ikke hadde funnet de, eller var det boken som fant meg?
Nå har jeg vist mer eller mindre forlatt knaggene jeg startet med om døden. Avslutter med musikk og en smakebit på en del av lydbilde. Om du skal starte en joggetur rett ut i den første skikkelige kuldemorgen, kan jeg love deg at du får fart på beina

Spillet

Dagens fine inspirasjonsord er spill eller game på engelsk
Jeg har hørt heltene mine fra bak filmlerret som lager musikken. Det var interessant og jammen dukket ikke ord games opp på Hans Zimmers munn også. Alt er er spill. Jeg orker ikke å skrive ned noen stor forklaring på dette, eller kanskje det holder å nevne at filmene som tjener penger virker som et spill, med superhelter og effekter uten ende. Og skal ikke kino være drømmenes teater også?
Vi finner det igjen i titlene også
Games of Throne. Imitation Game. Hunger Games.
Når det gjelder annen underholdning så gir disse meg også en følelse av at alt er et spill
House of card. Sherlock. INCEPTION. Utrolige inception, til og med drømmer kan bli film og et spill. I grunn kan vi si at om jeg skal bli begeistra - om det er spill jeg er ute etter å se er det i grunn det viktigste fremdeles historien. Men hva når jeg bare har hørt filmmusikken. Jeg har levd noen uker på den store hymnen fra Hunger games, den er så overdrevet etter sin lille intro. Det var mest på grunn av den at jeg fikk lyst til å se siste del av dette filmeventyret. Den dukket dessverre ikke opp men noe annet gjorde det og reddet den viktigste forventningen jeg hadde til filmen.
Idag har jeg tatt tak i filmmusikken til dragetreneren2 og riverolf. Riverolf har jeg sett noe av, retrofilm og masse hygge. Tror du ikke at jeg ikke kunne dy meg og søkte på super mario i spotifen og der dukk mario64 opp på piano!!!
Jeg har stimulert mine musikalske muskler så det suser idag altså og fantasien et kick

Noe av det dummeste jeg har gjort i voksen alder var å se filmen To gode venner. Den var kanskje det beste eventyrbåndet jeg har fra min barndom, og jeg ødela så utrolig mye da jeg så filmen. Bambi var også skuffende men på julaften fikk vi jo alltid se bambi på isen. Fantasien eller begrensingene for hva jeg la inn i To gode venner var så mye større.
Å se er farlig. Filmmusikken vil aldri bli så farlig, mystikken kan jeg bevare uten å se.

Takk for spillet.
Men ikke la det ta all min tid

Snørte sammen sommeren

18.august - jeg har snørt sammen sommeren - eller slik føles det i hvert fall
Det er få dager igjen til skolestart.
Solen er fraværende og regnet gir forsinkelser med innhøstingen
Sommeren kan deles opp i tre deler.
22.mai - 21.juniDet startet med bryllupet til Svanhild
Hjem tilbake til skolen og et proppfult program, (solskinns)turer, sangarstemne i Måløy, klassetur
Tiden flyr og ikke tid til å snu seg tilbake, gjennomførte eksamen med dårlig bein (overtråkk)
22.juni - 16.juliTil Paris og et nytt eventyrbryllup, interrail i 9dager til Venezia, hjem til høying, sommerkurs og teaterforestillingen Sol av Isfolket
DE VARMESTE DAGENE helt klart
17.juli - 22.august
Britt Maries bryllup og direkte til Sinjarheim og ysting
De neste 4uker hjemme (skolefrie). Besøk og nabofeiring av bryllups-søstrene mine. Molteturer. Forspising av bringebær. Solfrid-tid (hjelper med litt flytting i Oslo). Kinofilmen: Inception. 10årsjubilant siden forrige vgs.

Først nå har jeg kjent meg litt sliten, det var vært en intens tid og en sommer enda mer ulik de jeg har opplevd før (dagene hjemme på Plassen har vært få mot normalt). Kun 10 ganger har jeg bada (inkl kun to ganger i bassenget)
Jeg nøstet sammen ståltråden fra en hesja som har stått gjennom sommeren, dette skulle vært gjort før, men det er først nå at sommeren kan avsluttes. Lenge leve høsten, høsten er jo fortsettelsen, men det er ikke sommertid og TO måneder siden sola snudde - tenk det! Jeg håper på en mindre regnfull høst enn i fjor - jeg gleder meg masse.
Bringebær-krattet er stusslig og ferdig, men urtehagen er fortsatt fin

