NY JUL

Ny jul!

Eg fann ein god historie som eg reiv ut. Den lyder slik:
For mange år sidan tidlig på 70-tallet var daverande Borgbiskop Per Lønning gjest i Nitimen på julaftanmorgon. Biskopen var invitert til ein samtale om jula og dens innhald, og bad om å få avspelt nokon strofer av den verste julesongen han visste. Så tona ”Nå er det jul igjen, ja nå er det jul igjen” friskt og freidig inn i de tusen heim. Inntil biskopen tok over og slo fast at jula langt frå er repetisjon og gjentagelse av det vi kan og kjenner frå før. Jul er budskapet om noko nytt og uhørt, ein begivenhet som endrar alt for den som lyttar og tek imot. I staden for det tradisjonelle God Jul og Gledelig jul bør me helsa kvarandre med Ny jul! mente Borgbiskopen.
Eg må le for ei ser det for meg den nemnte historia. I år sat nemleg Olav Arne Gabriel Sønsteby seg ned for å skriva årets julebrev med utgangspunkt i to bladutklipp. Ho mor tenkte å forandre litt på tradisjonen med si avhandling av året som gjekk. Ikkje alt er like lett og fortelje om, for det har vore så mykje som har hendt.

Slik eg, beretta om i mitt vesle julebrev i fjor, er eg framleis inne i riktig ”stim”. Eg har hatt gode stundar med far min i skogen. Han har blitt pensjonist og eg haaar skaffa meg lengre namn. I vinter var eg berre heime og nytta tida til skoghogst, avløyserarbeid hos naboen som var blitt sjuk, skriving og filosofering, trivelige besøk frå slekta. Bestefar har fått ein del trim, men ikkje så mykje som eg ynskte å gi ham av den friske lufta på Gåranplassen. Han måtte til Ringerike sjukehus to gangar i løpet av våren og han såg 17.mai toget frå vindauget i Hønefoss. Eg har trekt nokre fleire visdomstennar hos ein spesialist i Oslo.

Ingvild har endeleg fått omsorgslønn for all tida ho tek seg tå ”han far” men det kan til tider vera slitsamt og ho synest det kan vere godt å reise bort nokre gonger i løpet av året. Ho spanderte ein studietur til Sør-Tirol på oss to i april og la seg i hardtrening før pilegrimsvandring i Valdres. Eg vart noko ufrivilleg pressa til å gå dei fyrste tre dagane. Lydia gjekk alle åtte dagane etter sankthans. Ho gjekk også ein noko lengre pilegrimstur på fire veker til Santiago de Compostella, Spania i august.

Eg kjenner ingen byrde så tung at eg ikkje kan gå frå den. Bare man går, så går det nok (Kierkegaard). Dette er et godt sitat og min egen påstand er at det ordnar seg for ein pilegrim. Eg føler eg har klart meg godt som ein slags pilegrim heile dette året. Ein pilegrim tvilar på det eintydige. Lydia og eg har lagt frå oss byrder som har vore tunge å bære på. I oktober drog ho ut i verda på nytt, til Costa Rica og skal bu og jobbe der i fem månader. Det ordnar seg, seier eg; sjølv om ho har bryte kontakten med Khastro og har jobba altfor mykje i Kristiansand.

Minstesyster Solfrid har eg sett lite i år fordi ho ynskte å ha sommarjobb i Kristiansand, kor ho har studert heile dette året (sosialantropologi og tverrkulturell kommunikasjon på vårsemestret). Det er jo trist for eg likar å prate med ho. Solfrid har starta spesifikt på førskolelærar-studiet no, for ho vil jobbe med ungar.

Svanhild har også studert i same by som Solfrid. Ho går andre året på faglærar i praktiske og estetiske fag på HiA, med fordypning i kunst og musikk. Den siste månaden har ho vore sjukemeldt, difor har ho utsette eksemane ho skulle teke til jul. Ho har fått jobb i blomsterbutikk og engasjert i studentavisa Unikum, der ho er journalist og jobbar med layout (deskar kallast det vist).

No er jula ikkje langt unna og eg har sove 90 netter i sovepose og spart husleiga denne hausten. Eg driv å sluttstuderar friluftsliv med fordypning i Alta. Det har vore mykje interessant lærdom om å vera veileder. Har lært gode metodar slik at eg kan skrive ein god fordypningsoppgave til neste år om kva slag former for paragliding som kan vere friluftsliv. Det er skrive lite om denne relasjonen. Eg har også naturfag som fritt valfag, eit godt val. Det må skrivast at i år har eg ikkje hatt eksamen, første gong sidan 1997, og det er absolutt noko å anbefale. Eg anbefaler også naturen på Hardangervidda, i Alpane, Valdres og Huldreheimen, revyen i Larkollen, Altaelva, frå Sogn og fjordane til Sunnøre og til sist Ballangen i Nordland. Frå alle desse stadene har eg gode minner.

