Langtur del ÅTTE - Kasprowy

I går var vi ganske lei av å kjøre bil for det tok over 8 timer. I dag var jeg litt lei på slutten for da hadde vi gått fjelltur i over 6 timer. Så høydepunktet ble toppen Mt Kasprowy Wierch og det var underlig å gå i bare granskogen, plutselig så kom vi bare oppover, så taubanen og fortsatte opp gjennom fjellgranskog i tåkehavet og så ble det snø og så ville jeg bare komme opp på toppen for der var det jo ly og restaurant. Ja det var riktig godt å komme opp, MEN vi så ingenting for tåka hadde lagt seg på toppen. MEN vi fikk jo gått mye da. Nå har vi sittet i bil 36 timer gjennom vår polen-tur.
Det må jo sies at vi har besøkt et nytt land også for fjellet ligger på grensen til Slovakia. Så nå har jeg vært på sydpolen også (eller sydlig Polen hehe). Jentene tok heisen ned igjen så de fikk tid til å shoppe i byen - alle ble fornøyde med dagen tror jeg. Vi startet dagen med å kjøpe saueost som var røkt. Landskapet er merkelig her nede og vi stoppet ved en gammel kirke som lignet vår stavkirke og der var det messe eller noe sånn med masse gamle mennesker som sang, en opplevelse av en annen tid nesten. Dagen før hadde vi tittet på den nærmeste kirka der vi overnatter i Zapokane og den var skikkelig stilig laga. Så kirker og fjelltopper er det som opptar oss nå.
Blir nok en lang tur i morgen når vi skal tilbake til Vinnicia-skolen, men ikke minst innom Krakov gamle byen. Ja vi opplever mye. Vi har spilt litt biljard på huset vi bor på nå og løp på treningsmølle i går, men nå vil jeg bare hvile meg i grunn. God natt dobrenoc

Bakeri del SYV - penkledd

Vi reiste drittlangt for å besøke et økologisk bakeri.
Men det var noe mer på denne plassen som toppet dagens hovedbesøk og det var gårdseiernes idealistiske arbeid som kanskje gjorde mest inntrykk. Fruen på gården fortalte masse om hva foreningen de hadde startet gjorde og ønsket å gjøre. Det er ikke lett å gjengi dette, men hun snakket blant annet om og viktighet av å reise, nye inntrykk, det du lærer kan du ta med hjem, i verste fall kommer de til å hate hjemplassen sin, intet annet vet. Hun minnet med om Platons berømte hulelignelse. De engasjerer seg virkelig for miljø og mennesker, men de som bare er vant med den vanlige tralten vil ikke høre, og når katastrofene kommer - kommer de i hu at det var noen som hadde varslet om dette og gir dem skylda (hvorfor skal vi bruke krefter på å verne skog og dyr når flommen kom).
Takket være Alinta kom vi i kontakt med enda flere flotte mennesker, henne som ville at vi skulle besøke bakeriet.
Kristina fant helt spontant opp en ny vits på veien tilbake: Hvilken sykdom er vanskeligst å oppdage? Skriver svaret litt senere.
Vi dro rett på fin middag på et slott etter klokka18. God mat men jeg var sliten. Jeg lever mest på menneskene som gir mening til livet. Triumfbuen i Paris nevner Pultusk der Napoleon vant en slåsskamp og jeg har vært på begge deler nå.
Syk-list var svaret på gåten, det var stort å oppleve Kristinas oppfinnsomhet, stort.
I morgen reiser vi til Zakopane – 8 timer i bil. Puff, men jeg har funnet ut noe verre og det er at blogg-tjenesten på MSN legges ned mars 2011. Rart. Denne bloggen hadde jeg veldig god bruk for da jeg var i Cabarete, nå er jeg på tur i Polen. Vil det være et passende farvel?