Museum og tur-dag

Underlig hvor og hva man kan få med seg?
Jeg lot meg kanskje litt for lett overtale til å bli med på Urte- og staudedagen ved Sogndal Folkemuseum. For et fantastisk flott museum – jeg gikk litt rundt og bare nøt – de andre som var med og hjalp til (SJH hadde utsalg av planter fra gartneriet nemlig) var skjønt enige. Sjekk ut hjemmesiden ser også helt fantastisk ut!
Fergeturen over fjorden møtte vi på lærer Marco som kjørte motorsykkel.
I Lærdal ville jeg gå en liten tur opp til et turtrim-mål som het Løberghaugen 360moh. Halvveis opp ser jeg en vindmåler og jeg legger merke til en åpning fra ellers tettpakket einer-vegetasjon (det må sies at stien/stølsvegen var svært god å gå). En mann gjør seg klar til å fly paraglider, for en fantastisk plass å starte fra tenker jeg. Det var gøy å se ham starte, han brukte ikke lange stunden på å komme 100meter til værs tror jeg. Jeg fulgte med, og da jeg nådde mitt mål var han langt borte.
Jeg er litt matt – det er vanskelig ikke å føle seg velsigna – sola stod jo på hele dagen!
Jeg fikk oppleve mye mer enn jeg hadde trodd!

Skjelver

Nå føler jeg at noe bra er på gang!
Jeg har vært på flytur for første gang siden august i fjor. Jeg kjenner først nå at jeg skjelver litt over å være glad og ned i god behold atter en gang.
Det tikker inn meldinger fra landet som gleder meg; jenny fra klassen har endelig blitt mor, lydia har giftet seg rent formelt (skal jo feire i paris senere), ting skjer og takk for det. Ja det har vært en god dag – jeg hadde for første gang på lenge vanskelig for å sovne i går.
God hjelp fikk jeg på starten ved siden av Turlifossen, på et sted som het Berg, tilslutt hold vinden såpass at jeg ble sendt ut i Aurlandsdalen og landet 500m fra skolen (sank fort). Det var nydelig – jeg fikk hver eneste meter opp med paraglideren på ryggen og nøt mitt otium i knappe 7minutter kanskje, 450høydemetre og en flydistanse på underkant av 2km.

August takes my breath away

Ja dette er måneden som får meg til å rent miste pusten. 5årsdagboka mi er min begrunnelse for å si dette. Det har skjedd så mangt de siste årene, alltid noe nytt i vente når det er august. Overraskelser. Tradisjoner god som multeturer. Venting på skolestarter som ikke har begynt før i september. Skole starter i Alta. Hm ja august er en meget gylden måned å se tilbake på – starten på store ting.
I år begynner jeg tidlig (for meg å være) på skole. Seint er det motsatte ordet med tanke på at det er den videregående skolen som kaller meg. MEN tenk på (litt vanskelig for andre enn meg i grunn), på de øyeblikkene jeg kan få muligheten til å fylle inn i resten av denne august-måneden. Følelse av über spenning og forventning, men også frykt for prosjektene jeg har tenkt å forlate en stund. Men det er jo nettopp på grunn av disse at jeg vil gå i (den økologiske) skole.
Men om det høyeste topp-punktet jeg har oppnådd i august så langt: Uranostind, 2157moh. Det var en gigantisk jotunheimsk følelse jeg ikke har tatt pulsen på lenge. Seks år har gått siden jeg har gått i Jotunheimen. Denne gangen ble jeg invitert av en kamerat, og han har et supert utgangspunkt til topper fra familiehytta ved Tyinholmen (for meg er det veldig vanskelig å uttale siden jeg i mitt indre tenker tyriholmen hehe). Jeg har ikke brydd meg så voldsomt med å komme på nye 2000meterstopper, men i Mads selskap kom mange minner tilbake. For eksempel hvor mange totusenmetere har jeg vært på? Det krevde litt tenking før jeg kom fram til et antall på 10 norske pluss en utenlandsk. August har vært måneden de fleste av disse har blitt nådd, puff:-)
Men kort om toppbestigning så tok hele turen rundt 12 timer, men vi hadde intet hastverk. Det så ut som været kanskje kom til å svikte oss, for det var mye skyer og tåkedotter som kom. Blant annet når vi hadde det lengste (mat)pausen vår på bandet mellom Slingsbytind og Uranostind: Da forsvant all sikt, gikk bokstavelig talt opp i røyk. Like plutselig forsvant tåka og da tok vi turen til Slingbytind som også er over 2000 meter. Utsikten var fantastisk og dette skulle bli en slags oppvarmingstopp. For en time senere var vi på 2157meter men da kom det på nytt tåke ett minutt før vi kom til en 50 meter lang og stupbratt egg. Vaklende til varden satt vi oss boms ned og jeg orket ikke annet enn å bare sitte med øynene inne i den hvite himmel. Men jeg bare viste at dette kom til å sprekke,
at noko vedunderleg skal skje, at det må skje? at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at berget skal opna seg og at kjeldor skal springa (skriver Olav H. Hauge). Få kamera sier jeg til Mads og før jeg får sagt mer er tåka i gang med å måtte gi tapt. Slik har jeg måttet vente i en time sammen med lillesøster for syv år siden på å få utsikt fra Tverrbottind. Når det som blir gjemt vekk kommer til syne – hva annet kan man enn å miste pusten over skjønnheten man blir vitne til? En lampe dekkes ikke for alltid til (Lukas 8,16)
Familien min tar jo også pusten min away sometimes. Det var fint at vi klarte å samle oss alle fire søskena, en dag. Lillegutt nevøen vår, ja for bare Isak er Isak (herlig sitat Geir). Tenk hvilke ”fjelltopper” han stadig utforsker dag etter dag.
Fra den minste til den eldste, bestefar Asbjørn. Pappa er ikke helt i slag om dagen pga et kne som ikke er helt funksjonabelt. Jeg uroes over dette: Er dette et vendepunkt som setter begrensinger for pappa, 70åringen? Pust. Men morgendagen har nok med sin egen plage (se også Lukas 12,29-30). Min bønn er kun at pappa bare trives.
Every breath I take!

