Nå kommer det mange bilder inn til meg fra studentene mine som jeg snart skilles fra
Som dere ser kan man gå fra mange fine øyeblikk, fra topp til topp selv om man ikke så ofte tar bilder av bølgedalene.
Rart med denne bildesamlingen at man savner bilder av seg selv i begynnelsen men så for man liksom en overdose av dem på slutten.
Oppdatert to albumer (BAI og Parapente) er og eventyret skal fortsette hjemme i Noreg.
Jeg har valgt å skrive om paragliding som subkultur. hva er sentrale utviklingstrekk og verdier, hva må man gjøre for å vinne status. m.m. Prikken over i-en er at jeg skal fly i helgen. Det passer så bra, så bra. Jeg skulle ha forbedret meg på å skrive om dette men jeg har bare lest Bibelen i det siste.
Hadde evaluering om aktivitetsklubben og det var trist å ikke høre noe barne-bråk der. Bare stille studenter. På vei tilbake var det en unge som spurte om en slant. Det var trist for jeg tenkte på spansken jeg ikke taklet, men mest på at jeg hadde gitt noen noe spenn.
JEG opplevde noen sinnsyke bølger og det surfet jeg på kajakk, ojojojojojoj det skulle dåkker ha sett. Det var moro og litt slitsomt når man for rundt i bølgekast.
I dag har jeg bare drevet på med eksamen, tenkt en del og skrev tre sider. Nå var jeg nettopp og spiste på Locos og ventet bare en time på hamburger som var mye bedre enn Burger King.
Parapente snart kjem eg!
Det klør daglig over hele kroppen. Det har gjort det lenge og det vil fortsette er jeg redd.
Grunnen er at vi har en maurinvasjon på rommet, disse idiotene kravler og kryper rundt i "kjøkkenet" vårt og daglig tar vi noen hundre med vannsvampen ned i vasken. Disse maurene biter skikkelig til å være så små. De er en stor plage og desinfisering etter at vi har forlatt Hummingbird vil være lurt tror jeg. Insektene plager meg NOE ute når jeg vil lese, inne når jeg vil pc-skrive. Jeg har fortsatt to sår på beinet etter fallet på fjellturen som ikke har grodd seg vekk, fordi beina er mye i vannet på joggeturene mine.
NEI as u see, i will home. De var ikke slike tilstander da vi flyttet inn her. Det skal flytte inn her en jente i tillegg, spanskstudent fra StudyAway som ikke skulle reise sammen med klassen sin hjem. Hun kommer 1.desember, på dagen vi får ut siste hjemmeeksemen. Dagen etter drar jeg tilbake til Lubsky for å fly to dager, dette skal ikke påvirket eksamen noe særlig, men være inspirasjon og tiden skal uansett brukes godt.
Vi padlet nede på vår vanlige og deilige strand og hadde dels visse problemer med å komme over bølgene som kom, før vi gjennomførte kameratredning. Vi surfet en del på bølgene også og det er artig hvis han klarer å treffe og blir puffet helt inn på land. De fleste ukene starter meget godt som ukens mandag var ett nytt eksempel på. Det var artig å måle krefter med bølgene og slitsom med kameratredningen fordi kajakken min som skulle reddes tilslutt var full (300liter) med vann, så vi slet en god stund. Skal gjøre mye av det samme en dag til. Den siste tiden i aktivitet er herlig, men man blir irritert av disse småkryp.
Tirsdagen var like dagen jeg nu har skildret, men de positive tingene byttet plass på dagen (mandag bra til volley, tirsdag bra fra og med volley). Nedturen besto i å irritere seg over nedlastning av bildeprogram, bare spising av fem porsjoner suppe og DnBNOR (jeg skal skaffe meg ny bank når jeg kommer hjem). Jeg spilte tirsdag to omganger, den siste med Torkel og Henrik mot de lokale primadonnaene som fikk seg en morsom omgang med masse smasher, harde server, blokker, herjing ved nettet og så videre. "Bacalao Dominicana", selv om de ble utspilt hadde de det nok virkelig morsomt. Det hadde jeg det også.