Sjølvbergingsturen eg var med på (i Ballangen i november), var noko utanom det vanlege og gav perspektiv for framtida. Det var mitt siste eventyr dette året og det gav meirsmak. Ein veileder skal legge forholda tilrette for andre. Naturen ligg i utgangspunkt også generelt tilrette for bruk. Den kan nyttast til overskuddsliv som friluftsliv og ein tur på hytta. Men det er enda betre å leve eit naturliv å sleppe og kome tilbake til ein sivilisasjon som er styrt av kald kapitalisme. Globalisme kallast styggedommen også, dens motstykke fant fire studentar på ein nedlagt gard i Nordland: Me levde eit rikt liv i ei hytte og fanga egen fisk, og fyrte opp med eigenhogd ved. Me jobba ikkje, med ”løfta” i lag. Vår innsats kvar dag var å skaffe ernæring. Byting av tenester blei også brukt og me fekk god kontakt med lokalsamfunnet. Me viste at me tok livet på alvor utan å volde naturen slik skade som me vanlegvis gjer.

Eg ynskjer alle god jul på tradisjonelt vis
Men eg vil nok heller rope ut ynskje om ei NY JUL!
Avslutninga er ein andakt (også utklipp):
Best det var, stod ein engel frå Herren framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei fælande redde. Men engelen sa til dei  «Ver ikkje redde! Eg kjem med bod til dykk om ei stor glede som skal timast alt folket. I dag er det fødd dykk ei frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren»
(Lukas 2, 9-11)
Eit utrykk som me ofte høyrer er ”Ikkje stå der, gjer noko!” Men i den travle juletid skulle me kanskje snu på dette og seie   ”Ikkje berre gjer noko. S t å  d e r!” La oss ta oss tid til å oppdage juleunderet på nytt. Alt Jesus ynskjer av oss er at vi stopper opp, ser underet, undrar oss over mirakelet og tar imot kjærleiken

Drikk melk i dusjen

Meningen med livet er å få lov til å gjøre vanskelige ting: hvorfor ikke drikke melken i dusjen. Mine to forsøk de siste dagene har (kanskje) medført nye artige drømmer om kveldene. Si du drømmer og du blir en drømmer. Jeg prøver som Doppler å drikke minst en liter om dagen.
Stress er som kjent ikke et resultat at man gjør for mye, men et resultat at man ikke har gjort det man skal: Sosalantropologer er til å le av for de finner på å skrive slike ting.
Jeg tror kanskje jeg klarer å tjene rundt 60.000kr dette året. Der går grensen for hvilket beløp som gjør meg lykkelig. Det er tanken på de jeg har hjulpet som gjør glad. Livskvaliteten stiger med inntekten til man når denne inntektsgrensen, blir det hevdet
Vi har alt men det er også alt vi har
for
nå om dagen er bad uten varmekabler et kaldt bad
Tenk om jeg hadde satt pris på kalddusjer også, for tilbake til dusjen. Jeg skrur alltid opp varmen i forhold der jeg starter når jeg står der noe kald i kropp og sjel (og vanligvis med enten kalde føtter eller hender).
Men jeg har jo gjort mye vanskelig dette året. hihi

Mine sitater er fra "Kosmopolitikk: en optimitisk politikk for det 21.århundre" huskelapp på side 147

What A WASTE of TIME

Etter en seier/opptur kommer alltid et knusende nederlag:

Denne uka som jeg dro tilbake til for å få påfyll av faglig kvalitet har vært fullstendig bortkastet. Grunnen er noe høgskolen var heftet og utsatt. UTSETT ALDRI NOE. Utsettelser fører med seg renter.

Mer bokstavelig talt dro jeg tilbake fra Slåttlia for å lære om Kvalititativ metode, men NEI. Kvantitativ metode er pensum, en utsettelse hadde ført til at dette som jeg ikke skal bruke i min fordypingsoppgave kom inn på planen denne uka. POKKER. Og som ekstra pluss utgikk denne dagen pga sykdom. Ingen av mattestudentene mine har tid til å la seg lære i den ledige stund heller. DRITT

JEG KUNNE VÆRT på Slåttlia fem dager lenger enn antatt, å gru om jeg hadde vist dette da jeg reiste (altfor tidlig på tirsdag). VEL for seint å gråte over forspilte sjanser, tiden er den samme og kan brukes godt allikevel til rapport-skriving etc.

MEN jeg irriteres.

DET eneste gode jeg har bidratt til er å låne noen kroner til en kamerat.

Middagen i går var fantastisk god: stekt torsk og brocolli-et-eller-annet.

Jeg får senke pulsen, slappe av med musikk fra FRIGG og MARI BOINE, la din vilje skje

Sjølberging

Hva har egentlig skjedd siden 18.november. Det virker som ingenting har skjedd. Jeg har levd i lag med tre BAII-studenter som hadde praktisk gjennomføring av sitt prosjekt om SJØLVBERGING. Jeg ble bedt om å være med og jeg angrer ikke. Ihvertfall ikke når jeg nu atter sitter ved pcen og ser på all den ynkelige post som har kommer (ingen brev i postboksen, kun 2 interessante mailer og 1 blogg-tanke).

HALLO

Skullle kanskje ha vært lenger på Slåttlia i Ballangen kommune? Jeg skal snart jobbe m å skrive en logg/rapport. Men kort sagt så er hele poenget å leve mere og det følte jeg vi alle gjorde til fulle i dagene vi hadde. Dessverre ble en syk og reiste sammen til Alta igår. De to gjenværende skal leve lenger sjølvberga, de vil dykke lenger ned i sitt prosjekt. Jeg er stolt av dem!

