Inspirert

Nå har eg nettopp hatt en god vollyballøkt i norges andre hovedstad BERGEN. Det ble tap men med god mine for jeg tok en utrolig volley med beinet. Her er fortsatt rester av sommer og sol og varme.

Men først og fremst ble jeg enda mer inspirert av å bli oppdatert på dette: Min venn Arild. Jeg har vært litt bekymret for jeg har jo også bodde ute gjennom studietiden, og følt meg veldig heldig når jeg har sett på værmeldingene som har dominert den nordlige delen av vårt langstrakte land. Klisjen alt var bedre i gamle dager, ikke så kaldt, men kanskje det ikke stemmer. Hadde jeg orket å gjort det jeg en gang har gjort om igjen? slik som Arild gjør nå? Om været hadde vært til for mye irritasjon? Nja først og fremst så var jeg også ikke særlig feststemt over publisitet i media, så man ikke for være i fred. Det er jo ETT MUST å få være i fred, for man blottlegger seg det skal være sikkert. Husker jeg ofte gikk med en redsel over at teltet mitt var borte eller ødelagt, når jeg vendte nesen til Filosofihaugen for kvelden.

Dette er lenge siden, men jeg føler stor inspirasjon over min venn i nord.

Her i Bergen er jeg for ALLER FØRSTE GANG og nå har jeg sett og snakket med alle jeg kjenner, venner fra de siste to år.

Det er vennene som ofte er de største inspirasjonskildene i livet. Det er hva jeg vil kalle et virkelig absolutt. Inspirasjon som er uten side stykke, en guddommelig glød, gir ærefrykt for virkelig å leve livet videre.

Nå skal jeg ta å nyte dagen med en tur oppå Løvstakken

PS: har jo også opplevd høstfjellet så til de grader før jeg ble med til Bergen, ved Myrdal. Utrolig flott, med nok av opp og så nedturer men man trenger jo å komme velberget ned også (sjekk bilde over).
Magisk