Gå på ski til fjøset?

Vinteren gir mange inntrykk. I dag var det kommet litt snø på morgenen og landskapet var polert. Det er lyset om morgenen som er det fineste og det går det ikke an å ramse opp. Men 17.januar morgenen var jeg nødt til å smse til mor (etter at jeg var gått bortover): Gå ut å se på fjellet + ta bilde! Norefjellet hadde en slik morgenglød, og det eneste ordet som vil passe er gull, gullforgylt fjell. Aldri har jeg sett Høgenatten så til de grader pen.
Skiføret det varierer, men jeg plages ikke. For eksempel hvis det blir varmt og kladder, ja da er det lett å traske på skiene rett opp den bratte bråtabakken. Er det hardt, da går det radig unna ned bakken. Hesteveien til naboen er skøytestrekket og det går greit å bruke kreftene selv om det er mørkt.
Det handler vel mest om å gli inn i rutine; om å bruke skiene mer, så hvorfor ikke til fjøset. Nå blir jeg engasjert i et annet fjøs også. Da må jeg bruke 10min med bil (bruker noe mindre på ski). Det er to damer som har startet med ku og de trenger hjelp en-to dager i uka.
Men det er uansett herlig med vinteren, og jeg føler at jeg bruker årstiden

Disney del2

Mange har hørt om problemet i Napoli, hvor mafian har tatt kontroll over søppelet slik at byen har blitt en svinesti (link). Dette er ingen ny historie for en donald-pocket leser på 90-tallet og jeg henviser til Mikke Mus - urent mel i posen. Der herjer også mafiaen med Andeby og søppelfolkene krever svært høy lønn for å rydde vekk søppelet (helt urealistisk for kommunen/myndighetene å etterkomme). Dermed blir søppelet bare liggende og ingen tør å flytte det, for da får de skurkene på ryggen.
Nok en gang har en tegneserie fortalt meg en historie som ikke har gjort meg så overrasket over at den finner sted på ordtnlig (nesten).

Nytt Fadervår

Det var en dag, ganske vanlig sådan men noe fanget interesse i VL. En forfatter som ønsker en mer folkelig Bibel. Men det mest spennende var hans konkrete innsats og utspill med et nytt:
FADERVÅR
1  (Vår) Far i himmelen!
    La alle forstå at du er Gud,
2  la riket ditt bli virkelighet,
3  la alt bli slik du vil ha det
    her på jorden slik det allerede er der i himmelen.
4  Gi oss brødet vi har bruk for i dag.
5  Tilgi oss alt vi har gjort galt
    slik vi har tilgitt andre.
6  La være med å sette oss på prøve,
    men befri oss fra ondskapens makt.
7  For du er Gud, du har makten.
    Amen.
Først, kommer jeg til å bruke en slik Fadervår?
Problemet er (eller et det et problem?) at jeg kan den tradisjonelle bønnen helt utenat. Den kommer jeg ikke til å glemme. Jesus sier jo før han lærer disiplene bønnen: ”Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord… For dere har En Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det” (Matt 6.7-8)
Så jeg leser denne nye oversettelsen med glede. Den førte til en liten diskusjon hos oss tre her i heimen; blir dette rett? Pappa rettet spontan kritikk til 5. og 6.del. Og det fine var at jeg forstod hvorfor. Like etter nikket han. En oversettelse skal jo testes mot Bibelen (Guds Ord). Slik teksten ble tolket i hodet mitt, er det lederinger fra forskjellig undervisning på fjellbibelskolen som gjorde seg gjeldende. Eller var det en TimeOut følelse, for bedre å forstå. Tiden er inne til å fortsette TO7-journalen.
Liker 7.del (og flere) er i hvert fall sikkert; assosiasjoner til Rudi Myntevik sang: noe som ikke er så vanskelig å si (eller synge) men som er bare godt!
Se kilden for oversettelsen

På vei til fjøset

Jeg blir ganske i godt humør av å gå til fjøset om morgonen. Grunnen ligger at jeg går dit på ski den siste uka, og da har jeg en bratt bakke å se frem til når jeg skal tilbake. I går var på nære nippe at jeg ble værende lenger ute da jeg var kommet tilbake (heime altså), nydelig temperatur og føre. I dag var det trått, men da kladdet det hele bakken opp så aldri så galt. Kuene oppfører seg slik at bjellekua kommer først, så går jeg etter å ha melka henne ned og vekker de neste på rangstigen, og til sist ho som ligger i et skur lenger unna (hvis hun ikke har stått opp selv). Rart at halve januar er gått. Far hogger i skogen der oppe på Bråten – og jeg hjelper til