MEN

Jeg har lært mange ting og fått erfaring blant annet med hvordan det er å fiske i en sei-stim... Jeg sitter å ser på høyre pekefinger som er beviset på hva jeg har lært å holde fisken i gjellene og deretter brekke nakken på den

FISK er vidunderlig - har spist det nesten hver dag (utenom igår) og jammen er det ikke torsk til middag på høgksole-kantina

SUPERT

Takk til alle som gjorde vestlandsturen mulig

Jeg gjentar: Alt ordner seg for en pilegrim.

Hva jeg gjorde da jeg dro hjem en tur. Reiste helt til Ålesund på en dag og brukte lenger tid på tilbakeveien. Mange av oppholdende ble i tillegg improviserte nødløsninger som passet helt ypperlig og var til glede for alle parter i Volda og Førde. Jeg dro til vestlandet uten regnjakke. EN DØDSSYND, det skal jeg aldri gjøre igjen. Men jeg som aldri har vært i bergen en gang husker nok neste gang og krysse av for regn. Heldigvis fikk jeg låne, jeg ble ikke våt i regnværet som startet fra Hemsedalsfjellene og sluttet da turen var omme.

Alle reiser er en omvei hjem heter det.

Men jeg henviser til overskriften, turen ville blitt en katastrofe om den ikke ble slik den ble.

Takk for tiden jeg fikk bruke og som ble meg tilgodesatt

aurora borealis

NYDELIG

NYDELIGERE

og nydelige kvelder har det vært.

På lørdag var jeg på Komsatoppen, mitt beste skue. Det var som fyreverkeri og litt av ei røre av farger i en gryte og "armer" som for hit og dit og nesten så en så opp i himmelrik. Tidspunkt mellom 22-23. Det var kaldt men hva gjorde vel det! Det vil fortsette å holde seg litt for kaldt for meg. 10°C som nå gjør nok at må ikke må overnatte alternativt (som jeg har gjort 4 netter til sammen 63dagene (NÅ) her i nord).

Men det var vært så mye å tenke på å få gjort og oppgavene ligger tett framover selv når jeg reiser hjem.

Men for et nordlys det har vært, hvor heldig jeg kan være som får lov å oppsøke dette fenomen hver dag.

Kanskje oppdaterter jeg denne oppføringen ytterliger? med bedre beskrivelser

Semmelweis

I metodelære hadde vi om positivistisk og hermeneutisk tilnærmet tenkt vitenskap.... de ordene har allerede smuldret bort. Poenget er videofilmen som ble satt i gang. Trodde det var en dokumentar læreren hadde i tankene men det var fjernsynsteater (bygd på bøkene til Jens Bjørneboe om doktor SemmelWeis i 1968).

Bjørneboe bør absolutt snart leses og ikke bare stirres på som noe man burde hele tiden.

Læreren hadde glemt hvor langt dette stykket egentlig var. Poenget var å vise hypoteorisk deduktiv metode for å finne ut hvorfor dødligheten var så mye høyere på en avdeling enn fra den andre. Dette hadde jeg lest men hele historien om doktor Semmelweis inneholdt mer enn som så. Autoritetene ville ikke akseptere... studentene ville bare akseptere det som sto i pensumet... en masse sannheter som rystet vitenskapen som legene driver med. De vasket ikke hendene; istedenfor å redde liv var de mordere.

"Kunnskapen" å vaske hendene eide ikke akademikerne på den tiden. Hvilket sykt skue det må være å våkne opp fra sin trygge stilling å se hva man egentlig driver med. Da er det mange som ikke ønsker sannheten velkommen.

MANGE

Selv ønsker jeg sannhet

Tja hva nu

Nesten ti kaldegrader i natt, tyder d på. Fortsatt sover jeg kun med lange ullsokker og underbukse pluss "ranshette". Husker ikke når jeg våknet å kjente at føttene var kalde, håper det var to timer før jeg stå opp.

68 kroner brukt i gjennomsnitt på 12 dager

Lavvoen står oppå Sandfallet, en morene-rygg som strekker seg fra Alta "sentrum" og vestover mot Elvebakken. Der har den fått stå i fred selv om (ganske) mange sikkert har lagt merke til den fra gåstiene. Pga kuldegradene tar jeg med (den GODE) puta inn, etter bruk.

Værvarslet framover sier at kuldegradene skal stige til 4-5kalde og det er mer akseptabelt.

Tid for å ta tak i dagbok skriving, den kom i brev hjemmefra.

Dagboka glemt, nøklene mistet

For meg er det ingen krise at det regner ute, når det er såpass varmt 8°C, just i dette sekundet sluttet det å regne også!

MEN det er KRISE at jeg ikke klarte å somle vekk nøkleklippet mitt på postkontoret idag. Der satt jeg å gjorde en rekke brev klare til å sendes. Først sjekket jeg postboksen min og det antakelig der ulykken skjedde. I hvertfall kjenner jeg før jeg skal gå at her mangler nøklene som gir innpass i post, klær, fag lesestoff... Om nøklene ikke dukker opp må jeg ut med spenn for ny postboks-nøkkel og jeg må få en vaktmester til å klippe litt i hengelåsene mine på Høgskolen.

SKITT altså. så avhengig er jeg ikke av å ha nøklene i helga, men jeg ser jo helst det blir ordnet til uka. Da skal jeg forsette å lære bort matte til elektrikere som skal omskolere seg litt.

Dagboka glemte jeg igjen da jeg var hjemme også. Den er d dumt å glemme, den vender jeg meg til i blant å ser hvor meget jeg har rablet ned av ting. Dog skriver jeg ikke så mange blogg-inlegg for det er så mye annet jeg må skrive eller vil skrive.

