Lattergalt

... fire blide japanar nikka unisont medan dei smatt til side og gav politimannen fritt leide til perrongen der siste toget frå Myrdal pusta ut etter turen ned Flåmsdalen. Kvinna på toalettet i vogn 5 pusta ikkje.
Eg har kjøpe ei bok og lesar ”Nattergal”, som du sikkert forstår er det ei krimbok. Det er lenge sidan eg har lest krim, men eg hadde jo nett vore ved Myrdal. Tre dagar etter sto eg på SJH og fikk øye på boka blant alle dei herlege økologiske godsakanae i gårdsbutikken. Det minna meg om et liknande utvalg i Skillebyholm. Eg hadde bestemt meg for å bruke nokre kronor. Du vil sikkert seie: ”Økologisk mat er dyrt!” men ”eg har hørt at billig mat er på vei ut”. Eg angra ikkje på kjøpa mine, og åt og las i denne boka to timar før bussen kjørde meg ut av Aurland, og først og fremst er det bøkar bloggoppføringa handlar om:
Eg ler mykje over alle sammenlikningane forfatteren brukar (feks sitat i byrjinga). Handlinga starter på Flåmsbana og held fram i denne bygda. Skildringane og dei mange stedsnavna gjer denne boka like til ei suvenier over Aurland og omegn. Eg blåsar ei lang strek over truverdigheita, eg berre ventar på fleire murusamme strofar og dei kjem:
På perrongen stod dei ventande passasjerane og sveitta, medan sola varta opp med 40 raude i solsteiken. Ei eldre kvinne retta hendene mot himmelen før knea gav etter midt i bøna om kaldare vêr. Ho vart åpenbart ikkje høyrd. Språket er spydig (litt pondus-aktig) og eg leser ikkje for å bli skremd. Eit kinder-egg lovar tre ting og på liknande vis var forventningar mine om minst to: aurlandsbygda og mordetterforskning. Mellom desse blir det nokre intriger. Og eg, er godt fornøyd selv om eg ikkje er komen lenger enn side 60.
Eg begynte også på ”Mors og fars historie” på bilturen. Eg holdt til min forferding å kjøre av vegen fordi cdnr2 manglar! og dette er virkelig ei gåte, kor kan den vera. Edvard Hoem har eit suverent språk og leser sjølv. Lydboka får meg til å tenke på mine egne foreldres historie, skjønar eg eigentlig kvi for liv dei har levd?

Inspirert

Nå har eg nettopp hatt en god vollyballøkt i norges andre hovedstad BERGEN. Det ble tap men med god mine for jeg tok en utrolig volley med beinet. Her er fortsatt rester av sommer og sol og varme.

Men først og fremst ble jeg enda mer inspirert av å bli oppdatert på dette: Min venn Arild. Jeg har vært litt bekymret for jeg har jo også bodde ute gjennom studietiden, og følt meg veldig heldig når jeg har sett på værmeldingene som har dominert den nordlige delen av vårt langstrakte land. Klisjen alt var bedre i gamle dager, ikke så kaldt, men kanskje det ikke stemmer. Hadde jeg orket å gjort det jeg en gang har gjort om igjen? slik som Arild gjør nå? Om været hadde vært til for mye irritasjon? Nja først og fremst så var jeg også ikke særlig feststemt over publisitet i media, så man ikke for være i fred. Det er jo ETT MUST å få være i fred, for man blottlegger seg det skal være sikkert. Husker jeg ofte gikk med en redsel over at teltet mitt var borte eller ødelagt, når jeg vendte nesen til Filosofihaugen for kvelden.

Dette er lenge siden, men jeg føler stor inspirasjon over min venn i nord.

Her i Bergen er jeg for ALLER FØRSTE GANG og nå har jeg sett og snakket med alle jeg kjenner, venner fra de siste to år.

Det er vennene som ofte er de største inspirasjonskildene i livet. Det er hva jeg vil kalle et virkelig absolutt. Inspirasjon som er uten side stykke, en guddommelig glød, gir ærefrykt for virkelig å leve livet videre.

Nå skal jeg ta å nyte dagen med en tur oppå Løvstakken

PS: har jo også opplevd høstfjellet så til de grader før jeg ble med til Bergen, ved Myrdal. Utrolig flott, med nok av opp og så nedturer men man trenger jo å komme velberget ned også (sjekk bilde over).
Magisk

