Slutter som det starter

Dette blir siste oppføring i det alternative livet i Alta

Igår ble teltet revet under Komsatoppen, saker samlet. Det var en regnfull dag og mange gråe skyer gjorde sitt.

Da min siste kveld var komen skinte solen igjen og tørket opp et vått telt. Arild var sammen med meg slik han var da han dukket opp 20.august ifjor på flyplassen, hjalp meg med bagasjen og satte opp "gamleteltet" for første gang ifjor. NÅ er mange måneder gått og igår var forskjellen at jeg skulle dra idag, og han overnattet i mitt nye telt. Det har gått en måned siden bestefars begravelse, og bacheloroppgaven var innlevert tidligere på dagen.

Jeg har så mange ting å ha med hjem, men jeg skal bruke båt til Risøyhamn. Men arild er den første og siste. Litt leit å ta farvel bare som et siste hei. Den siste natten overnattet vi ved Alta havn og fant vi en grei teltplass, og vi leste "Farvel Norge" av P.W. Zappfe.

Farvel Alta

Å skifte ham(n)

Det er merkelig å gå oppå Komsatoppen. Grunnen nå er først og fremst alt nytt liv som spirer og gror der oppe.

OG MEST AV ALT, multeblomstene som de eneste (i tillegg til noe myrull) hvite etterlevningene etter vinteren.

HVOR ER DET JEG BEFINNER MEG 8.juni? Jo fortsatt på skolen, og langt mot nord. Det vil bli vanskelig å vende seg til mørkret i sør. I grunn så kjennes det ut som verden snurrer helt og holdtent av seg selv.

Det eneste jeg vet, at om noen dager er alt over, og hjem skal jeg reise
Det kjentes veldig trist ut da jeg kjente litt på det nå, jeg har latt meg oppgaveskriving i vold, noe jeg skulle ha gjort for lenge siden, så kunne jeg ha gjort helt andre saker nå.

MEN JEG KOMMER HJEM. det er jeg viss på

For årstidene har skiftet og jeg skifter med dem, jeg gleder meg til å lese og hekle og nyte

Oppdagelser

Imorres husket jeg hvorfor mus er så lite likt av meg:

Mus gnager seg gjennom marg og bein, eller bedre sagt plast. Gnagerne rundt filosofihaugen er veldig glad i brunost og spiste seg gjennom plastikkposen (matposen min) og tok seg til rette men bare på brunosten. Tiltaket var å legge brunosten i matboksen min, den kommer musa ikke gjennom

Jeg sover altfor lenge, våknet 5.30 og det var 30min-60min for tidlig, så jeg sov videre og våknet 8.30. Men jeg sover så godt for tiden. Du skulle bare vært og kjenne følelsen når en legger seg ned.

Gjøken hørte jeg på vei ned til høgskolen. Det er en annen fugl som flyr og flakser masse med vingene og har en ganske spesiell låtutvikling i fuglesangen sin. Nå er jeg blitt vant til den men dere skulle hørt den også! Gulspurven ønsker meg godmorgen ved Komsa bebyggelsen.

Også plantene begynner å ligne noe; ved Høgskolen legger jeg merke til masse rødt, blåblæra er i gang. Hadde jeg vært sørpå er det meste kommet lengre, jeg har liksom forsovet med i forhold til årstiden jeg er vant med på denne tiden.

MEN

Det blir vanskelig å dra hjem å oppleve så mørke kvelder og at det er mørkt kl23!

Slavoj Zizek

Jeg leste nettopp dette esseyet. (Forfatteren er en av mine favoritter som jeg leser i 'Le Monde')

Denne artikkelen rettet tankene mot en rekke ting:

• Menneskerettigheter, hva skal fattige med det. Det tjener bare oss selv som dårlig samvittighet. Når rettighetene ikke kan brukes til noe, gjør du det samme som veldedige personer gjør med de gamle klærne sine. Du gir dem til de fattige

• Boken om Don Camillio, han hadde mange gode kamper med kommunisten i Italia etter andre verdenskrig 
• "Hvorfor skal vi ha utvikling?" Spør Johannes om dette, han har betraktet det på en måte flere burde gjøre ham etter

Lille Sprett

To ganger i løpet av kort tid - en kanin eller hare ligger gjemt og redd. Jeg kommer gående i de filosofiske innbringende og skvetter minst like mye når dette lille, søte men redde dyret farer opp og i skjul. Dette er Lille Sprett, kanskje så jeg moren hans i fjor, hun var raskere og fløy som vinden når jeg kom for nær. Men hun var lett å se for hun skiftet til hvit pels for tidlig

Den lille kanin er et symbol på frykt, og det er ikke til å komme forbi at rundt min vandringsvei ligger mange i skjul og søker dekning for mine tanker og handlinger. Jeg kan heller ikke varsle haren, jeg blir jo skrekkslagen en liten stund selv med tanke på at jeg var like ved å tråkke denne "såpeboblen" i hjel.

Det var derfor helt på sin plass å lese om kaninen i Selskinnet, og meditere litt omkring det. Der referes 1.joh 4.18: den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Hmm altså er min kjærlighet langtfra fullkommen, men noe er fullkomment (Decartes "ergo sum") og sant (Spinoza "uendelighetens synsvinkel"). Trenger mennesker å vinne over menneske slik Nietczhe antyder å bli overmenneske (men dette er også kilden til menneskelig undergang).

Jeg frykter ganske lite, utenom å tråkke ned kaniner. Jeg liker heller ikke å ringe i mobilen når jeg lett kan sende en sms

velvel filosofen har ikke (blitt) dusjet av på fire dager og går dit nå for å vaske av seg skitt og visdom (ånden førte ham ut i ødemarken...)