MorgenMarked del SEKS - raspa

Nå har vi nettopp vært på marked. Der var det masse fugler av alle slag (duer, høner, gås) og kaniner, hund og kattunger til salgs. Skikkelig gammeldags marked som ikke finnes lenger i Norge. Sola var stått opp og det var litt disig, bra å stå opp til et slikt syn og vanke omkring mellom folk, ting og dyr.
Kvelden begynte tidlig med festyn, en slags markering de har i ny og ned, denne gang av Matteus. Teknoen durer i et sett ut på åpen scene. Jentene er ute og danser og svinger seg. Har brukt mye av dagen til å skrive postkort til dem hjemme i gamlenorge, så nå kan de bare glede seg

Warzone del FEM - leonardo

I dag har det vært en ny lang dag. Warszawa har blitt besøkt med sitt kongelige palass og krigsruiner. Imellom spiste vi piroger med laks inni.
Palasset ble jevnet til jorden etter 2.verdenskrig men blitt gjenbygd. Guiden en gammel mann hadde et sterkt poeng med at Europa var i krise når Polen ikke var i balanse. Det var også galleri og et bilde av Leonardo da Vinci. Vi gikk flere ganger frem og tilbake for å finne servering av pirogene. Krigsmuseet var fullt av info om motstanden og at de ble sviktet av de allierte når de strike back at the germans.
Dette er den åttende hovedstaden jeg besøker (ellers har jeg også vært i fem andre land)
Til sist ble det litt shopping og jeg fikk kjøpt det siste jeg tenkte på, badebukse/shorts.

Full mage del FIRE - bioforsk

Dette Har vært en Av de flotteste dagene til nå. Et intensivt besøk på polsk bioforsk. Etter at Polen ble med i EU i 2004 økte antall omlegging til økologisk kraftig pga subsidier fra Europa. Rart å ikke besøke en bonde i dag, men få overordnet oversikt fra en lærd mann. Han hadde en mektig bart, jeg åt masse søte-kjøpe-kaker mens han holdt på i over to timer og fortalte. Jeg drømte en artig drøm forresten, og jeg holdt humør oppe hele dagen.
Jeg delvis skrek i bilen når bilene kom i mot på feil side. Vi er nesten mer slitne nå enn etter fjellturene våre i Aurland. Men solbrillene mine får jeg god bruk for. Den mest skumle bilkjøringen til nå (på hovedveien fordi det alltid ville kjøre noen forbi oss) til et utrolig flott museum. Her gikk vi rundt og sugde til oss inntrykk av hvordan polakkene bodde før på 1800-tallet og fram til 1960-åra. Alt dette gjorde vi innen klokka 15 og da var vi skrubb sultne. Men vi ble mettet til de grader på vertshuset i museet, de største brødskivene jeg har sett og det feteste smøret jeg har smakt. Toppunktet ble mølla, for et utrolig byggverk de lagde og brukte vinden til å male mel med. Husene var særegne og fine, bare bruk av fornybart materiale, det var mye dyr og fugler som spaserte i hagene til de forskjellige husene.
På vei tilbake sov jeg heller i bil-baksete.

Tanker midt på dagen del TRE – og sola skinn

Dette er hjemmesidene til skolen vi bor på. Vi har vårt på museum for positivisme i polen og nå skal vi reise en tur til.
Sola blir med oss videre, Lukas kjører fortsatt veldig raskt på veiene, over homp og stump. Vi viste ikke riktig hvor vi skulle på besøk nummer to, men vi fant fram til ett nytt koselig bondepar. Han hadde overtatt gården etter bestefaren sin. Vi hjalp til med å kutte opp pepperrot, kjempefornøyde var vi. Polakkene syns det var litt rart, for vi skulle jo være gjester, men tolken vår Anette begynner å kjenne seg på oss. Hun hadde en veldig flau episode som vi lo godt av. Vi hadde satt oss ved middagsbordet og noen trengte å gå på do. Det manglet en stol og vi merket oss dette. Theres no place for lukas. He use the toilett svarte hun (hørte ikke helt hva vi sa) – og så begynte vi å le – hoho – så komisk.
Ellers hadde vi en lang samtale med bonden. Kona hans hadde tørke til urter og frukt og div. Det luktet helt fantastisk når vi gikk inn, hun hadde tørka sopp og det var lukten vi kjente. Den største gården vi har besøkt til nå, 20hektar og mange forskjellige produksjoner altså.
Nå er det kveld og fullmåne fin og gul på høstjevndøgnet denne dag