Overraskelser i kø

Vi skulle se kobolt, men blåbæra stod gratis ved siden av.
Jeg glemte å ta bilder, men ble isteden kjøper av et bildet!
På grunnlag av regnvær og mangel av gassbind dro vi på tur mot Vikersund idag (syltynn alibi). Jeg viste fram Koboltgruvene til Arild og det tok over en time i Cara-stollen. Gruvesafariene jeg hadde vært med på tidligere der oppe på Skutterudåsen varte knappe 10minutter før, men nå har de virkelig begynt å åpne opp gruvegangene for publikum. Det var fin guiding (har jo gått guidekurs og syns han klarte seg bra selv om det var bråkete ungdommer med på vandringen) og jeg lært mange flere ting om produksjonen av kobolt. Det var godt å komme ut av gruva å kjenne at det faktisk var bedre på utsiden enn på innsiden. På veien derifra så vi det, blåbær, DER VAR MASSE BLÅBÆR, MASSE HER. Årets første berikelse av blåbær i gruvekanten.
Så skulle innom å se på en gård som drev kafe og galleri: Nord Overn. Hun som driver med dette gikk jeg på etableringskurs med i fjor, og det ville jo være på sin plass å se hvordan det forholdt seg på de kanter. Vi gikk rundt i et stilig galleri som hadde vært fjøs tidligere. Jeg noterte ned tre av maleriene eller litografiene eller hva nå det måtte hete rent teknisk, maleri holder lenge for meg. Så satte vi oss i kafeen og jeg tenkte at jammen skulle jeg kjøpe et bilde. Var ikke det pussig, for jeg har tatt mange bilder med mobilen men den glemte vi igjen. Jammen skulle vi tatt mange fine bilder i dag, men vi kan fortsette med å være kunst-beruset for ved det øynene våre har sett. Som Arne Næss sier: alt er mulig alt kan skje!
Dagens galskap kan du si dette var. Men dagene må inneholde litt galskap, la oss si kanskje 3 prosent. To dager på rad har jeg og Arild jogget på intervall opp til veibommen. Det er tungt og vitner om galskap å kjenne etter i kroppen, men sjela fryder seg. Jeg leser Ut å Stjæle hester av Per Petterson og gjenkjenner enn masse detaljer om gårdsdrift. Det som er nytt av erkjennelse er at vi er ute å jager sauer mens vi jogger. Sauene som er i utmarka lar seg inne stoppe av ferista og hopper enkelt over. Men når det kommer to joggende galninger, da må de løpe og hoppe tilbake hvor de egentlig skulle være. Løpe om kapp med sauer, de som har lest starten på den nevnte boka skjønner noe av poenget. Mitt siste poeng er når man pusher en annen for å holde motet oppe, for i neste omgang å bli pushet igjen av den andre så også en selv må strekke seg, ta i, komme seg videre, ikke gi opp
Når vi til sist (nå vender jeg tilbake til i dag) kom hjem fikk vi med oss avslutningen av dagens sykkeletappe i Barcelona og norsk seier – en dag full av vinning