Etterpå spiste jeg meg mett på spagettien til landets beste kokke, hun har jeg skrevet lite om men hun er bare helt super.
Og kvelden videre var fin og kald med aircondition, så nå håper jeg de positive vil fortsette videre.
Dagene onsdag og torsdag var rene fridager, problemet var at regnet strømmet og mange syns det var forferdelig kjedelig. Jeg brukte en del av denne tiden til å lese gjennom Apostlenes gjerninger og starte på Lukas sitt evangelium. I tillegg gjorde jeg ferdig en tale. Men tilbake til den glade helgen som startet på fredag. DA måtte vi prøve å spille volleyball mente jeg, det blåste radikalt og ingen studenter hadde motivasjon. Herren var god og lot det være tre utlendinger på volleybanen og jeg spilte nærmere to timer med dem. Det var en fornøyelse å endelig spille etter tre uker. Vinden måtte man ta god hensyn til meg vi fikk spilt ut vårt potensial mener jeg.
På lørdag var det mindre overskyet og det så finere ut slik at flere dristet seg ned på banen og mange spilte, men det var fortsatt vind og til tider like ille som gårsdagen. Noen ble skremt av litt regn og gråe skyer. Fire timer spilte jeg denne dagen og avsluttet sammen med Bård Atle (padlelæreren vår) meget solid mot Espen, Elisabeth og Steffen. Leit var det, at da vi ga oss var forholdene de beste for dagen. Jeg tok en joggetur også å støtte på Lene og Siv som gjorde samme distanse som meg. Siv snakket litt om talen hun skulle holde på julebordet at vi kunne nok få skrivd dem ut på kontoret på Hummingbird. Kikki og Julie, hovedarrangørene bak julebordet hadde vært redd for været, men de dekket til på taket allikevel. Det var skikkelig velgjort med juleglitter og stas og masse julemusikk som strømmet ut av baren. Fire av jentene var full av juleglitter, leppestift og nisselue. Snodig når jentene pynter seg litt vel mye mister de sin særegenhet og blir veldig lik hverandre. Men bedårende var alle de festkledde jentene. Jeg tok i bruk den ubrukte skjorta (fikk bruk for den tilslutt mor), olabuksa og fikk Halvar til å knyte slipset for meg (vet ikke hvilket tegn på voksenhet d et at man ennå ikke klarer dette). Middagen var grønnsaker, fløtegratinerte poteter og biff, potetene var det beste. Alle hadde fått en oppgave hver under tallerken under julebordet. Elisabeth byttet meg fordi hun egentlig skulle joike når Steffen reiste seg for å holde damenes tale. Jeg skulle egentlig fortelle alle om hva de hadde i ansiktet (kviser etc, men det var d nesten bare jeg som hadde). Siv holdt herrenes tale og så var det plutselig min tur til å holde "etter-maten-tale" når desserten var spist. Jeg fortalte om at vi hadde grepet øyeblikket, begynnelsen og litt hvordan ting har gått seg til + at jeg ønske de lykke til i Alta. MEN jeg glemte å takke for maten!
Siv fortalte at jeg er grei kar, nesten akkurat som hun hadde forventet da vi reiste ned hit. (Hun sa alt slik jeg tenkte det faktisk.) Hun var ikke så veldig full heller. Ellers tok jeg en røyk, prøvde leppestift og misteltegn. Jeg må jobbe mer med servemottaket sa Jorid. La meg før klokka 01 for jeg ville være i slag til neste morgen.