Får bare håpe at nøklene dukker opp like vidunderlig som noe annet denne uka.

77kr dagen

Virker det som jeg er opptatt av TALL? vist claro

Noe morsomt skal man regne sammen og tallene er klare på at økonomisk er dette en liten gullgruve. 41dager til 77kroner døgnet. Jeg var hjemme i 8 dager men flybillettene lager jo litt røre. Da reddet fjøsarbeidet hos Halsen meg fra en utgift på 200kr dagen mens jeg var hjemme (fly tur/retur). Men jeg ryker jo på en del skatt i 2006 for jeg tjener minst 60 tusen. Det er opptjent med størst glede over det jeg har utrettet og hjulpt til med i grenda.

I kveld blir overnattingen i en gapahuk som er basen for nærmiljø-dag i morgen (gleder meg på nytt å lære bort vippe-pinne). Til nettene er det på tide å bruke VARme sokker i soveposen, ellers fryser jeg ingen steder.

Det er merkelig mange ting som virker å smile til meg for tiden og "eventyret" har jo knapt startet denne knappe oktober måneden før jeg drar hjem og feirer pappa i november.

Paraglideren har ankommet min havn her nord om bare vær og flykamerater er villig kan jeg skrive mer, en den ene flyturen min fra Hvittingfoss i april.

Bare leve livet så sterkt som jeg vil

Høstjevndøgn

Endelig ble jeg ferdig med veilederrapporten. Den burde vært ferdig før om opplevelsene i kano denne høsten

Men i går var en fantastisk anledning til å huske på at det var høstjevndøgn. Solen går ned klokka 18 her nord. Ved 20-tiden hadde jeg vært innom Prix og tuslet mot teltet med full mat-sekk. Det er underbart å jaffse i seg en tomat, for de av dere som har sett "Atter en kong" før jeg meg som en gråggi (stor/viktig) person som spiser litt uten samvittighet (DENETHOR) akkurat slik det passer ham best.

Så ser jeg endelig inne i skosgstien opp å oppdager nordlyset. En klar stripe brer seg fra Halddetoppen i vest til Rafsbotnen i øst. Det var synd jeg var helt i humør til å ta en joik eller være ute lenger for å se på.  Det er noe merkelig å oppleve at enns energi er større enn man aner og at man går under evighetens synsvinkel. Dog var kvelden ikke utviklet seg til kuldegrader ennå. Jeg gikk siden ut av teltet til steinbordet og skålte til Auroa Borrealis, i melk. Hva hadde et liv uten melk vært. Det var altså av en eller annen grunn ikke så kaldt og jeg kunne ha skrevet mine tanker der ute om jeg hadde hatt hodelykt. Teltet er fint når stearinlyset lyser det opp, å se det utenfra. Kveldene og morgene er til for å gjøre innhugg i mat av ost, bogskinke, potetskurer/gull, potetsalat. Marsipanen og annen drikke manglet men d gjorde jo ingenting.

Neste morgen står jeg opp og ser Halddetoppen og Talvikfjellet skinnene mektigere i hvit. Morgene er alltid gode å stå opp til bare været er med og lager glimt for øyet. Kun to ganger hittil har det vært litt ugunstig å stå opp. Nå utpå dagen dro en snøvær over høgskolen, riktig store snøfiller ble blåst rundt men det legger seg ikke vintersnø ennå. Jeg får håpe teltet preller denne snø ad og annet som kan komme i luften i dag.

Jeg skal møte en som trenger hjelp i mattematikk i kveld. Kanskje får repitert gammelt fagstoff og tjent inn noen kroner også.

Men for et høstjevndøgn, 6måneder etter at jeg skiftet navn. Husker godt vårjevndøgnet.

5 uker har gått

noen stikkord

Lytter noe til nrk mPtre og hva hører jeg, jo den beste Madonna låta som jeg digget som en galt for ti måneder siden (JUMP heter den). Håpløst å vente et år på å høre låta regelmessig på radio. Bedre sent enn aldri ååååååååååååååååå jeg ser for meg bølgene som smeller mot Cabarete stranden med meg på slep i en surfende kajakk.

Roman stikkord er helt klart SULT av Hamsun og DOPPLER av Loe. Jeg går stundom og sulter men så lenge det finns bl.a melk går verden videre. (har ikke lest sult så kanskje d er å overdrive litt den sammenligning). Men litt selvironi er vel ikke skadelig

4 grader

Jeg leste værmelding om en del mindre varmegrader nordpå. Det er to ting som er meget viktig å følge med på og det er værutsiktene og vekta. Hvis en av disse kommer ut av kontroll er det ikke morsomt å være meg.

Men først og fremst melder jeg om mange gode netter på filosofihaugen. Jeg har drømt tre kvelder på rad og må vel ha med eget drømmeark hvor jeg skriver opp, dagboka mi er ikke i utgangspunktet ment for slikt. Jeg har trives meget godt i det siste, begynt å hekle et duk-mønster om igjen og romanboklesing blir det minst en time av hver dag (når jeg går til å fra skolen). Morgenene er best å stå opp til da det kan hende er eneste tiden på døgnet hvor solen skinner. Det har ikke blitt noen blåbær-tur med noen dess og sesongen går jo raskt mot slutten.

