søndag 20. november 2022

Fint å ikke være nervøs alene

Siste forelesning for året er forbi og fortsatt er det høst i været. Epistemologi var tema og kanskje hadde det vært lurt å hatt det tidligere; hva kan vi stole på?

I pausene fant jeg at jeg ikke var alene om å være litt nervøs fordi eksamen er to uker unna. Det føltes godt i tillegg til at noen delte en morsom video. Det er så lenge siden jeg tok noen eksamener sist, håper jeg ikke freaker ut som denne kandidaten, alle spørsmålene han fikk er aktuelle for oss.

Etterpå hadde jeg en fin overnatting i Askim og det var stas å få være tilskuer til en spennende innebandy-kamp dagen derpå. Det er jo like lenge siden jeg har spilt innebandy også, i Aurland. Jeg lærte regler jeg ikke viste om og kampen var spennende til siste minutt. Jeg spilte Monopol for første ganske også, det er litt rart så mange brettspill jeg har lært meg (80 nå), men ikke originalen. Før jeg dro hjem hadde vi fellesmiddag på Knapstad, det er godt å være sammen og møte tvillingsøstrene mine.

søndag 6. november 2022

Weekend canceled

Denne studiehelga ble avlyst og jeg ble heller ikke med på ukas korsang som var en forberedelse til bispe-vistias i bygda. Grunnen til all avlysningen var regnværet og at jeg på forhånd hadde blitt bedt i barnevelsignelse i Hønefoss, så det er dette jeg kan skrive noe om:

Det er lenge siden jeg har vært tilstede i en frikirkelig gudstjeneste, ingenting åndelig slo fyr denne søndagen men jeg merket meg måten taleren snakket på.
For hvordan skal jeg selv en vakker dag holde tale over ett skriftsted?
Når trenger man ingen huskelapp?
Når taler man som til et barn (på godt og dumt)?
Ja hvem er vel jeg til å dømme… jeg lytter og søvner litt tilslutt.

På festen etterpå ble jeg kjent med nye mennesker som pratet om behovet for mat og om faste en dag i uka. Det var inspirerende selv om jeg spiste godt av småmaten, pølser og kaker. Den lille hovedpersonen fikk sin egen kahoot-spørrekonkurranse, en morsom måte å få et lite innblikk inn i livet så langt til en toåring. Høydepunktet var avslutningen da to av gjestene sang og spilte gitar, melodien var så fin at jeg bare må legge den ved:
Ang tanging alay ko