Klokka 14 skulle vi spille igjen men det kom et kraftig væromslag akkurat da og jeg fant bare Bård Atle ventende på banen og gikk tilbake mot Hummingbird da jeg fant studentene som spiste rett ved. Vi må ned å spille og de mest hardcore ble med ned (Espen, Elisabeth og Sissel), Jorid kom også etter hvert, mens Steffen sviktet. Regnet stoppet opp og det ble PRIMA volleyball-forhold. Vi spilte i knappe to timer før vi måtte gi oss og komme oss til avslutningen på aktivitetsklubben. Der var det fullt hus og diskotek. Øreduvende leven som vi nok kommer til å savne. mange var flaue over at barna "jokke"-danset så mye. En liten fyr ble dratt hit og dit mellom jentene og slo seg riktig løs, de var ikke de eneste. Jeg måtte ta ham ut å gi han frisk luft for han ble svett, han klynget seg også rundt meg og sugde på totten (snodig for han var ikke så ung) og jeg holdt på finskjorta hans mens han var i aktivitet. Jeg blir veldig etterpå klok nå for jeg ser det hel for meg. Jeg satt og så, lå og grep inn der d oppsto slåssing (ikke ofte). Jeg fulgte ekstra med mine som jeg hadde fulgt med i 10 uker. Trist, det er over. Med andre ord kunne denne oppføringen vært mangedobbel av detaljer men hovedpoenget kommer vel fram og d er viktigst.
Denne uken har jeg påtatt meg tre oppdrag. Alle har jeg opplevd med stor gleder Mandagble jeg spurt 1 1/2 time før klubben skulle starte om jeg kunne ta over for en som ble opptatt. Det gjorde jeg, skrev et opplegg og styrte klubbkvelden ganske bra følte jeg. Vi lagde papirfly med levende lys da strømmen forsvant i lokalene våre. Det var populært blant de unge og vi brettet og brettet og noen klarte det selv tilslutt. Temaet denne siste uken med ungene var Trafikkopplæring -> tegnet trafikkskilt på papir og så løp man rundt i sirkel og gjorde som det sto på "skiltene". Jeg hadde også på planen å lære dem vikeplikt men fikk ikke tid. Etterå ha spist sju tallerkener med kokkas suppe spurte Trine meg om jeg kunne bytte med henne slik at jeg fikk elvepadling tirsdag istedenfor onsdag. OK - stå opp og ut på tur på dagen som jeg trodde skulle bli en fridag. Dominikanere kan være stae. Den ene sjåføren ville ikke høre på alle andre og kjørte dit elven vår rant ut i havet, problemet var at vi skulle starte mange kilometer oppe i elva. Men man tar det med et smil for vi hadde hele dagen. Tok en kajakk som var lekk og måtte stoppe noen ganger for å tømme, men da Bård-Atle teipet den ble det lite vanninntak. Vi fikk småpene "stryk" til å begynne med og så ble det flatere og flatere. Vi fikk allikevel øvd på en rekke ting i elva; ferje på skrå over, padle inn i bakevjer etc. Mye av det jeg lærte i Altaelva for over ett år siden viste seg å være nyttig og bruke. Det var slik herlig vær og det var ikke noe stress, egentlig bare kos og glede over de tropiske forhold. Vannet var deilig helt til vi skulle opp til motorveien gjennom et gjørmehull SÅgikk jeg på klubben igjen (derfor ble jeg borte for Trond Asle på nettet) for noen sa at min torsdagsgruppe hadde byttet og skulle ta tirsdagen. Det er mye bedre å ta mere styring selv og styre, dette lot jeg andre gjøre. Vi gjorde nesten det samme men kunne utnyttet at strømmen var på hele tiden. Det er en jentegjeng som er ganske bitch i blant, men de oppført seg ganske bra. Etter at de var blitt fortalt eventyr om Rødhette og klubben var slutt, ga de alle studentene en klem, høytidelig. Hmm jenter er jenter sier nå jeg på godt og ondt.