Sjakk og lugging og sang

Det ble Oslo-tur denne uka. I Hønefoss mens jeg ventet på bussen, tenkte jeg på sjakk. Jeg så noen skoleungdommer som gikk ut fra rask-mat kantina, der man også kan kjøpe bussbilletter. Eller det er vel bedre å bruke orde ”virre” for det var det de gjorde, skolen deres ligger like ved og jeg tenke som sagt på sjakk. Hvilket vidunderlig spill. Jeg hadde spilt sjakk dagen før, tapt en gang og deretter vunnet. Selvsagt best når man vinner men, det beste var at jeg fulgte best med motspilleren min og passet på at mulighetene hans. Særlig fint var det å kontrollere mange av de viktigste brikkene hans var blokkert av sine egne. Denne taktikken liker jeg og komme på sporet av.
Så hvorfor tenkte jeg på sjakk ved synet av skoleungdommen: jo alt handler om å posisjonere seg. Like som livet går framover eller bakover; når livet starter har vi usedvanlig mange valgmuligheter og dette vedvarer gjerne en stund, siden minsker de og man kan bli trengt opp i et hjørnet hvor mulighetene er få. Som ungdom har man ofte muligheten til å sette seg fast for første gang. Hvorfor lever man ikke livet til fulle ut? Hvorfor lar man seg narre til et mønster andre kan styre deg til? Livet er ikke et sjakk-spill, det velger man selv.
I hønefoss ble tannlegen nesten (besynderlig) overrasket over at det ikke fantes huller. Bra start altså, neste punkt var å fikse dreadset mitt i Oslo. Denne morgen var tannpussen glemt, mens en liten hårvask var husket. Det jeg grudde meg mest til behøvde var unødvendig. Derimot fikk mitt hode gjennomgå, og alt var jo min egen skyld, for dreadset var for dårlig stelt. Flettene ble røsket fra hverandre, og jeg var glad ingen andre så hvor vondt det var å fikse opp i krøllballet. Det værste først, så jevnt over ubehagelig og til sist bare å bli ferdig. Dette er ingen anklage over behandlingen, det måtte nok bare gå sånn. Glad er jeg over at det ikke var ei dame som gjorde denne ”voldtekten”, det ville ødelegge mitt kvinnesyn og bli behandlet slik av dem. Jeg har jo ledd litt over de som gråter seg gjennom smerten ved tatovering, hvorfor vil de seg så vondt. Likeså hvorfor kvinner bruker sånn ark med lim på og river av uønsket hår på beina. Jeg ofret fire timer med lugging, og dette var et varsel om å ta bedre vare på flettene.
På Blindern i dag tenker jeg på sjakk og på hvilken posisjon mange har satt seg i ved å ofre tiden sin på dette (liksom) studie-livet. Er det i grunn så stor forskjell på ungdommen fra videregående (igår) til de voksne på universitet? De eneste gledessprederne jeg har sett i dag var et par som spilte og sang, de viste oppriktig glede og kunne spre den. Den største feilen i dag var vel å ”gå inn i varmen” på disse universitetsbygg, for slik å sovne bort i ansikter jeg blir trøtte og uinspirerte av. Sangen 'tunes' vekk og blekner hen av ventilluftanlegget. Det at du gleder en annen det er den eneste glede

Brent av solen

Dette har vært turbodagen, så langt i sommer!
Vi har flyttet ut den store matbenken som i alle år har stått nede i kjelleren vår. NÅ er dens plassering historie, fordi den står oppe i annen etasje i det andre huset. Da ble vi gode og svette i de 30°C som rådet ute på denne varmeste av sommerdagene vi har opplevd. Jeg er glad i dag.
Og en annen ting er at alle i husstanden også virker å være det: Lydia selvsagt er fornøyd med at annen etasje i det andre huset begynner å ta form. Pappa, han motsatte seg ikke flyttingen, vi plukket monarda og solbær, så vi var ikke fullstendig ensartet på flyttinga. Mamma flytter ut malingsspann o.l. nå på ettermiddagen, hun syns det er helt utrolig over all plassen det har blitt i kjelleren. Solfrid har sittet, kost seg (med Coldplay først) og lest i bøkene sine i skyggen av pæretreet, hun har sittet i en sofa vi måtte ha ut for å få ut denne matbenken.

Vi har kost oss overmåte egentlig. Jeg kommanderte til svømmetur i bassenget etter at matbenken var oppe og i boks. Jeg har blitt solbrent i dag, men det er nok ikke det eneste. Vi brenner for å forandre tingene rundt oss. I morgen har vi planlagt dessuten å reise til Larkoll-revyen. Godt å få flere og flere detaljer på plass.
Vi sov bare tre timer fordi jeg ikke klarer å unnvære Mummidalen på TV klokka 7.30: En profet sa de burde vende om til naturen for å bli fri. Dette var som å høre "Slik talte Zarahustra" og jeg ga Lydia en forelesning fra det beste kapittelet i Schopenhauers hovedverk "Verden som vilje og forestilling", kapittel 70.

