Jubileumsblogg

Dette blir den 133 bloggoppføringen jeg skriver for nøyaktig 3 år siden. Tiden.
Jeg begynner nesten å bli svett for våren kjennes på kroppen. Stikkord at det hele tiden skjer etter annet på våren:
Som kalvefødsler. Rydding av rinning. Spennende studiebesøk hos inn-på-tunet gård. Hodepine om man ikke tar seg tid til kvil på dagen. Enda flere kalvefødsler, kanskje tvillinger også. Familiebesøk av bestetante og Svanhild. I går en blåveis tur med utforskning av et merkelig tre på Brattåstoppen inkl overraskelse rett over oss, en hangglider. TEGN. Gira over at andre er gira
Ingen dager er like om våren, og bra med gode ting, men svett over alt som har og kan skje. Det er rutinene som brytes om våren.

Endelig smalt det!

Hvor? Etter tunnelen mellom Gruva og Gardermoen Rv35. Hvorfor? Fordi vi (meg og pappa) skiftet om til sommerdekk kvelden før. På lørdag var det sludd og jammen var det masse snø på veien når jeg kom i 80 ut av tunnelen.
HVA? Pliktoppfyllende prøvde jeg å komme over i venstre fil fordi ellers ville vi fått bot gjennom bilbommen. Det var ikke smart for jeg kom bare halvveis på vei. Hva annet kan jeg si at det smalt. Pang, rett inn i det som delte veibanen (mellom autopass og pengeautomaten. Surrealistisk. Endelig smalt det. Nei og nei. Pappa sa et par ting, men det husker ikke. Faktisk husker jeg veldig godt at mamma holdt helt kjeft, sa ikke et ord (hun satt i tillegg i baksete). Og hva hjelper nå det, man får ikke gjort annet enn hva føreren er i stand til.
Dette har jeg jo faktisk opplevd før da jeg krasjet i avkjøringen ned til fjøset på Green. Kjenner at dekkene ikke tar tak. Den gang ble skadene minimalistiske i møte med en gjerdestolpe. I går traff vi noe bredere. Og ja, jeg vil anta at vi traff litt hardere, men bilen ble ikke noe total havari. De eneste skadene vi fikk, var at jeg skar meg i fingeren. Dette fordi lyskasterne foran fikk jeg en truck (for å si det mildt) og vi prellet av en del glass vekk.
Naturlig nok byttet jeg plass med pappa som kjørte resten av veien til Fokhol gård hvor vi skulle: Om årsmøte i Øko-urt var det en riktig positiv opplevelse! Besøkte en annen gård hvor de håndmelket og ble fascinert. Slike folk trenger vi flere av, dette var bønder etter mitt hjerte i fire herlige timer. Jeg hørte så mye denne dagen som uten tvil er av Sannheten. Alle kan søke Sannheten og dette er Gandhis ord at han ikke betraktet seg som vismann (mahatma) men en sannhetssøker. Jeg hadde ikke forventet å høre det jeg fikk denne dagen.
I dag dro vi hjem igjen (før det ble mørkt) fordi vi ikke har skikkelig lys på bilen. Det føles som det har gått 3 dager på disse to dagene i Hedemarken. Det ble dramatikk på veien og det hadde lønt seg med bot på hundre kroner istedenfor tusen. MEN besøket ellers var ingen lei seg for.

Det våres

I dag har jeg følt på livet, at det er liv som skal være formålet med landskapet utenfor våre kultiverte hus. Etter å ha vært i Green-fjøset hadde jeg avtalt å reise rett til Bråtan-fjøset. Der kom jeg rett til et drama, for ei kvige hadde kalvet ute. Hva er nå så farlig med det?- jo jeg mistenker denne førstegangsmora for å mangle noen morsegenskaper. Kalven lå i en vannpytt og var nedkjølet. MEN kom til hektenene igjen inne i fjøset i menneskets favn. Hvilke autostradaer vi ser utover, så livløse de er. Hva er formålet? bare fyke hit og dit, mellom jobb og hjem? TV på og huske på å slå den av når kvelden blir for mørk? Nei det er som en foreleser uttrykket om Johannes-evangeliet; ITS ABOUT LIFE. Glemmer vi livet?
Det våres sa frokost-vertene i går. I dag kjenner jeg dette. I tillegg til at naboene trenger mere hjelp for å få kabalen til å gå rundt. Akk kabalen og presset, men så kan jeg jo bare tenke på at det handler om livet. Lik som i går kveld også (det var også fint). Da fikk jeg spontan beskjed om å melke (de andre) kuene etter at jeg hadde kommet igjen fra Green. På Bråten var det kommet to nye kalver 1.april. Radioen var stilt inn på et klassisk program og det var et vidunderlig tsarKUofski øyeblikk og harmoni i musikk og dyrene. Dessuten har jeg fått enda en venn, i en katt som er skikkelig kose-syk.
ITS aboute LIFE

Lesedagen

I går hadde jeg en rasende bra lesedag. Jeg gjorde nær ingenting annet enn å lese. Først lå jeg ute isola. Lå på tre liggeunderlag, tenkte litt tilbake på filosofihaugen-tiden; dette ved å bare være ute det gjør jeg alt for lite av. Man trenger en riktig god pute, men aller mest trengs tid. Gandhis 'vi er alle søsken' var det av en eller annen grunn gått litt trått med, men i går gikk sidene unna. Hva passet vel ikke bedre enn å ligge ute og føle varmen i fra sola (med slalombriller og solhatt). Der lå jeg og lyttet til summingen. Et og annet fly for over himmelvelvingen, men det var fluene og at de ikke gjorde en flue for-tred som var fasinasjonen. Solveggen var fullt av fluer, som bare satt og koste seg og ladet opp batteriene. Ingen fant på å gjøre pek, vi bare var og eksisterte
Men så leser jeg også om noe som ikke er like viktig som ikkevold og patriotisme for alle i hele verden. Mamma har mange bøker av Aril Edvardsen og i dag forsvant en hel kveld sittende å lese om 'solgudens autorstrada'. Hvorfor satt jeg å leste så iherdig, dog får jeg ikke med meg alle detaljer. Dette er den rene fantasy og utrolig spennende historie om førhistoriske tider. Er myter bare myter? Den athenske Solon fikk høre dette av en epyptisk øversteprest: "Solon, Solon, dere grekere er som barn, og det finnes ikke noen ting som kan kalles oldtidsgresk. Dere grekere har alle et ungt minne. Dere har ingen mytologi som har røtter i eldgamle tradisjoner, og ingen kunnskap om urgammel tid. Historiene dere har er bare en mytologisk versjon av virkeligheten." Jeg har ikke kommet lenger enn til side 96 i denne boka men om jeg først skal lese noe som er såpass tungt så la det være en fantastisk historie om forhistoriske tider, som arkelogien, pantolegi, geologien... har funnet bevis for. Jeg tenker på Tolkien, at han kunne ha laget enda større historier enn de han laget fra engelands mythologi som er mye yngre enn vestlandenes, araberne, grekerne, epypterne, babelonerne eller semitterne. Jeg leser et interessant eventyr, som Edvardsen har tilnærmet seg på egen hånd. Om jeg er hekta: JA
Hvilken virkelighet er det vi ønsker å leve i? Vi har en jordklode. Vi er alle søsken!