Føles godt
å være i gang med nytt år.
Snøen laver
ned og en jeg har laget meg en ny ski-rute litt til forskjell fra tidligere år.
Det var ett voldsomt slitt å vasse i snø til knes og høre på når snølagene
knekker i massene, ja nå er det sikkert lett å utløse snøskred på fjellet. På
skituren fant jeg ut at naboen trengte hjelp med å snømåking på taket til det
nye fjøset, og en liten lørdagstur ble til 15 timer med snøhøvling av 350m2.
Jeg har
også hjulpet til i to begravelser og ringt med klokkene i tårnet. Derfra var det
så fint da presten før jordpåkastelsen siterte: Jeg løfter mine øyne opp mot
fjellet – hvor skal min hjelp komme fra. Utsikten var fabelaktig for snøværet
hadde gitt seg, blå himmel, norefjell i makt og prakt, mens dalfjorden halvt
dekket i trolltåke ikke kunne vært vakrere til avskjed.
Så var det
tid for skule, og nye fag i kristen billedkunst og historie. Det jeg ikke satte
pris på denne helga var (buss)transporten. Det var herlig å slippe ut litt
tidligere å spasere litt lenger enn vanlig til MF.
Jeg velger
meg dette bilde som har slagskygger (apg 5,15)
Neste dag
sto i barnas tegn. En avslappende dag mellom forelesninger å være onkel for måned gamle lille David. Ting forandrer seg for familier i vekst og
storesøster drev stadig å stilte store spørsmål.
Det ble
noen aha-opplevelser om kristendommens historie de første 15hundreårene. Noen flere puslespill biter, som foreleseren delte i en podkast også.
Det hele
ble avsluttet med kirkekonsert av Handels Messias. Jeg var sistemann fordi
bussen selvsagt var kvarteret forsinket, men jeg ble plassert i midtgangen og
vil ikke klage.
Jeg får
avslutte med apostlenes hester: ”Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer
godt budskap”. God lytt
