Lille Sprett

To ganger i løpet av kort tid - en kanin eller hare ligger gjemt og redd. Jeg kommer gående i de filosofiske innbringende og skvetter minst like mye når dette lille, søte men redde dyret farer opp og i skjul. Dette er Lille Sprett, kanskje så jeg moren hans i fjor, hun var raskere og fløy som vinden når jeg kom for nær. Men hun var lett å se for hun skiftet til hvit pels for tidlig

Den lille kanin er et symbol på frykt, og det er ikke til å komme forbi at rundt min vandringsvei ligger mange i skjul og søker dekning for mine tanker og handlinger. Jeg kan heller ikke varsle haren, jeg blir jo skrekkslagen en liten stund selv med tanke på at jeg var like ved å tråkke denne "såpeboblen" i hjel.

Det var derfor helt på sin plass å lese om kaninen i Selskinnet, og meditere litt omkring det. Der referes 1.joh 4.18: den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Hmm altså er min kjærlighet langtfra fullkommen, men noe er fullkomment (Decartes "ergo sum") og sant (Spinoza "uendelighetens synsvinkel"). Trenger mennesker å vinne over menneske slik Nietczhe antyder å bli overmenneske (men dette er også kilden til menneskelig undergang).

Jeg frykter ganske lite, utenom å tråkke ned kaniner. Jeg liker heller ikke å ringe i mobilen når jeg lett kan sende en sms

velvel filosofen har ikke (blitt) dusjet av på fire dager og går dit nå for å vaske av seg skitt og visdom (ånden førte ham ut i ødemarken...)