Puuuh for en familie vi er.

Tres ting å påta seg

Denne uken har jeg påtatt meg tre oppdrag. Alle har jeg opplevd med stor gleder
Mandag ble jeg spurt 1 1/2 time før klubben skulle starte om jeg kunne ta over for en som ble opptatt. Det gjorde jeg, skrev et opplegg og styrte klubbkvelden ganske bra følte jeg. Vi lagde papirfly med levende lys da strømmen forsvant i lokalene våre. Det var populært blant de unge og vi brettet og brettet og noen klarte det selv tilslutt. Temaet denne siste uken med ungene var Trafikkopplæring -> tegnet trafikkskilt på papir og så løp man rundt i sirkel og gjorde som det sto på "skiltene". Jeg hadde også på planen å lære dem vikeplikt men fikk ikke tid.
Etter å ha spist sju tallerkener med kokkas suppe spurte Trine meg om jeg kunne bytte med henne slik at jeg fikk elvepadling tirsdag istedenfor onsdag. OK - stå opp og ut på tur på dagen som jeg trodde skulle bli en fridag. Dominikanere kan være stae. Den ene sjåføren ville ikke høre på alle andre og kjørte dit elven vår rant ut i havet, problemet var at vi skulle starte mange kilometer oppe i elva. Men man tar det med et smil for vi hadde hele dagen. Tok en kajakk som var lekk og måtte stoppe noen ganger for å tømme, men da Bård-Atle teipet den ble det lite vanninntak. Vi fikk småpene "stryk" til å begynne med og så ble det flatere og flatere. Vi fikk allikevel øvd på en rekke ting i elva; ferje på skrå over, padle inn i bakevjer etc. Mye av det jeg lærte i Altaelva for over ett år siden viste seg å være nyttig og bruke. Det var slik herlig vær og det var ikke noe stress, egentlig bare kos og glede over de tropiske forhold. Vannet var deilig helt til vi skulle opp til motorveien  gjennom et gjørmehull
SÅ gikk jeg på klubben igjen (derfor ble jeg borte for Trond Asle på nettet) for noen sa at min torsdagsgruppe hadde byttet og skulle ta tirsdagen. Det er mye bedre å ta mere styring selv og styre, dette lot jeg andre gjøre. Vi gjorde nesten det samme men kunne utnyttet at strømmen var på hele tiden. Det er en jentegjeng som er ganske bitch i blant, men de oppført seg ganske bra. Etter at de var blitt fortalt eventyr om Rødhette og klubben var slutt, ga de alle studentene en klem, høytidelig. Hmm jenter er jenter sier nå jeg på godt og ondt.

Hm alle disse tre tingene var ikke planlagt de var ikke til plage men heller til økt glede. Nå er det ingen flere store offisielle studieaktiviteter denne uken. I morgen er det siste dagen klubben er åpen for sesongen og da blir det disco. Men uka er på en måte gjort alt allikevel.

"I am so alive, that I think i can fly"

P.O.D - Alive
Pink Floyd - Learing to fly
Lenny Kravitz - Fly away
Moby - All made of stars
Bobby Marley - Sun is shinning

Har hatt det fantastisk i Azua idag! Fikk bare en tur men den varte i 25min. SÅ vanvittig dælig og jeg er så fornøyd med det jeg fikk oppleve. ORD strekker ikke til FLY SELV. Vi hørte på masse digge flymusikk hjem igjen, som listet opp først. Nordavind og regn på vei, mulig morgendagen hviskes vekk, egentlig ikke uheldig men heldig som fikk turen som vil være en milepæl i min flykarriere. Flyinnstrøkturen Lubsky og hans venner har god musikksmak og ingen av dem er ekte dominikanere men fra Sveits, Sør Afrika og Colombia + Norge.

En del av livet mitt skal definitivt være i luften
Jeg bodde og gikk som forrige gang fra det samme hotellet i Santo Domingo, til Lubsky dagen etter, søndag. Det finnes et grønt belte, eller park som jeg fulgte etter å ha gått igjennom universitetsområdet. To timer tar det og så dro vi på vei hjemover mot Cabarete men ikke fullt så langt. Nesten dit som vi dro på fjelltur og veien opp til flystarten var like bratt. Jeg fikk to skliturer. Totalt har jeg gjort seks turer i Dominikanske Republikk.
Jeg har satt Luba i full sving med å skaffe meg paraglider som sendes rett hjem. Jeg gjorde også opp for kjøringen og transporten før jeg med vemod forlot dem og tok buss(er) helt tilbake til C. men måtte gjennom Santiago og den byen forbinder jeg med buss som havarerer og spising av kaker.
Jeg håper å få tid til å treffe Luba en gang til om to uker men da er hjemmeeksamen i gang. Kan være mulig å gjøre begge deler i noen dager. Tenk når jeg har min egen paraglider og kan trene på Gåranplassen-jordet og fly ned fra Norefjell. DET blir knall.