Denne uka er helt uten skole-faglig program, skal låne digitalt kamera opp slappe av rundt komsa for å ta bilder av flere dyr. Er man heldig så dukker en hare opp, men da må være var for den legger godt merke til bevegelsene dine. Verre er d med fuglene som flakser omkring. Om du lurer så er det en skoleoppgave å lage digitalt objektsamling.

Men lurer på korleis d blir med fire celsius i to dager; blir ikke for mye sittende i ro stilling da, utenom å legge seg i soveposen. Men det går seg til, det har jo gjord det sålangt, alt kan ordne seg for en pilegrim som tviler på det entydige

Kort etter 4uker

Jeg har latt være å skrive at ryggen min var lite funskjonabel for en uke siden. Da var venstre skulderblad feil innrettet. Det var slik at jeg ikke klarte å hoste, vanskelig for å puste faktisk. Dette gjorde meg noe usikker, men heldigvis rettet det seg opp etterhvert. På tredagers kanoturen jeg var med som veileder var kroppen slik den pleide å være. Å godt var det. Det var forørig en tur med oppturer og nedturer. Skulle ønsket å prege flere av friluftstudentene på en mer positiv måte. Det gjelder da på å være tydeligere og mer bestemt, snakke høyere, ta mer styring. Mye å rette på til neste tur og det da også ganske god tid til januar.
Nå gjelder det å skrive masse lurt videre i høst, ikke bli syk, holde seg i form, ta to turer hjem, være forberett til neste veiledertur, og på naturfag som er valgfaget mitt

"How do you do?"

Det ble en merkelig kveld igjen under Komsatoppens berg. Jeg var på kino, noe andre studenter sikkert ville riste på hodet over fordi det samtidig var DumDumBoys konsert. Skulle gjerne sett det også, men jeg visst at det var på filmklubben jeg skulle.

Det ble en merkelig avslutning på hovedfilmen alle satt musestille til all teksten var avspilt. Hvordan var dette mulig?, dette er jo noe jeg vanligvis har for vane for å gjøre. Når man har betalt for å se en film, bør man jo se hele. Da mener jeg hele. HELE for det er ofte bra filmmusikk som spilles av på slutten. Men det var paradoksalt nok det eneste denne paletstinske filmen "paradis NÅ" manglet og samtidig var det en genistrek, spør du meg. Etter å vært trollbundet av de tidsaktuelle temaene satt alle stille i en stille stund. Noe nytt skal man alltid oppleve og jammen skjer slik ting fortsatt.

SE PARADIS NÅ. En glimrende tittel. En appell til å gjøre noe NÅ. NÅ for claro!

Selv har jeg mest i tankene mine av abstraksjoner spørsmål til fremtiden med bakgrunn i fortid. Men du verden så mye som skjer i nuet.

Jeg satt og pusset tennene og de svarte tankene om verden utenfor var slik himmelen fortonte seg. Men noen synger freidig på hovestien til selve toppen. Gårsdagen avslutter med andre ord ikke helt svart.

Overvudering

Nå starter kjør og stikkordet er aktivhet. Det er ikke nok å gå noen mil om dagen som jeg har gjort de siste dagene (35km igår). Det gjelder å ha energi til skolen, men dager med sol orker jeg ikke å se på. Jeg har heklet 1/3 av en ny duk i blått. Jeg har flyttet teltet og jammen hadde det ikke forvillet seg en rein på platået det lille blå telt står nu. Skal opp dit tidligere enn jeg pleier, for det blir ofte ved kveldstider. Det er tre saler med datamaskiner og nu sitter jeg ved de verste og det er på grunn av en heslig lav "skrikelyd" som med javne mellomrom får det til å fryse nedover ryggen min. Off det verste er når man får denne lyden opp mens man er helt andre steder og da tenker man at dit skal man aldri går tilbake. Jeg har dessverre gått 1,5kg ned i vekt, det er noe jeg følger med nøye. Men helgen var spesialtilfelle og jeg kom for sent for å handle. Hvis noen forestiller seg hvordan d er å være meg, så er det meget tilfredstillende for øyeblikket.

OG imorgen får jeg låne digital kamera av skolen til objektsamling

Tilbake på gjengrodde stier

Nu er jeg tilbake på nordlige breddegrader etter (for å bruke norsk oversettelse av romeo og julie) FOR ET RENN.

Fem turer i fjøset og så rett på gardemoen om morgenen 20.august. De eneste jeg følte medlidenhet med var Halsen-familien som jeg ønsket skulle komme seg på setra en siste gang før jeg dro (siden jeg dro på setra tre dager før de dro dit). Lang historie men egentlig enkel. Enkelt hørtes det ikke ut som da jeg på kvelden den 19. at de ikke fant bilnøkkelen da de skulle ned igjen til gården.

Skrek å gru tenker jeg bare, og du for en deilig dag det da var å ankomme Alta. Alt som lå i regn og mørke den kvelden i sør var fullstendig blått og flott i nord. Arild møtte meg og fikk låst oss inn på høgskolen slik at jeg ble kvitt masse utstyr i fire skap. Vi pratet. Spiste og ruslet mot Komsatoppen og fant mitt telt-sted for kvelden. Og jeg sovnet, og jeg sov i minst 8 timer. Det er ikke ofte jeg har gjort det, en av grunnene var tempur-puta mi. Jeg hørte på vinden, las gjennom skolens veiviser og la så merke til en summing. Det var bier eller mer lyden av kveps som surret rundt på furutreet. Det forbauset meg. Slik stillhet er gull.