Tanker på sengekanten del TO - fra et polsk skoleinternat

I dag fungerte nettet ganske bra og på kvelden la vi merke til dette etter en liten fotball-match. Bilder fra SJH tittet vi på, hvordan har de det hjemme i gamlenorge?
Vi er litt slitne av å ikke gjøre noe, vi får så utrolig mye uten at vi gir særlig mye igjen. Gjestfrihet lyser gjennom menneskene. Nei nei sier de, dere trenger ikke å ta av skoene når vi blir bedd inn. I dag dristet jeg meg til å ta dem av og er stolt av det. Jeg har sett polsk rødt fe, de kan sammenlignes med vestlandsk fjordfe. Han hadde masse framtidstanker; hadde et godt øko-hode og pratet masse. Tak er et av ordene vi hører mest, det betyr ja på polsk.
Det er masse svartor i dette landet. Vår utmerkede tolk nevnte at de (polakkene) ikke var så tolerante lenger, på 1500-tallet var det annerledes. Noen ganger føler jeg det er litt svart og håpløs, men når jeg endelig fikk se en økobonde i dag ble håpet oppvarma. Grønt håp, i dette flate jordbrukslandet.

Stadig blir jeg minnet om cabarete tiden, fugle-lydene, fattig-strøkene, bikkjer og høner i disse strøkene, og i dag morres så spiste jeg sjokolade-flakes noe jeg heller ikke har gjort siden cabarete. Tenker også litt på kokka vi hadde der, jeg spiste alt hun laget med et smil. Mat er masse godhet og takknemlighet å vise tilbake gjør man aldri nok av.
Nat forteller stadig om Amerika, landet minner man om midtvesten med flate landområder og planter gjenkjennes igjen her (20.sept)

Skinn fra Dovre del EN - sprengkraft

Litt om Polen hittil:
Det er helt klart en annen verden. Annen form.
Vi har tittet litt på skolen. Sitter litt som spørsmålstegn. Tankene er overalt. Hva som skal skje. Hva man kunne gjort. Rektoren har vi møtte på i dag – en opptatt mann med flere telefoner samtidig som han tok. Han var opptatt av energi mens vi mest ville snakke økologisk. Få tenker på mat og dyr. Bil, tekno og jobb i byen er ungdommenes drømmer, men hva blir man oppfordret til å gjøre med livene sine. Kristina er ikke helt i form, hun har kaffi abstinenser men først og fremst litt pjusk og kald forkjøla i emning. La oss fortsette å være friske.
Vi gikk på bomtur mot en skog vi aldri kom fram til, landet er flatt så langt øye kan se (selvsagt med skog her og der til beskyttelse mot vind). På egenhånd mot denne skog men kom ikke fram, men Nat fant noen morsomme planter når vi ikke orket å gå lenger. Når man tok på dem så eksploderte de, en liten eksplosjon, til vår store fornøyelse
Om du uttaler "Skinn Dovre" så betyr det god dag på polsk.
Nå har vi vært her i polen over en hel dag. Eller nå har det vel blitt to.

21.sep: Jeg har kjøpt meg nytt skaut, gult tiger og nye innesko til gym i aurlandshallen. Jeg fikk også tatt ut penger først ellers ville det ikke blitt noen handel. Vi var engstelige for at Lukas ikke ville kjøre oss i det hele tatt og satt over en halvtime i bilen og ventet. Dette medførte at brøddeigen vi begynte på fikk vi ikke satt i form men var ferdig når vi kom tilbake fra byen. Først og fremst ble det en god dag. Selv om det ble litt seint. Hvor ofte tar man en ny facebook-friend i hånda?
Alinta snakket tysk med... med en av skogvokterne, ansiktet hans lyste opp.
Jeg så en hakkespett som hamret på et gammelt ospetre. Trivdes i skogen der.
Vi fikk oss en overraskelse etter at vårt offisielle besøk (hvis man kan si det slik) var ferdig i naturparken, vi ble invitert hjem til en av skogvokterne som bydde på kake og kaffe og hans kone var kunstner og hun viste sin spesielle veve-teknikk.

Vi har ikke gjort så mye praktisk ennå. Men vi ser og ser rundt oss, jordene og skogen. Kjører mye bil til forskjellige attraksjoner. Alle bilskiltene begynner med W. Warszawa blir uttalt helt annerledes enn hva man skulle trodd. Bruker masse tid på å prøve å komme seg på nettverket, men det går veldig treigt og kommer ingen vei.