Hm alle disse tre tingene var ikke planlagt de var ikke til plage men heller til økt glede. Nå er det ingen flere store offisielle studieaktiviteter denne uken. I morgen er det siste dagen klubben er åpen for sesongen og da blir det disco. Men uka er på en måte gjort alt allikevel.
P.O.D - Alive
Pink Floyd - Learing to fly
Lenny Kravitz - Fly away
Moby - All made of stars
Bobby Marley - Sun is shinning
Har hatt det fantastisk i Azua idag! Fikk bare en tur men den varte i 25min. SÅ vanvittig dælig og jeg er så fornøyd med det jeg fikk oppleve. ORD strekker ikke til FLY SELV. Vi hørte på masse digge flymusikk hjem igjen, som listet opp først. Nordavind og regn på vei, mulig morgendagen hviskes vekk, egentlig ikke uheldig men heldig som fikk turen som vil være en milepæl i min flykarriere. Flyinnstrøkturen Lubsky og hans venner har god musikksmak og ingen av dem er ekte dominikanere men fra Sveits, Sør Afrika og Colombia + Norge. En del av livet mitt skal definitivt være i luften
Jeg bodde og gikk som forrige gang fra det samme hotellet i Santo Domingo, til Lubsky dagen etter, søndag. Det finnes et grønt belte, eller park som jeg fulgte etter å ha gått igjennom universitetsområdet. To timer tar det og så dro vi på vei hjemover mot Cabarete men ikke fullt så langt. Nesten dit som vi dro på fjelltur og veien opp til flystarten var like bratt. Jeg fikk to skliturer. Totalt har jeg gjort seks turer i Dominikanske Republikk.
Jeg har satt Luba i full sving med å skaffe meg paraglider som sendes rett hjem. Jeg gjorde også opp for kjøringen og transporten før jeg med vemod forlot dem og tok buss(er) helt tilbake til C. men måtte gjennom Santiago og den byen forbinder jeg med buss som havarerer og spising av kaker.
Jeg håper å få tid til å treffe Luba en gang til om to uker men da er hjemmeeksamen i gang. Kan være mulig å gjøre begge deler i noen dager. Tenk når jeg har min egen paraglider og kan trene på Gåranplassen-jordet og fly ned fra Norefjell. DET blir knall.
VI vant fotballturneringen.
På samme måte som i volleyball-turnerningen vant laget som startet med å tape.
For etter å ha tapt to kamper på rad gjorde vi om på taktikken og det funket jo bra. Jeg gikk lenger bak og alle spilte bare bedre og bedre og SUPERmette scoret og scoret. Jeg scoret to ganger, ett av dem veldig fint.
Vi tapte våre to første kamper, men så vant vi tre på rad. Og med hjelp av de vi møtte i finalen som vant alle sine fem kamper. MEN finalen vant vi (Erlend, Benedicte, jeg, Henrik og Mette).
Vi var berett på at vi kom til å tape finalen, men vi spilte den best og stoppet seiersrekken til lag3. Mette scoret begge målene i finalen og scoret ellers fantastiske mål, vår storskyter.
Halvar ble toppscorer og spilte på lag 3, men "Sjevtsjenko" klarte ikke å score i finalen, jeg hadde en fin redning på stillingen 2-0 og etter den var det en stor glede å juble over seieren.
Nå drar jeg til santo domingo, ja så hadet
Sitter her i rom2 på Hummingbird og kjenner enda mer at enden er nær. Vært på klubben nettopp og det var nest siste gang jeg skal dit, (dessverre). Jeg sitter med en god boks kald fersken i lake og driver å varmer opp egg.
