Den første frostnatten er et faktum
Men det er ikke det eneste som bar bud om ei ny tid: nytt repertoar i koret med tanke på jula.
Igår kveld begynte hjertet å vanke mot Jesu føderom. Stjernene var tent og temperaturen var knapt 1ºC.
Idag var engene dekket av rim (minus 1), men inne i skogen var det fortsatt grønt. Som gjeterne på marken førte jeg og naboen, budskapen hans gjennom skogen til ubenyttet beitemark hos oss. Da var sola i full gang med å rette opp vintertegnene tilbake til høsten. Kyrne løp rundt i begeistring men faller alltid til ro og begynner på å gresse.
Vinteren og jula er i anmarsj, og kontrastene mellom soloppgangene minner meg mer og mer om å falle til ro
fredag 27. september 2013
tirsdag 24. september 2013
Den lange dagen
En kort betraktning over reisen over en reise i flyttebransjen:
GPS er ergerlig i byområder når du kan veien
Oppoverbakker er ikke til å spøke med, geysir oppstøt fra overoppheta vanntank var et syn å se på og gjentanken vekker latter i meg (det var ikke jeg som åpnet lokket).
Melkeliteren jeg hadde med var nyttig å bruke for å skaffe kald vann fra en bekk og vi kom oss videre (lenge leve melkekartongen)
Det var rart å se igjen Valdresflya dekt av snø (knappe 10dager siden var det ennå seinsommer) – det går mot vinter
Når du er effektiv med å laste ut et kjøkken kan det hende du rent glemmer noe
GPS viser antatt ankomst klokkeslett og tar fullt fokus mot neste adresse
Når jeg mistet bussen med et kvarter – iverksett plan B og går ikke det ordnerdet seg alltid
Dagens andre høydepunkt og siste leveranse; harley-davidson
For en sykkel og en forsiktighet med å få den av tilhengeren.
I denne aksjonen med å få guddommen ned får jeg oppreisning for bussen jeg mistet.
Jeg blir bet om å sette meg til rette fordi tilhengeren må kjøres lenger fram
Min første motorsykkeltur – 5 meter eller 10 – it was you and me
Klokka er en halvtime unna midnatt og jeg rekker aller siste oppdrivbare buss hjemover
Etter 5 timers søvn var jeg med og flyttet kyr fra ett oppbrukt beite og tilbake over riksveien
Flyttebransjen er fascinerende
GPS er ergerlig i byområder når du kan veien
Oppoverbakker er ikke til å spøke med, geysir oppstøt fra overoppheta vanntank var et syn å se på og gjentanken vekker latter i meg (det var ikke jeg som åpnet lokket).
Melkeliteren jeg hadde med var nyttig å bruke for å skaffe kald vann fra en bekk og vi kom oss videre (lenge leve melkekartongen)
Det var rart å se igjen Valdresflya dekt av snø (knappe 10dager siden var det ennå seinsommer) – det går mot vinter
Når du er effektiv med å laste ut et kjøkken kan det hende du rent glemmer noe
GPS viser antatt ankomst klokkeslett og tar fullt fokus mot neste adresse
Når jeg mistet bussen med et kvarter – iverksett plan B og går ikke det ordnerdet seg alltid
Dagens andre høydepunkt og siste leveranse; harley-davidson
For en sykkel og en forsiktighet med å få den av tilhengeren.
I denne aksjonen med å få guddommen ned får jeg oppreisning for bussen jeg mistet.
Jeg blir bet om å sette meg til rette fordi tilhengeren må kjøres lenger fram
Min første motorsykkeltur – 5 meter eller 10 – it was you and me
Klokka er en halvtime unna midnatt og jeg rekker aller siste oppdrivbare buss hjemover
Etter 5 timers søvn var jeg med og flyttet kyr fra ett oppbrukt beite og tilbake over riksveien
Flyttebransjen er fascinerende
fredag 13. september 2013
Rasletur
Hvor går den perfekte rasletur?
Jo gå til Rasletind, det går ann (og jeg har tenkt det mange ganger når vi har kjørt over Valdresflya men alltid er noe som gjør at det ikke passer) MEN idag passet det.
Men når jeg startet dagen hadde jeg ikke troa (overskyet i Heggenes) og var på nippet til å gi ideen opp.
Men så kjørte jeg likevel oppom Beitostølen for å titte inn i Lyskoppelet
Jeg endte opp på Valdresflya, solen skinte men det blåste!