Idag har jeg for det meste gjort administrative oppgaver, få folk til å skrive navnet mitt riktig og finne en postboks, men nøkkelkort til skolen klarte man ikke å oppdrive etter mange forsøk å rette instillinger i databaser. Håper jeg kan få det imorgen. Så har jeg skrevet noen maler for hvordan skrive rapporter fra turene jeg skal på. Nå har jeg sittet ganske lenge inne, på tide å skru av skjermen og finne en bok.

Jeg har ikke laget et ny kategori derfor bruker jeg den gamle som starter og sluttet for et år siden

Postboksen har jeg fått navnet Filosofihaugen. Først hadde jeg tenkt å kalle den Stormfulle Høyder, men så tenkte jeg at det ikke er lurt for slik man roper i skogen for man svar.

Send post altså til OAGS
Filosofihaugen, Postboks 1218
9504 Alta

RØDT

Alt er rødt i en tid med

• MALING av huset til naboen
• BRINGEBÆR
• RIPS
  Det som er fælt er at det er alt for mye bringebær. Etter at jeg har vært i fjøset bruker jeg en halvtime på å spise meg fra sans og samling. Lurer på hvor mye mark og lignende som har blitt med i suget, men det smaker jo generelt så godt så godt.
  Dessverre er rullestolen til bestefar i en elendig forfattning og da er det ikke like lett å få han med på ripsbær plukking, men vi har plukket to ganger.
• Andre rødlige farger
• MULTE
• noen av KUENE

Sommeren nærmer seg s

Min antagelse om regnvær slo ikke akkurat bra til for sola den skinner, gubbanoa så mye sol det har vært.

Men sommeren, den er over. på en måte. jeg har vært pilgrim som kan leses i loggen min (solfrid når jeg skriver logg da mener jeg logg og ikke denne bloggoppføringen). jeg har truffet folk i østfold. jeg har hatt en dårlig dag hvor jeg var syk og hatt dager ikke gjerne skulle ha gjort mer men. men jeg har det skjønt, anno dette sekundet i larkollen og jeg venter i grunnen på å få se larkollen revyen om to dager. Så er mine feriedager over, med untak å dra til seters for å plukke seg multe-fet. Det er godt med alt jeg får tenkt på ut på papiret. Og at det havner lite på bloggen for brevet liker jeg fortsatt best.

Er sommeren over?

det er så meget å fortelle.
først av alt føler jeg at sommeren faktisk er over. I går kjørte jeg det siste lasset med tørt høy til naboen. Da hadde pappa og jeg slått all enga vi leier bort til ham, så hadde vi først vendt det for hånd men ettersom det voldsomme fine været holdt seg fikk vi tak i høyvender. Men rakingen ble vi ikke kvitt av den grunn, for graset var stuttvokst så derfor ville videre bruk av mekaniske hjelpemidler knust det til pinneved. Vi lempet hele 9 høylass og jeg hoppet utallige ganger opp/ned fra tilhengeren for å få mest mulig med oss. Det var slit hele uka for man skulle jo ha gjort helt andre ting enn å "jobbe i finværet".
MEN du verden for en god samvittighet en får av det, og så kjørte vi gammel møkk fra min nevnte nabo og arbeidsgiver tilbake til oss. Nå ser det ut som om dette sommerværet er over for en stund og da utnyttet vi været godt. Ergo er sommeren alt over?
Høying er tradisjonelt det siste arbeide jeg erindrer å ha gjort hos naboen i sommerene som har vært. Det gjenstår å sanke mer høy hos naboen, men det vi nå har gjort gjør at vi kommer sommeren i forkjøpet.
Men jeg kan berolige om at jammen begynner jeg å finne badeformen. 4-5 ganger var jeg utti bassenget i går. Tradisjonen tro er det aldri varmt i bassenget vårt (fordi den er litt lekk og må da fylles jevnlig opp med bekkevann) men det var ikke værst i går. Det har vært en karabisk tid men pga alt arbeidet har det blitt lite løping, men har jeg nå ikke hatt krefter til å kjempe imot tidene jeg satte i vinter. Da fløy jeg ganske fort på snøen, nå sykler jeg denne distansen på 400meter. Lat???, faktisk for jeg savner snøen for grusveien virker så altfor hard og grusete i forhold til snøen som lå der (dessverre var der også holke, men totalt sett belissima). Men tilbake til vannet, for vann er godt, hvertfall når svetten renner og sokkene er brune, slitne og våte. NÅ derimot, når du snakker om sola, jeg snakket om regnet og tok en regndans ute i glede over små regndrypp. Så flott start på en dag har jeg sjelden opplevd. Her har pappa og jeg berget alt høyet mens de som slo graset i går får lang nese. Uten vann intet liv. Jeg lå ute i kveld, sto opp klokka 5 og nå 1 ½ time etterpå lurte på hvorfor sola uteble, det blir ikke sol men regn, jeg tror jeg tror på regnet etter så mye sol. Det har vi så godt av. Og så utnyttet jeg og Solfrid kvelden ute på siste solskinnsdag (jeg tok ut hele senga mens søstra lå på noen matter og forsvant en gang senere). HERLIG. Det blir like herlig å ønske sola tilbake vist regnperioden blir like lang. Caramba.
Jeg ser fram mot tiden rundt midten av juli, en måned til for da blir det muligens re union med cabarete folket fra i fjor. Slutten er bedre en begynnelsen - hvor fornøyd jeg er med overstått høying-jobb