Parapente

PÅ lørdag regnet det før klokka var to som var den opprinnelige avtalen for at vi skulle dra å fly.
Dritt og dra det bar rett på hotellet og tankene var meget mørke. Jeg fikk telefon om å komme meg til universitet av vennen til Lubsky. Ja vel? Der fikk jeg beskjed om at vi skulle fly tandem og bruke paramotor. OOJ, første gang jeg har flydd sånn og litt rykk i magen av å stige tilværs så fort med paraglider. Jeg styrte en masse svinger høyre og venstre. Det var langt ned og Santo Domingo har en elendig strand. Det er vulkanstein-klipper og havet slår inn. Det karibiske hav gjør meg skremt, det gir meg grussinger når det vugger frem og tilbake i grunt kaos. men jeg fikk altså to fine turer i lufta og var litt stresset av at jeg ikke var alene i lufta for luba satt jo rett bak meg og kommandert hit og dit. Man må dra ekstra i bremselinene for å svingene med paramotor. Jeg var fornøyd med erfaringen og at
d i det hele tatt ble noe ut av dagen. NESTE dag skulle vi til Azua og fly og forventningene til neste dag bygget seg ekstra opp. Men på kvelden hørte jeg på nytt regndråper
På Søndag altså, gikk jeg fra hotellet mitt og til Lubsky leilighet, kunne tatt taxi men jeg hadde lyst å gå og brukte noe over 100 minutter. jeg møtte en hyggelig dame som ga meg en brosjyre, spansken min er jo poco men det var noen bibelvers der. Flott men jeg gikk litt for langt rett etterpå og Luba fortalte at det regnet i Azua. Måtte vente fra 9 til 13 for vinden må komme sørvest inn på Matua. Vi så en ny paragliderDVD og fikk tiden til å gå på hyggeligvis. Vi dro til Matua, en topp. Der måtte vi vente i 2,5time på at vinden skulle bli riktig. Negative og redde tanker om at ting hadde vært forgjeves. MEN jeg fikk lydd tre ganger og det var så deilig å komme i luften igjen. GREAT FLYING, visse ting å forbedre, mye å lære og erfare fortsatt men en god start/avslutning var det for jeg reiste hjem til "skolen" neste dag.

Santo domingo

vel skriver bittelitt om at jeg er på egenhånd i hovedstaden etter en kronglete busstur, hvor bussen brøt sammen halveis. Meningen med dette var at jeg kom med på riktig buss "Caribe Tour". Bussføreren slapp meg av etter å ha sett adressen og jeg søkte tilflukt på Burgerking. Fikk en engel til å ringe og ikke lenge etter kom Lubsky, min flylærer vi dro ganske direkte for å komme i god gang med alt som heter paragliding.
Pengene derimot skulle vært brukt mindre av men d er ingen råd med alt?Leser "Rødhette" av Unni Lindell og svetter ikke så mye av varmen men av det kriminelle og psykiske hun beskriver fra nord (i tillegg til natur). Litt skummelt å være jente og ha søstere
Tir-Torsdag: Jeg har noen vaner som er ganske like disse tre dager nå. Sto opp, lese, spise/internett, lese/vente, hentet og kjørt til flatplassen ved universitet og trene på å holde paragliding i lufta, tar så pause og kald brus, hjjem igjen og kanskje kjøpe, noe/internett, dusj, mer lesing, godnatt
Håper jeg blir godt å fly mer skikkelig, fått mye info av Lubsky. "FØL VINDEN". Ganske morsomt når han sier navnet mitt for han sier implisitt; "det er noe viktig jeg har å si deg". Han litt redd å snakke engelsk men han klarer seg veldig bra syns jeg. Jeg sier yaa ofte som et komisk svar
Håret gror som bare pokker, spørre om en bitteliten klipp ved ørene som jeg ikke liker. Jeg klør på beina, irriterende.
Spiser på burgerking, hvorfor er landet såå amerikanisert. Lubsky liker det heller ikke. Masse gatenavn etter amerikanske presidenter, syns d ikke er andre navn i Santo domingo.
Hadde vært bra å ikke vært alene så mye, d hadde blitt billigere også.