Jeg kledde meg godt og gikk bestemt avsted
Det skulle vise seg at jeg ikke var alene om å være på fjellet. Jeg tok igjen en turgjeng like før Steindalen. Da jeg akkurat skulle til å prate litt tok de en annen retning en min. Vel, sånn kan det gå - men nå var det BARE stein resten å snakke til, over Steindalen og oppover ryggen og de siste hundre høydemeterne.
Ikke værst utsikt, tenk plutselig var jeg over 2000 igjen, og ikke bare det: 2010meter, Austre Rasletind hvor kommunegrensene til Vang, Vågå OG Øystre slidre. Altså er dette det høyeste punktet i mors heimkommune, "austre slidre". Bitihorn er kanskje kommunens mest kjente topp, men Skaget er allikevel høyere MEN ikke høyest.
To år siden forrige gang høydegrensen ble brutt, men da tok ikke turen bare to timer (fra bilen).
To timer brukte jeg ned også, støtte på turgjengen som fulgte etter meg allikevel og nå ble det litt prat.
Jeg badet i vann på 1520moh, svært kaldt men det hjalp å stupe utti.
OPS: Det blåste ikke på toppen men etter at jeg små ruslet siste biten til bilen kom vinden tilbake.
Under enn halvtime senere satt jeg på Peppes og spiste pizza-buffet, det var rart å tenke på (på denne resturanten hadde jeg ikke vært på 15 år)
Det kan ellers også sies at jeg nå har besøkt alle kirkene i Valdres - kyrkjepasset er full!.
Jo gå til Rasletind, det går ann (og jeg har tenkt det mange ganger når vi har kjørt over Valdresflya men alltid er noe som gjør at det ikke passer) MEN idag passet det.
Men når jeg startet dagen hadde jeg ikke troa (overskyet i Heggenes) og var på nippet til å gi ideen opp.
Men så kjørte jeg likevel oppom Beitostølen for å titte inn i Lyskoppelet
Jeg endte opp på Valdresflya, solen skinte men det blåste!
Jeg kledde meg godt og gikk bestemt avsted
Det skulle vise seg at jeg ikke var alene om å være på fjellet. Jeg tok igjen en turgjeng like før Steindalen. Da jeg akkurat skulle til å prate litt tok de en annen retning en min. Vel, sånn kan det gå - men nå var det BARE stein resten å snakke til, over Steindalen og oppover ryggen og de siste hundre høydemeterne.
Ikke værst utsikt, tenk plutselig var jeg over 2000 igjen, og ikke bare det: 2010meter, Austre Rasletind hvor kommunegrensene til Vang, Vågå OG Øystre slidre. Altså er dette det høyeste punktet i mors heimkommune, "austre slidre". Bitihorn er kanskje kommunens mest kjente topp, men Skaget er allikevel høyere MEN ikke høyest.
To år siden forrige gang høydegrensen ble brutt, men da tok ikke turen bare to timer (fra bilen).
To timer brukte jeg ned også, støtte på turgjengen som fulgte etter meg allikevel og nå ble det litt prat.
Jeg badet i vann på 1520moh, svært kaldt men det hjalp å stupe utti.
OPS: Det blåste ikke på toppen men etter at jeg små ruslet siste biten til bilen kom vinden tilbake.
Under enn halvtime senere satt jeg på Peppes og spiste pizza-buffet, det var rart å tenke på (på denne resturanten hadde jeg ikke vært på 15 år)
Det kan ellers også sies at jeg nå har besøkt alle kirkene i Valdres - kyrkjepasset er full!.
onsdag 11. september 2013
Møkkadager
Møkkadager i ordets doble forstand
dog på den positive siden, for det har vært gode dager i møkka - hvis jeg kan skrive det slik
Ti dager, for å være korrekt - ikke for lange
Jeg har ikke vondt i ryggen av å spa for hånd, det har vært mest kjøring med traktor og skuff - ergo er det beina og clutchen jeg kjenner har gjort den største innsatsen.
Velsignelsen med sommerværet har fortsatt og gjort disse møkkadagene mulig, i bratta hos naboen
Altså for noen velsignede (møkka)dager
dog på den positive siden, for det har vært gode dager i møkka - hvis jeg kan skrive det slik
Ti dager, for å være korrekt - ikke for lange
Jeg har ikke vondt i ryggen av å spa for hånd, det har vært mest kjøring med traktor og skuff - ergo er det beina og clutchen jeg kjenner har gjort den største innsatsen.
Velsignelsen med sommerværet har fortsatt og gjort disse møkkadagene mulig, i bratta hos naboen
Altså for noen velsignede (møkka)dager
Abonner på:
Innlegg (Atom)