KOM DERES bekymringer I (for)MØTE

Don Camillo

Det er nå en god stund siden alt og ikke lenge siden starten. Det som jeg her vil dele er hentet fra en bok av Giovanni Guareschi.
Jeg startet å lese boka på Sør-Tirol turen 23.april og det viste seg å være nok en god bok liggende i vårt glemte bibliotek. Følgende sitat er fra side 166-167, det mest filosofiske fra en ellers morsom bok med mange småfortellinger:

«Don camillo, hva forstår du med en idé? »
«For meg, en stakkars landsens prest, er ideen en lampe som blir tent i den menneskelige uvitenhets dype natt og kaster et nytt lys over skaperens storhet»
Kristus smilte
«Du er ikke langt fra sannheten med disse lampene dine, du stakkars landsens prest. Hundre mann var en gang stengt inne i et stort, mørkt rom, og hver av dem hadde en slukket lampe. En av dem tente sin lampe, og så kunne de se hverandres ansikter og kjenne hverandre. En annen tente sin lampe og kunne se de tingene som sto i nærheten av ham, og litt etter hvert, som de andre lampene ble tent, kom ting som sto enda lenger borte fram i lyset, og til slutt hadde alle tent lampene sine, og de kunne se alt som var i det veldige rommet, og alt var vakkert og godt og forunderlig. Forstår du hva jeg mener, don Camillo, det var hundre lamper, men det var ikke hundre ideer. Det var bare en ide: lyset fra de hundre lampene, fordi det var først når alle de hundre lampene var tent at en kunne se alle tingene i det veldige rommet og skjelne alle detaljer. Og hver enkelt liten flamme var bare en hundredel av et enkelt lys, hundredelen av en enkelt ide. Ideen om Skaperens eksistens og evige storhet. Det er som en mann hadde slått en statue i hundre stykker og hadde gitt et stykke til hver av de hundre mennene. Det var ikke hundre statuer, men hundre bruddstykker av en enkelt statue. Og de hundre mennene gikk fra den ene til den andre og forsøkte å sette de hundre bitene sammen, og det ble tusener av mislykte statuer før det lyktes å få plassert alle bitene riktig sammen. Men til slutt sto statuen der i sin opprinnelige skikkelse. Tenk deg det, don Camillo: hver mann tente sin lampe, og lyset fra de hundre lampene var Sannheten, Åpenbaringen. Med det burde de være tilfreds. Men isteden trodde de alle at det var ham som hadde skapt alle ting de kunne takke for alt det vakre de fikk se, men at det var deres egen lampe som fikk tingene til å stige fram fra det mørke intet. Noen av dem ble stående for å tilbe lampen, noen gikk hit og andre dit, og det store lyset oppløste seg i hundre bitte små flammer som hver for seg bare kunne kaste lys over en ganske liten del av Sannhetens lys. Menneskene flakker i dag mistroisk omkring, hver med sin svake lampe, og da de ikke kan kaste lys over helheten, klamrer de seg til den lille detaljen som trer fram av mørket i det bleke skjæret fra lampen. Det eksisterer ikke ideer. Det finnes bare en eneste ide, en eneste Sannhet som består av titusener og atter tusener små deler. Men menneskene kan ikke se den mer. Ideene tar ikke slutt fordi en eneste ide eksisterer og er evig, men menneskene må vende tilbake og møtes igjen i den veldige salen.»
Don Camillo slo ut med armene og sukket:
«Jesus, de vender ikke tilbake. Disse ulykkelige bruker ikke olje til lampene sine, men til geværene og de svinske maskinene.»
Kristus smilte:
«I himmelens rike flyter oljen i floder, don Camillo.»

I Kristiansand

Etter å ha drevet på i fjøset i tre uker på rad etter en flott tur i alpene - Sør-Tirol, måtte jeg ta litt ferie. Det består eller har blitt denne turen til Kristiansand hvor det er enda mer å henge fingrene i. Utflyttingen til min tvillinger i tillegg til at de feiret bursdag nr 22. Det blir innholdsrike dager og mye kjøring mellom de tre bostedene til søstrene mine her og jeg sover på en flott madrass hos Lydia I. Gleder meg til å komme hjem så jeg ikke sover så lenge. I morgen må jeg hjem å ta kveldstellet i fjøset. For å referere fra Romeo og Juliet "for et renn". Det er ikke vits i bli sliten for det er bare hyggelig alt man havner i. Hørt ut "Markus og jentene" lydbok. Den eneste boken jeg ikke har hørt eller lest er den første Markus-boka av Klaus Hagerup. Det var fint hørestoff i bilen. På vei tilbake blir det Ari Behns "Bakgård"!
Det blir masse og ordne opp i, alle tingene som skal hjem eller være igjen i boet til Lydia. Det er kun to måneder til august, det har gått seks siden returen fra Cabarete. Våren blir sommeren, sommer blir raskt skole, høgskolen, retur til høgskolen i Alta. Alle funderer på hva de skal gjøre til neste år. Jeg tenker på hvordan det skal bli
Mitt analoge liv blir digitalt i urbane strøk. Deilig å ikke være digital, men litt fint å skrive noen ord i bloggen som det har blitt så få av i år.