Før har jeg skrivd litt for hver gang vi har vært der men det har vært dårlig med d i det siste. Vi dro jo på fjelltur forrige torsdag og tiden har flydd litt fra barna føler jeg. De husker i hvert fall navnet mitt. Forrige onsdag spaserte jeg på stranden og da var klubbarna der med de studentene som hadde ansvar for dem den dagen. Olivar, Olivia Arriba hørte jeg at de bråket om. Dessverre trodde jeg at jeg rakk et ærend og så kunne komme tilbake til dem. Et av mine mål var å lære dem vippepinne så de slipper så mye utstyr som trengs i baseballen som er nasjonalidretten her. Den leken ser jeg på som perfekt for barna men jeg forklarte for vanskelig for dem.
Nok om det i kveld hadde vi kroppsøving som tema. Vi hoppet en masse hoppetau og så hadde vi tarzan-sisten og jeg hadde sisten og løp frem og tilbake og skremte de så de til slutt bare løp frem og tilbake og tråkket på gulvet som ikke er lov da. Så hadde vi delt opp i stasjoner hvor man skulle ta push-up, situp, trillebår osv. Dette rakk vi en omgang av før strømmen gikk. Siv fant så fram en bok som en av jentene leste fra og tempo fikk vi roet ned. Jeg dro fram Cecilie sin mac for å sende Griegs vakre musikk ut i rommet der de lå og slappet av. Cecilie viste samtidig fram en masse bilder på datan og alle satte seg sammen interessert i å se bildene av norge
Hm nå ble eggene kokt i 15min. De er fortsatt spiselige og hardkokte for det. Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig avslutning for barna (våre). Vi får gjennomført greit men ofte er d noe som mangler. Avslutningen i dag ble impulsiv og verdig. Tidligere har jeg sunget på norsk for dem og vi har spilt Grieg også.
Tomorrow er d fotballturnering og jeg må huske å klippe neglene gått før slaget på stranden. Etterpå drar jeg til Santo Domingo for å prøve å få flydd sammen med LubSKY igjen. I mine øyne ble det siste mulighet for d her på DOM.
Teoriundervisningen går mot slutten og jeg er trøtt nå. Ferskenboksen er tom og vifta går på fult for aircondicion fungerer ikke. VI hadde noen forferdelig varme netter i begynnelsen av uka, forrige natt var behagelig kald for aircondicon virket. Senga ser veldig behagelig ut for en tidlig kveld men litt egg-nattemat
Buenas noche
Fjellturen er unnagjort. Nå skal jeg lage en logg alias de jeg laget i friluftslivsstudiet. Håper å være ferdig med denne til tirsdag så da er d bare å sjekke hjemmesiden min -> friluftsliv -> rapporter og lese
Jeg må også gjøre om på adelskalenderen min over de høyeste toppene jeg har vært på
Eneste negative, litt vondt i venstre fot. det blir oppdatert med mer som sagt snart for de ihuga (noen nye bilder la jeg ut med en gang)
Nå er endelig dataarbeidet utført - loggen heter logg05uke45.doc
Gjort forferdelig mye på egenhånd igjen kom jeg på og derfor bruker jeg kjent sangtittel nok en gang som overskrift. Jeg har fire dager på rad jogget nede på stranden og det var skikkelig herlig de to første gangen for da kjentes kroppen, nei beina, kjentes ganske fine da. Men så har beina virket mye stivere, bakleggen er helt elendig men jeg klarte å løpe nesten like fort som d raskeste jeg har løpt. Løper opp mot 13miuntter til en "dør" der d står to betongtårn, og så snur jeg. Det har vært fine himler å se på Playa Cabarete og nå er d et nytt fyrverkeri på gang ute ser jeg.
Ellers skulle vel ha kitet denne uken, det har så mange andre gjort denne uken, for vinden har vært god. Men jeg hadde ikke utstyret i orden og har forberett meg på andre områder som å lese om norsk fjellnatur og pensumet vårt i natur,kulturogsamfunn. Det siste jeg leste om ekspertsystemer var veldig interessant og det skal vi følge med på under vår fjelltur på Pico Duarte, karibiens høyeste fjell på 3100moh. Alle er vi mer eller mindre avhengige av ekspertsystemer fordi vi er frikoblet fra våre opprinnelige røtter, kan en si. Og jeg gjør litt for mye alene og det hørte jeg på en måte i teoriundervisningen også. Det er under måneden igjen til vi skal hjem. Jeg fikk C på hjemmeeksamen og d fikk jeg forrige gang også. Jeg får ikke spisset besvarelsen min, men jeg hadde som må å få C eller bedre.