Forventninger før Polen-turen

Det ville være lurt å skrive ned denne ideen om hva en forventer seg før noe nytt skal til å skje. Som oftest blir det ikke tid, men kanskje jeg får det til nå?
Jeg skal altså dra til Polen og Warszawa, sammen med tre andre elever fra VG3-klassen min pluss læreren vår. To uker.
Grunnen (et lite tilbakeblikk): et besøk fra en polsk landbruksskole som var interessert i økologisk landbruk. SJH og den polske skolen ble venner. Nå skal vi altså besøke dem, godt hjulpet av prosjektmidler fra Leonardo da Vinci program. Meningen var også at de skulle komme på besøk til oss, men de har ikke vært like heldig med sin prosjektsøknad som oss. Det er litt trist - men vi skal gjennomføre intensjonen de to skolene ble enige om. Det er andre året SJH-elever reiser ned til skolen jeg skal lære meg navnet på neste gang jeg skriver blogg.
To altså. Noen dager lengre enn hva jeg har brukt på interrail for å sammenligne. To uker og et språk verken jeg eller noen i reisegruppen kan, men kommunikasjonen skal fungere med engelsk. Jeg husker ordet for brød på polsk. Vi har sett bildene fra fjorårets reise to ganger i høst. Det er deres beskrivelse av hva de opplevde som fyller det meste av mine forventninger til turen: fordi
Mye av opplegget blir annerledes. Stemmer omtalen av polakkene med det vi møter? Kulturen - jeg har ikke vært i et annet (enkelt)land så lenge før på fem år. Vi skal jo titte på jorda også, hvilke muligheter de har og utfordringer (økologiske som konvensjonelle) gårdene står ovenfor.
Hvor mange inntrykk det blir? Vi har bestemt oss for ikke å legge en visitt om Auschwitz, selv om vi også skal sørover til Krakow/Zakopane.
Dette blir på en måte min fjerde interrail-tur, men uten søstrene mine. Hva oversikt også kan fortelles, tror jeg det også blir likheter – en reise til et annet land kan aldri planlegges godt nok i ens indre! Jeg reiser ikke bare for å reise, men for å leve deler av mitt liv. Livet skal gripes i blant, av nødvendighet.


Ta en titt på avisoppslaget om bondestøtte også. Det er en murstein i det klassiske fjøset, men for å trekke noe positivt ut av det:

Vi må spørre oss hva som er støtteverdig, og det er mange indikasjoner på at kulturlandskap og miljøvennlige driftsteknikker verdsettes. Da bør vi rette inn virkemidlene mot det.
Hvis man heller støtter distriktene med for eksempel lavere arbeidsgiveravgift og bedre infrastruktur, er sannsynligvis det en billigere måte å skape arbeidsplasser på.

Jeg får komme tilbake til dette, for jeg ble ganske rasende i begynnelsen når jeg las artikkelen (enda en økonom som bare forsker på tall). Men jeg vet jo også at det er mye riv ruskende galt i norsk landbrukspolitikk også. Vel, Polen nå, Norge siden.

Regnvær kaller

Nå har jeg skrevet litt på noen skoleoppgaver. Blant annet dyrevelferd, og religiøs-slakting. Jeg har gitt stemme til begge deler. Ikke deler jeg jøder eller muslimers bokstavlige og historiske forhistoriske regler. Ikke deler jeg noen glød for dagens massive slakterier som presser dyret gjennom som en ting (før det har blitt slaktet). Vitenskapen forteller om hvor fort slaktedyret mister bevisstheten med moderne utstyr (feks boltepistol i storehjernen) kontra gammelt utstyr (knivsnitt i halsen). Ja slikt er det mange som grubler over.
Etter en uke med sol har regnet meldt seg, korn og halm er berget inn her på skolen. Vi laget kompostrenke i går, en perfekt dag. Nå blir den vannet og den trenger det også, litt vann må den ha ellers vil komposteringsprosessen stoppe opp. Planlagt fjelltur denne helgen ga jeg opp. Følte at begeret rant over i forrigårs. Satt i gang dør-konkurranse sammen med en kreativ sjel i den nye klassen, så det blir spennende å se hva de vil finne på!
Jeg drømmer og våknet kl06 i morres. Notatet jeg skrev ned ble på en A4-side – en drøm med en drøm til inni seg. Jeg hører en del (spesielt sistesporet) på filmmusikken til filmen Inception som (antakelig) gjorde meg oppmerksom på dette. Rop og anklager fra mørkret. Sånne drømmer skulle / kommer ikke så ofte lenger.
Regnet laver ikke ned men demper uteaktiviteten. Finner ingen riktig avslutning – for det finnes bare fortsettelse.