Underveis

Sterk anbefaling: livssynserien Underveis
Jeg hadde fått med meg at det hadde begynt en ny serie som kanskje kunne være interessant å se på. Selvsagt gikk den jo på nrk2 også som andre hjerteserier (in treatment og ibsens kvinner). Jeg fikk med meg episoden om alternativ medisin og fant fram nett-tv så mamma kunne se reprisen. Nå har jeg sett de tre foregående episodene og følte et behov for å skryte dette opp og fram.
Det er et stort mangfold og nærhet til masse (derfor så mange etiketter til dette kort innlegget - sett av tid til å se fordi du er også underveis)
PS: Civilisation: Is the West History? er heller ikke så verst - men den serien er snart slutt :-(

Ny arbeidssituasjon

DU driver med noe som er farlig. Kappsag feks er farlig! Vær forsiktig så du ikke snubler i kubber og lignende og sager av noen fingre. Vær fokusert på å gjøre ting sikkert og rett.
Vedkløyer kan også være farlig, fingrene kan bli klemt eller også her er vel sjansen til stede for å miste en finger hvis man skulle være ekstra uheldig.
Vedkløyvern jeg brukte i dag skulle være ganske idiotsikker: man måtte holde startknapp inne slik at maskinen startet og så måtte man bruke den andre hånden til å dra ned et håndtak som styrer trykkarmen fram og presser vedkubben mot kniven (puff jammen tar skriving lang tid hvis noe skal beskrives). Altså begge hendene kan ikke virre rundt kniven når veden blir kløyvd. Idiotsikker.
Men hva om du glemmer tyngdekraften når du har kløyvd en stor kubbe. Hva om halvparten av den store kubben detter ned på beinet ditt? Idiot skriker man inne i seg selv, det gjør så vondt da kubben falt ned på leggen min. Helt mot slutten kløyvde jeg litt til og tror du ikke at jeg klarte det samme kunststykke, en gang til, og med nøyaktig samme treffpunkt.
Da strekker ikke ord til – men ellers var jeg flink. Fint innearbeid når det regnet ute.

Hvem legger merke til hva?

Ved to anledninger denne uka skriver syntes jeg dette er på sin plass? Det har forøvrig vært uker med destruering av kvist og busker fra noe som skulle være beite. Dette innebefattet bruk av to traktorer og litt utstyr; kvistknuser og tilhenger. Da jeg hentet kvistkverna la eieren merke til at forhjulene på traktoren min kunne trengt litt luft og fant fram kompressoren i en fei. Og da jeg skulle reise hjem tilslutt med tilhengeren bemerket naboen at hjulet plutselig var flatt på den gamle tilhengeren. Det gikk bra, men jg var like ved å dundre avgårde uten å legge merke til hjulet.
Sånn er det ofte med oss, vi legger ikke merke til feil når vi først er i god gang med en aktivitet.
Andres våkne blikk kan være mye verdt.
Selvsagt om du er litt bustete på hodet rett etter at du har stått opp er vel ikke det like ille som at du kommer helt på felgen fordi du glemmer å knyte skolissene.
Jeg har lagt merke til mye fint vær disse ukene med kvist og kvast. Midt på hver dag har det kommet uling etterfulgt av et smell, men jeg har ikke sett hvor det sprenges hen i Krøderdalen. Det er mye slit og klippe ned eller sage, og dra elendigheten fram til det mekaniske udyret som jafser i seg og spytter ut flis som vi har samlet opp i pose(sekk) og tilhenger. Det er gråora som det har gått mest av.
Det var helt fantastisk å hive seg oppi tilhengeren på nest siste lasset og bli fraktet opp til lunsj og havregryn (naboen kjørte). Mye jobb for ryggen vetu, men så har det blitt kjempefint og himmelen var blå og jeg var langt fra kald.
Og utstyret holdt

Trudelutt

Dagens smakebit må bli mannen som satt foran meg i Heggen kirke: han gjorde et utrettelig inntrykk i sin måte å delta i gudstjenesten. Han hadde med seg et munnspill og spilte på dette under salmene.
Først skjønte jeg ikke hva den "ekstralyden" var når vi begynte å synge. Så ble jeg sjarmert for han var jo flink. Han hadde nok en eller annen form for handikap og hadde støtte fra en dame som passet på munnspillet mellom øktene.
Slik ble han min helt. Hvis det feks er vanskelig å snakke er det jo mye mer morsomt å lage munnspill-trudelutter i kirka!
Så passet prekenteksten helt utmerket når disiplene spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?»  Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.  Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.

Oktober optimisten

Du og du - når jeg tenker på alt det fine som et eventyr som har skjedd siden jeg i ordets rette forstand dro på eventyr torsdag for 2 uker siden: liv er godt å levva
I dag satt jeg midt på dagen og plukket kamille igjen. Jeg satt med solbriller i solskinn, bjelleklang i ørene og plantene var tjukke og velutvikla og blomstrene store og hvite. Kamillen minte meg om vinterens hvithet, og at det er mye morsommere å plukke STORE blomster istedenfor små. Bjelleklangen var fra naboens kuer som beiter på halvparten av den utleide jorda vår. Utsyn over urtehagen gir mye glede - nå har en type høst-asters endelig blomstret og dens vitalitet i fiolette farger er perfekt, når vi må takke andre blomster for god innsats.
Man har så mye å takke for! Herlig å se igjen lille Isak også og gjøre ting sammen. Igår rakte vi gras og heiv over gjerdingen til kuene - idag reiste han og mor tilbake til Askim:-)
Takk for en mektig god start på oktober
- alle sammen

Loppemarked

Første gang jeg har vært med på loppemarked - bak i kulissene
Det er utrolig mye dugnad
men
noen overraskelser dukker opp
Rasende flott gjeng på SJH denne høsten - de er flinke

OBS: og så kjøpte jeg en rekke fine lopper også (joggesko og noen julegaver)