Idag tror jeg at jeg besto begrepstesten i treningslære. Syv av oss tok den opp igjen på morgenkvisten og jeg tror alle står denne gangen.
Det neste er høydepunktet. Team Olivia Arribas går i ilden og vinner klart sin første kamp. men så skjer det utladning i neste kamp. Så spiller vi vår beste kamp men taper med to poeng. I siste grunnspill kamp vinner vi med to poeng mot de beste i gruppa vår. Og som i Fotball-VM i 94 er laget vårt griseheldige og får tredjeplassen i gruppa og får spille kvartfinale. Men oppladningen til dette er ikke så bra når resten (Kaja og Benedikte går for å spise fordi de trodde bare de to beste gikk videre) ikke er til stede. Imens var de som vi slå i gruppa litt nefår, hadde vi hatt to poeng mindre ville de spilt kvartfinale og et annet lag i tredje pulje ble slått også på streken.
JEG storkoste meg i alt, som spiller, showemann på banen (må skape litt liv), dommer og tidtaker. Jeg spiste utsøkt kald fersken på boks i pausen mellom grunnspill og sluttspill. Vi ble sjanseløse men satte våre overmenn litt ut kanskje for de tapte med romkamerat Steffen overraskelseslag "samleland united".
Steffen imponerte stort og på stillingen 18-14 var de sikret finaleplass. De hadde en høy i Elisabeth og henne har jeg sett blir spilt altfor lite på i smashen. Laget deres holdt faktisk på å vinne finalen også de hadde 3 matchballer (alle kampene unntatt finalen ble spilt på ti minutter) i andre sett. Etter det raknet det men du verden får et godt spill som ble vist av finalelagene. Laget Rockstar vant tilslutt og de var det andre lucky tredjeplass laget som kom videre til sluttspillet, så de startet med å tape men vant resterende kamper (som Italia i VM 82). Fotball-VM nå med at bare de to beste i sine grupper går videre er ikke så bra som slik turneringen var i VM 94. Nok om det.
Snart blir det bankett og jeg kommer nok til å skrive litt etter den også. Sist fikk jeg to priser men jeg kommer ikke til å få i de kategoriene jeg utmerket meg den gangen.
UNDERHOLDER, fikk jeg pris får og en badeball hvor det sto "im to sexy for this ball". Dette sang jeg før jeg servet et par ganger. De hadde lyst at jeg skulle ta det om igjen på banketten men da valgte jeg i stede å dedikere en joik jeg har laget selv til Steffen, fordi av overnevnte grunner. "Å det er akkurat som å være hjemme", sier finnmarkingen. Etter dette går det vel bare en vei og det er unna alkoholen. Jeg snakket mye med Elisabeth, og hun + Torkel stå på som bare det får å få meg skikkelig drita, men jeg hadde bestemt meg før (og kjente på magen også) at jeg ikke skulle ha den gode maten jeg spiste på utestedet der vi hadde bankett, oppigjen. Det var min skrekk, min store skrekk og jeg følte avsky i nesten hvert lite sugerør inntrekk av en drink. Til slutt kastet jeg hele dritten bakover og gjorde de to ganske ute av seg. HERLIGHETEN, for et press det var frem til klokka 24. Da dro vi innover i byen (samme presis) og jeg gledet meg til dansegulvet. MEN det var råtten musikk på første stedet og jeg gikk videre til utestedet rett ved siden av. Der danset jeg ut i nesten to timer tenker jeg og var sliten i kroppen, så stoppet musikken her også å fenge og jeg gikk tilbake til de andre men det var ikke musikk jeg kjente og det var bare en uengasjerende bass. JEG ville ha eksplosivitet og det den RUSEN gjennom musikken var TOTALT fraværende.