Sjakk og lugging og sang

Det ble Oslo-tur denne uka. I Hønefoss mens jeg ventet på bussen, tenkte jeg på sjakk. Jeg så noen skoleungdommer som gikk ut fra rask-mat kantina, der man også kan kjøpe bussbilletter. Eller det er vel bedre å bruke orde ”virre” for det var det de gjorde, skolen deres ligger like ved og jeg tenke som sagt på sjakk. Hvilket vidunderlig spill. Jeg hadde spilt sjakk dagen før, tapt en gang og deretter vunnet. Selvsagt best når man vinner men, det beste var at jeg fulgte best med motspilleren min og passet på at mulighetene hans. Særlig fint var det å kontrollere mange av de viktigste brikkene hans var blokkert av sine egne. Denne taktikken liker jeg og komme på sporet av.
Så hvorfor tenkte jeg på sjakk ved synet av skoleungdommen: jo alt handler om å posisjonere seg. Like som livet går framover eller bakover; når livet starter har vi usedvanlig mange valgmuligheter og dette vedvarer gjerne en stund, siden minsker de og man kan bli trengt opp i et hjørnet hvor mulighetene er få. Som ungdom har man ofte muligheten til å sette seg fast for første gang. Hvorfor lever man ikke livet til fulle ut? Hvorfor lar man seg narre til et mønster andre kan styre deg til? Livet er ikke et sjakk-spill, det velger man selv.
I hønefoss ble tannlegen nesten (besynderlig) overrasket over at det ikke fantes huller. Bra start altså, neste punkt var å fikse dreadset mitt i Oslo. Denne morgen var tannpussen glemt, mens en liten hårvask var husket. Det jeg grudde meg mest til behøvde var unødvendig. Derimot fikk mitt hode gjennomgå, og alt var jo min egen skyld, for dreadset var for dårlig stelt. Flettene ble røsket fra hverandre, og jeg var glad ingen andre så hvor vondt det var å fikse opp i krøllballet. Det værste først, så jevnt over ubehagelig og til sist bare å bli ferdig. Dette er ingen anklage over behandlingen, det måtte nok bare gå sånn. Glad er jeg over at det ikke var ei dame som gjorde denne ”voldtekten”, det ville ødelegge mitt kvinnesyn og bli behandlet slik av dem. Jeg har jo ledd litt over de som gråter seg gjennom smerten ved tatovering, hvorfor vil de seg så vondt. Likeså hvorfor kvinner bruker sånn ark med lim på og river av uønsket hår på beina. Jeg ofret fire timer med lugging, og dette var et varsel om å ta bedre vare på flettene.
På Blindern i dag tenker jeg på sjakk og på hvilken posisjon mange har satt seg i ved å ofre tiden sin på dette (liksom) studie-livet. Er det i grunn så stor forskjell på ungdommen fra videregående (igår) til de voksne på universitet? De eneste gledessprederne jeg har sett i dag var et par som spilte og sang, de viste oppriktig glede og kunne spre den. Den største feilen i dag var vel å ”gå inn i varmen” på disse universitetsbygg, for slik å sovne bort i ansikter jeg blir trøtte og uinspirerte av. Sangen 'tunes' vekk og blekner hen av ventilluftanlegget. Det at du gleder en annen det er den eneste glede

Hipp hurra for mamma

Det er i grunn for sent å skrive om mammas bursdagsfeiring. Men ett er sikkert at det ble nærmest fullklaff.
De 60år ble feiret først og fremst i Bjørneparken på Flå. Folk koste seg, Berte Skrukkefyllhaugen som fortalte historier og synet av dyrene.

Men det var jo mammas dag og hun fikk høre mye gromt vil jeg tro hun ikke helt hadde drømt om. Siden feiret vi i to dager til for det ene ble etterfulgt av det andre. Så det ble feiring tre dager til endes.

"Diger dag"

Det har vært og føles som en diger dag!
Ny og forfriskende start med røde epler til kuene som dessert. Da følte jeg meg som en skikkelig flink kelner når jeg serverte denne desserten oppå det grønne graset.
Hjemme tok vi imot spennende besøk fra bufetat.
Deretter dro vi med nytt søppellass og hentet gulvbelegg til det nye kontorrommet i samme slengen.
Det har riktig gått unna samtidig som tiden har stått stille somme tider også. Man har vært til hjelp, tilhører, tenkt, utfordret, vært effektiv, etc.
Nei det har riktig vært en diger dag

Nytt værelse og Noe ugjort

I kveld skal jeg sove på et nytt sted: soverommet oppi det andre huset. Dette gjøres av to grunner:
1- storesøster som bor i dette andre huset ønsker dette så hun ikke skulle ligge i et spøkelseshus.
2- peisestua i kjelleren jeg flytter fra skal bli bibliotek. Det er fortsatt forandring i lufta her.
Ønsk forandringer velkommen. Uten forandring vil vi ikke være mennesker ting eller subjekter. Vær en forandring i hverdagen. Nå blir jeg forhåpentlig til mer glede for storesøster i tiden hun blir her. Og vi fortsetter på prosjekt Plassen. Her er mye mer å gjøre.
Noen flere stikkord over ting jeg ikke har gjort på sommeren:
1- hesje (har alltid opplevd hesje-arbeid siden 80-tallet, men i år ble det kun bakke-tørke)
2- plukke jordbær (bare pappa gjorde dette i år)