søndag 25. mai 2008

Fragmenter i tankene også

Jeg ble med pappa på en liten tur i skogen. Så vi kjørte opp til Flea først. Jeg tenkte bakover på tidligere tider og andre besøk her oppe. Først tenkte jeg på veien for nå er det en bred og fin trailer vei. Slik var det ikke første gang jeg var oppe ved Vinna-setra. Onkel Finn tok med meg og Trond Asle en uforglemmelig vinterdag. Det som var det spesielle, snøfreser-turen ned igjen - et eventyr tjukt inni granskauen. Hva ville livet vært uten dette øyeblikket? Før verden ble så betraktelig mindre, veiene større og barnslighet mindre. Jeg så også spennvidden i Norefjell. Nede på Gåranplassen ser vi bare fjellveggen, mens opp på vår åsside ser vi Høgevarde reise seg. Det var som fjellet kallet på meg. Den hvite silhuetten slår sprekker og landet kommer mer til syne. Fjellet kaller. Det har tiltrekningskraft når det stiger frem.
"De sier at havet er troløst, men det har ikke lovet noen ting."Andre fragmenter har vært kuene. Jeg slå meg ned med den ene kalven da jeg skulle hvile. Jeg lå i graset og hørte kalven puste og luktet graset dufte. Kalven måtte jeg holde rundt så den ikke skulle springe sin vei. Dyr er hjertemedisin og bør oppbevares tilgjengelig for barn. Hører på kassett fra tante marthe; Ole Edvart Antonsen først og så snur jeg kassetten og avslutter med Arve Tellefsen (super melke-musikk). Neste gang tar jeg med eventyrkassett, håper kuene godtar det
Kaster freesbe også og det fungerer som en gjeter i blant. Årets oppfinnelse kanskje? Kuene har et dovent blikk på den svarte plata. Jeg er også barnslig og trenger publikum som kan se på mine kunster (har truffet hornet en gang også).
Bassenget er fullt, men orker jeg å hoppe uti. Hopp hopp hopp hører jeg, men orker jeg? Det blir første gang med dette rumpetroll-håret å stupe uti bekkevannet.