Fredag: Jeg har smakt på veldig mye godt nå som jeg ikke fikk flydd. Spiste en utrolig god liten rød kake og dagen etterpå spiste jeg en gul kompakt kakebit med kiwi oppå. Altså kakene i byen er under en hver fristelse å prøve. Jeg er ferdig med rødhette og selvsagt blir man alltid litt paff over slutten på en bok. Ferdig på onsdag med "Målrettet liv" og nå titter jeg litt i den igjen, no som krimmen er slutt, begynner d virkelige livet. La d bli flyvær!

Vollyball og Moonwalk

Etter å ha skrevet så gråttt og surt skal jeg komme med bedre nyheter. Volleyballen var en virkelig opptur og vi trente på fingerslag spesielt i dag. Men etter at "undervisningen" var ferdig holdt seks stykker på videre å spilte volleyball på et nivå som var glimrende. Meget oppbyggende å gjøre en såpass god innsats. Uff litt slitsomt også, mistet pusten ett øyeblikk etter å ha braket i bakken på en vanskelig ball. Torkil fikk jeg endelig spilt sammen med og han er flink en kar.
Vi har hatt om Piagets teori om hvordan vi endre oss for å ta til oss læring (jo eldre vi blir). Jeg sa at Platon ville brukt video for å forklare hva volleyball er og så ville vi gjenerindret bevegelsene. jeg føler meg noen ganger litt som Sokrates, noen ganger starter jeg diskusjoner for så å ikke si noe mer. Andre ganger avslutter jeg på Arriba-vis; i dag med Fleksnes sin "dddeeeåå". Bakgrunnen var at selv om vi er voksne og har lært en masse så vender vi tilbake til preoprasjonelle bedrifter, som når bilen eller tven ikke virker skjønner vi ikke helt hva vi må gjøre.
Tilsutt neon andre ting, når man går langs stranden like ved der bølgene stanser. Man lager sin egen Moonwalk som Jackons er så berømt for men uten elektrisitet. Fotavtrykket, eller foten er varm og den våte sanden blir varmet opp og det virker som det lyser der du tråkker. Ganske moro å gå og titte på, med skoene i hånden. Folk driver å vanner grusveiene, står med gummislangen og vanner gaten. Tror d er pga støvet når trafikken er i gang.
Synes Herbert er flink, han skal vi ha hele neste uke også, i ballspill og læring+utvikling.

Drag meg etter deg

I går onsdag, gikk st(r)ingene sinn vei på legekontoret. Det var kanskje litt dumt for det BLE kiting denne dagen. Jeg syns d nemlig har gått bra å være ute i havet med den stabile tilstanden stingene var i, det ble litt mer blod etc. men med tape og pågangsmot går d meste (som på sykkelturen, dagen etter ulykken).

Det er noget helt andet at late seg drage efter en kite i vand... For de to gangene før har d bare vært tørrtrening av å holde kite i forskjellige bevegelser på land. Joda, så instruktøren gikk ut i bølgene og jeg følte med. Så tok jeg over og han hang bak på meg. Så skjønner jeg at han ikke henger på lenger, men uten plutselighet. Det er jo bare å holde kiten i bevegelse for d, OPP og NED. For mye stille (for d var ikke altfor mye vind) så kiten i vannet. Det gjorde den alle tre gangene jeg lot meg drage i havet utenfor la playa.  Tur nummer to var dårligst, kortest. Tur nummer tre var lettest for da var jeg "hektet" bedre på og kom lengst. Tur nummer en ble den største opplevelsen til nå. Er vinden tilstedeværende i morgen kommer jeg kanskje opp på brettet også!!!! jeg kunne hatt tatt flere turer men tenkte på haken min og som i paragliding/HP kan d være lurt å gi seg når du har en god følelse.

Det ble helt riktig som jeg tenkte at dansingen samme kveld ble det skumleste. Jeg syns det var et lite dansegulv og dårlig plass. Jeg svingte litt på kroppen 20-30min, og ellers ble jeg stående å se på de mest kåtedansende. Var jeg feig og ikke spurte flere om en dans? ja det har du for så vidt rett i. Mitt forsvar er at kjente det i høyre bein og nede i korsryggen. DETTE er skitt UVANLIG for meg, hvert fall å vrikke så mye på kroppen og jeg ble ganske overrasket over dette.