En analog verden vil jeg leve I

- Derfor finnes lite nytt å melde fra om

Allikevel skriver jeg en masse brev og dagbok notater om diverse og noe(n) drømmer

Jeg har mye å gjøre i fjøset og har tatt imot flere kalver

hay swais

Post scriptum: Nå heter jeg Olav Arne Gabriel og det ble gjort offiselt siden 22.mars i år

(menneske er dømt til å være fritt)

Sør-tirol

Det mest fantastiske spillet jeg har sett, på et museum i Sør-Tirol.
Dette er masseprodusert, men det jeg så var enda bedre
Mer info

Senebetennelse?

I skrivende stund håper jeg at min venstre hånd ikke svikter meg totalt for da går noen planer i vasken de neste ukene
Jeg har begynt registrering av bøkene på Gåranplassen og har passert 250 tror jeg
Pappa har hentet nok trevirke fra skogen og det var et en god økt på mandags ettermiddag at det ble leit med armen min (hadde ingen feil hogg men kraften i øksehoggene kan man jo kjenne senere)

Jeg får et besøk fra nord og får i oppgave å lage tur til Arild, slik han lagde det til meg
Mars blir en fin måned vist hånden min blir med på reisen som venter en frisk gutt
Andre prosjekter er å skrive et brev til gamle kjente hver uke.
Og så gleder jeg meg til å bli ferdig med dette tannverket for neste uke er jeg visdomstann-FRI
Masse at gjøre og lite å gjøre
En måned til med vinter, det blir bra
April starter andre oppgaver og prosjekter
God innspurt i mars

I arktisk miljø

Jeg hadde lyst å skrive noe om at jeg fortsatt lever som om jeg skulle være i de tropisk miljøer. En av aktivitetene jeg likte best var å løpe stranden, og tok tiden. Dette var en herlig måte å starte dagen på, særlig i november. Nå gjør jeg nesten det samme når jeg skal avløse hos naboen min i fjøset. Det er 400meter som jeg springer på tid og jeg har regnet litt på at det går tre meter i sekundet. Hvis jeg sprang like fort i Cabarete hadde jeg en distanse på 1,8km nesten 2! Nå kan jeg ikke akkurat springe barbeint for jeg har støvler på. Fordi det er 400meter til hvor jeg trasker gjennom snø og når snøen har lavet ned åker jeg igjennom med snø til kness og beina vil jeg ikke ha våte. Men der en tråkker blir det sti og bedre å gå etter hvert. I januar var det ofte stjerneklart og naboen ønsket seg fri på kvelden. Karlsvogna eller Storebjørn var godt synlig på veg mot naboen. Orionsbeltet sto så fint når jeg sprang tilbake og den sto like over Gåranplassen. Det gjør nemlig ingenting om det er mørkt for jeg vet så godt hvor jeg skal trå. I dag satte jeg til og med ny pers på 2min 29sek. (3sekunder forbedring).

Jungeltur var jeg med på en gang, her hjemme har jeg vært med på to som lignet mer en tur hvor en måtte lage vei i vellinga. Hester til å ri på er byttet ut med traktor og jeg blir henvist til å sitte foran på kasse foran.

Manchetten er byttet ut med spader som jeg banker av snøen på trærne som har bøyd seg når snøen har lavet ned. I forrigårs hadde jeg med skiene også i en bag under armen og da var jeg rene ridderen til å vifte med min, ops hva heter det lange spydet ridderne brukte? (lanse)

Poenget er at jeg gjør alt jeg kan for pappa som vil til skogs å hogge tømmer, der trives han best. Jeg er privatsjåfør kan en si: sitter på opp dit det skal hogges, så kjører jeg lasset ned igjen slik at han far kan rigge i stand enda et lass og når vi er på tredje lasset gir vi oss på en maksdag og så kjører han ned og jeg kan gå ned på ski for eksempel. Det var det ypperlig forhold for når traktorsporet er så fullt av sne, det er en lang nedoverbakke som jeg ikke i mine villeste fantasier hadde satt utfor på ski om jeg ikke hadde hatt snø og bremse i. På slutten av januar kjørte jeg denne på kjelke og det er nesten som å kjøre bob, eller det er riktig artig (bare spør kusine Kristines Tommy som kjørte bakken ned med deres Helle, de var på et koselig besøk her).

Har jo hatt besøk av Trond Asle også og vi sto på telemark ned Norefjell-løypene og hoppet som småunger fra taket og ned i tilmåket snøhaug. Hvorfor dra fra Cabarete og til vinterlandet, jo nettopp pga snøen. På min feriereise i 11 dager til Alta hadde de mye mindre snø enn på Østlandet, snålt. Lite nordlys er det også. Dette besøket var gledelig pga alle gamle kjente som fortsatt rører rundt. Men samme glede som å kaste seg uti havet etter endt joggeøkt blir det ikke noe av. Når sommeren kommer, da blir bassenget fylt av vann.
NYT VINTEREN, den er strålende.

Hei igjen

Ting begynner å falle i gamle vaner hjemme på Gåranplassen. Hyggelig er det at digital kameraet begynte - å nei nå fungerer det igjen slik at jeg fikk tatt noen bilder.
Jeg drømmer og drømmer og det er stadig noe morsomt å skrive ned av dem
Skal snart ned til Kristiansand (kjøre tvillingene mine dit som studerer)
Det er mye sykdom i hjemmet her og pappa han hoster noe forferdelig.