Nå har sovet i fire timer og gleder meg til en ny dag som ikke blir på samme måte på kvelden, men mer volleyball skal det bli denne dagen også, kanskje kommer d også her.
Hola alle sammen. Det er så bra å være i aktivhet. Jeg laget rabalder igjen på undervisningen om natur, kultur og samfunn med å si hobit om habitus. Godt å få andre i godt humør.
Dette siste teorifaget trodde jeg at jeg satt med mest tyngde fra i fjor. Men det er slik at jeg som oftest nå og da hører ting om igjen. Det er så meget å bli lært om og ikke vi har så mye friluftsliv ellers så skjer denne undervisningen på taket her på Hummingbird. Tavler blåser ned og en må holde på arkene. Det kan være greit å skrive ned en setningen man biter i seg for hver forelesingsøkt. I går var det at "å ikke behøve å legitimere seg er makt", i dag var det noe bra sagt om kultur versus dagens kultur (vi må finne oss sjøl). Vi har altså vår tredje foreleser nå og det skal komme to til før jeg må dra hjem igjen. Teorien(e) blir stadig bedre.
Jeg var skikkelig PÅ i går, "stjal" ekstra mat spilte Queens of Stoneage og la meg tidlig. Nei i går tror jeg med rette Torkel ville sagt jeg var i Arriba-form:
FOR volleyballen før det ble noches i går var veldig bra og jeg spilte skikkelig beach og var veldig fornøyd med mange av smashene mine. Jeg spilte bare med lokale folk også så d var gøy. Får prøve å spille mer i dag også men det kan være for mange om beinet i dag. Jeg sitter å skrive litt og bidrar til kommunikasjonsflyt. Spansken min og kitingen kommer dårlig videre, må velge litt hva jeg tror er best å gjøre og FÅ gjort d skikkelig. Endringer - fjellturen til pico duarte skal skje først neste uke og hele klassen skal gjennomføre. Både dumt og bra; får mer tid på å forberede seg til ny begrepstest og selve turen, men nå går en mulig paraglidertur-helg føyka. Skal til santo domingo igjen og sannsynligvis sammen med Espen sånn at vi får møtt kameraten hans som bor i byen der.
Syns tittelen ikke stemte så værst etter å ha skrevet ned denne bloggenoppføringen (som det heter så fint)
PÅ lørdag regnet det før klokka var to som var den opprinnelige avtalen for at vi skulle dra å fly.
Dritt og dra det bar rett på hotellet og tankene var meget mørke. Jeg fikk telefon om å komme meg til universitet av vennen til Lubsky. Ja vel? Der fikk jeg beskjed om at vi skulle fly tandem og bruke paramotor. OOJ, første gang jeg har flydd sånn og litt rykk i magen av å stige tilværs så fort med paraglider. Jeg styrte en masse svinger høyre og venstre. Det var langt ned og Santo Domingo har en elendig strand. Det er vulkanstein-klipper og havet slår inn. Det karibiske hav gjør meg skremt, det gir meg grussinger når det vugger frem og tilbake i grunt kaos. men jeg fikk altså to fine turer i lufta og var litt stresset av at jeg ikke var alene i lufta for luba satt jo rett bak meg og kommandert hit og dit. Man må dra ekstra i bremselinene for å svingene med paramotor. Jeg var fornøyd med erfaringen og at
d i det hele tatt ble noe ut av dagen. NESTE dag skulle vi til Azua og fly og forventningene til neste dag bygget seg ekstra opp. Men på kvelden hørte jeg på nytt regndråper
På Søndag altså, gikk jeg fra hotellet mitt og til Lubsky leilighet, kunne tatt taxi men jeg hadde lyst å gå og brukte noe over 100 minutter. jeg møtte en hyggelig dame som ga meg en brosjyre, spansken min er jo poco men det var noen bibelvers der. Flott men jeg gikk litt for langt rett etterpå og Luba fortalte at det regnet i Azua. Måtte vente fra 9 til 13 for vinden må komme sørvest inn på Matua. Vi så en ny paragliderDVD og fikk tiden til å gå på hyggeligvis. Vi dro til Matua, en topp. Der måtte vi vente i 2,5time på at vinden skulle bli riktig. Negative og redde tanker om at ting hadde vært forgjeves. MEN jeg fikk lydd tre ganger og det var så deilig å komme i luften igjen. GREAT FLYING, visse ting å forbedre, mye å lære og erfare fortsatt men en god start/avslutning var det for jeg reiste hjem til "skolen" neste dag.