Etter en 1 ½ time gikk jeg i kveldsnatten og i trygge skygger ville jeg prøve selv. Det slik jeg ofte vil ha litt alene tid når det har vært mye å fornøyde. Kusine Synnøve kom med velvalgte bibelvers (på bloggen) om at det er godt med ro, og det ønsker jeg i blant, selv om jeg også vil være med. Det slo meg hvor stusslig denne ryggen min er og at jeg hele livet for det meste har tenkt og arbeidet i vertikale retninger. Det er det enkle, det vanlige. Jentene sprudler i sine runde former, dette gjelder også mer for deres (feminine) aktivitet. De har rustet bedre opp sine aktivitetsformer. Takten. La også merke til at det for så vidt ikke jo så mye om en var i utakt (etter min sansefølelse). Bare en holdt på, så ble det en fin sammenhengen for det. Primadonnaen som skulle vise dansetrinnene var han alle jentene ville danse med (for han var så flin), så holdt på lenge med mye bedre selvtillit og rygg en meg. Dette med dans for jeg se nærmere på til neste uke.

Mi gustaria

Hva liker jeg i Cabarete?
Jeg liker alle de forskjellige nektar-drikkene som vi får kjøpt. De smaker ganske deilig når vi har kjølt dem ned i kjøleskapet. Det er supert å ta en slurk (fersken i sukkerlake er også bra men ikke spesielt utenfor Norge).
Jeg liker stranden - der kan jeg løpe, svømme og kite. Senere skal vi ha mye vollyball og fotball på la playa også.
Mi gusta las montanas. Topografien er ganske morsom lenger inn i landet (på midten liksom). Det blir nok kollosalt å dra til fjelltoppen Pico Duarte (min høyeste utfordring når vi kommer dit).
Jeg liker maten vi blir servert på Hummingbird (og at jeg er på aktivitetsklubben på torsdag når det ikke er mat). Spesielt god var bananstappen i første uke. I dag var det nesten norsk lapskaus, bare at det var godt saltet.
Jeg liker det jeg leser av filosofi og meninger om livet
Jeg liker mye av det jeg ser av jentene her
Setter pris på alt som er kaldt; spesielt rent vann og aircondition
Liker å gjøre barna på aktivitetsklubben fornøyd
Vaskehjelpen vår
At det regner lite om dagen. Lyn og regn kommer ofte i kveldsmørket
Det meste som vår første inspirerende foreleser har vært igjennom - det vi har gjort av morsomme øvelser (i vann) i hennes timer
Joggeturene med forskjellige løpelystne
Skrive i dagboka
Å drømme en masse rart
Få spille god vollyball
Undervisiningen i Utvikling og læring
Min første ridetur, ute i jungelen (eepa)
Synge og vise hvem jeg virkelig er gjennom aktiv bevegelse
Ta Torkils skalp, når han ler eller blir satt ut er alltid et høydepunkt
Gatorade type Grape er det beste en kan helle i en uttørket kropp
FLY lenger en 5 minutter og sveve oppover

Hva mistrives jeg med?
At jeg ikke kan spansken godt nok og det alltid er noe som man skulle ha forberett seg bedre på.
At det ikke finnes havregryn eller marsipan (har bare marsipan ½kg igjen)
Motsetningene mellom fattige og rike
Når folk blir for fulle idiote
rPresidente-ØL – en annen type som jeg liker bedre (Brahma), men det går ned
Når aircondition ikke fungerer (vi skal legge oss, våkner svett og fæl)
At vi ikke kan kaste dasspapiret rett i dass, ellers går den tett
Propp i høyre øret og noe vondt tråkk i høyre fot
Når esler klyngeklager utenfor, ikke så artig å høre på (minner litt om de irriterende reinsdyrlydene i fjor)
Jeg føler at det kan BLI kaldt på kveldene, men den lille forkjølelse har gitt seg
To-tre melkekartonger har vært dårlige nå – ikke bra
Begrepstesten i treningslære
Ørebetennesle og da særlig på to ganger på kveldstid
Å være ute av fokus pga megselv
Marsipanen er oppspist
En vanskelig dag etter dagen derpå - ikke bli for full
At ho er såpass interessert i en annen
At det er så kaldt på Caribe Tour-bussen, som ellers er en flott og trygghetens buss for å komme fram
Å sitte sammenklemt i en varebil som er buss og være redd for at man ikke kommer fram fordi man har lastet bilen for full
Uheldig med været, men glad for alt jeg får oppleve i lufta for d

Andre ting!
Vel vi bor jo så tett oppå hverandre og iblant så har jeg lyst å være alene
Eller så har jeg lyst å være sammen med de andre
Må gå rundt med gloseboka og snappe opp spanske ord, for eksempel når jeg sammen med de små barna
Hjemmeeksamen har startet og etterpå håper jeg å få flydd paragilde
Litt for mye så skjer om dagen selv om det ikke er så mye

Svart     pr 26.09
Rød      pr 02.10
Blå        pr 09.10
Grønn   pr 15.10
Fiolett   pr 20.11