Gammelt nytt

Dagens blogg er gammel fordi det ikke er noe nytt for søstrene mine å fortelle om plommetrærne våre i hagen. Men for de uvitende så står det fire trær i en firkant, fordi vi ble fire søsken i 1984. Tvillingene fikk hvert sitt pæretre i faddergave. For ikke å gjøre forskjell så satte også  foreldrene våre to plommetre i jorda for ikke å gjøre forskjell. Vi har altså hvert vårt frukttre. Noen år bærer trærne mye frukt, andre år lite. For noen år siden daua det ene treet, men et nytt ble planta. Vi går med forundring om høsten og funderer på om dette sier noe om eieren, et bilde eller på hva som skal skje.
Nå kommer det som kan kalles nytt:
Plommetrærne bærer som aldri før og flere små kvistene har knekt som følge av for stor påkjenning. Treet til Lydia produserer vekslende, lite ifjor og altså altfor mye i år. Vi skulle ha tynna, men så har vi så mye ellers å huske på å gjøre i urtehagen. Nå må vi bare gjøre det beste ut av det.
Den store greina på treet mitt blir støtta opp av en stokk, ellers hadde den brek av plommevekten. Dette minner meg på at jeg har hatt god bruk for vandringstaver gjennom året som har gått. Trenger noe å støtte meg til. Treet er ikke særlig symmetrisk lenger.
Pæretræret går det bra med, og ordtaket "bedre og bedre år for år" passer bra. Solfrid-pærene blir det flere av og utviklinga jevn.
Til Svanhild kan jeg si at den nye Isak-busken står grønn og fin, som treet ditt.
Obs: Ja det har jo kommet flere inn i familien og derfor har barnebarn og svigersønner også blitt "planta"

Transparente-epletrærne i gamlehagen er også en fryd å nyte frukten av. Jeg har slått gresset under trærne slik at det lett å se når noen faller ned. Här är gudagott att vara, åh vad livet dock är skönt

Erindring(ens myr)

Hva er erindring?
Tenkte billedlig på det i dag på multetur med pappa. Det var en typisk tur hvor tåke og regn kom etterhvert
I dette lå erindringen der pappa navigerte seg fram. I terrenget rundt Pika er han som en GPS. Han fortalte at den siste turen bestefar gjorde opp her kom de over en innholdsrik multemyr, som han ikke har truffet på igjen. Det ligger kanskje dobbelt bunn i det utsagnet: tenk om det hadde vært multer på akkurat den spesielle plassen igjen. Jeg har aldri opplevd å se multer i noen skala opp denne kneika som pappa drages mot. Pappa har altså sine erindringer.
Jeg har mine erindringer og jeg glemmer aldri første alene-turen med pappa. Vi skulle ikke til Høgenatten idag, men jeg tenkte på erindringer og hvordan man navigerer når tåka legger seg. Hvordan man går som et krokbøyd tre. Når man hører at regnet drypper på regnklærne. Hendene våte av regn og multesaft. Skrittene. At man faktisk er lykkelig når man glemmer ALT etter en stund og virrer rundt, opp og ned, i sirkler og andre kunstneriske bevegelser. I åpent lende eller gjennom kratt. Sekken har man tatt av fordi her var det mye og nå gir man seg bare over. Galskapen får rå.
Jeg liker skoene mine - de holder tett for andre året. Tidligere (i en femårs-periode) brukte jeg sko som jeg viste raskt ville danne et indre hav. Ikke alle multeturer er like våte. Det er alltid snakk om vann.
Det handler om når man skal gi seg. Vende tilbake. Kjenne seg sliten og glad.
Når skal man vende tilbake, hvor blir det neste stedet og steget. Hvilke erindringer skal da dukke opp? Hva blir snudd på hodet. Bit for bit, aldri alt. Hva vil jeg huske?
Myrene og tendensene til høst (høstløv og multer passer dårlig sammen). At det var to år siden forrige multetur. Den som erindrer er gammel, men myrene er eldre. De viser vei. 'Bli og plukk'. Eller videre ('men kanskje en annen gang').
Å tråkke i myr.
Å finne finne.

Aldri si aldri

Jeg tenkte tanken igår eller like før: nei jeg kommer ikke til å lage flere temacder i år med det første
Men idag ble jeg kjempegira. Det hele startet ute i urtehagen. Jeg hørte på en bibeltime som jeg hadde lastet ned fra korsvei. Plutselig dukket en sang opp helt uventet. Om det er prikken over i-en eller hjørnestein vet jeg ikke, det rette bilde er kanskje heller en liten snøball som triller nedover bakken, da er det vanskelig å stoppe prosessen. Samtidig finner jeg også noe jeg har lett etter en stund på nettet
Aldri si aldri - å det er så kult å kjenne spenning om den drømmen og kicke av musikken kan bli noe atter en gang.