vel skriver bittelitt om at jeg er på egenhånd i hovedstaden etter en kronglete busstur, hvor bussen brøt sammen halveis. Meningen med dette var at jeg kom med på riktig buss "Caribe Tour". Bussføreren slapp meg av etter å ha sett adressen og jeg søkte tilflukt på Burgerking. Fikk en engel til å ringe og ikke lenge etter kom Lubsky, min flylærer vi dro ganske direkte for å komme i god gang med alt som heter paragliding. Pengene derimot skulle vært brukt mindre av men d er ingen råd med alt?Leser "Rødhette" av Unni Lindell og svetter ikke så mye av varmen men av det kriminelle og psykiske hun beskriver fra nord (i tillegg til natur). Litt skummelt å være jente og ha søstere Tir-Torsdag: Jeg har noen vaner som er ganske like disse tre dager nå. Sto opp, lese, spise/internett, lese/vente, hentet og kjørt til flatplassen ved universitet og trene på å holde paragliding i lufta, tar så pause og kald brus, hjjem igjen og kanskje kjøpe, noe/internett, dusj, mer lesing, godnatt
Håper jeg blir godt å fly mer skikkelig, fått mye info av Lubsky. "FØL VINDEN". Ganske morsomt når han sier navnet mitt for han sier implisitt; "det er noe viktig jeg har å si deg". Han litt redd å snakke engelsk men han klarer seg veldig bra syns jeg. Jeg sier yaa ofte som et komisk svar
Håret gror som bare pokker, spørre om en bitteliten klipp ved ørene som jeg ikke liker. Jeg klør på beina, irriterende.
Spiser på burgerking, hvorfor er landet såå amerikanisert. Lubsky liker det heller ikke. Masse gatenavn etter amerikanske presidenter, syns d ikke er andre navn i Santo domingo.
Hadde vært bra å ikke vært alene så mye, d hadde blitt billigere også. Fredag: Jeg har smakt på veldig mye godt nå som jeg ikke fikk flydd. Spiste en utrolig god liten rød kake og dagen etterpå spiste jeg en gul kompakt kakebit med kiwi oppå. Altså kakene i byen er under en hver fristelse å prøve. Jeg er ferdig med rødhette og selvsagt blir man alltid litt paff over slutten på en bok. Ferdig på onsdag med "Målrettet liv" og nå titter jeg litt i den igjen, no som krimmen er slutt, begynner d virkelige livet. La d bli flyvær!
I helgen gikk mye til motsatt side av det d skulle ha gått hen. Jeg skulle flydd på HIMMELEN.
Men jeg fikk ikke nok opplysninger fra paraglider-kontakten min som sa at; vi kunne prøve å fly på lørdag og så fikk jeg ikke vite mer. HELE lørdag var nedtur og H for i tillegg til at det var prima vær (for å fly) så fikk jeg beskjed om at jeg hadde strøket på begrepstesten i treningslære og jeg måtte gjøre litt ekstraarbeid i ferien. Prikken over i-en var at jeg hadde klart å plusse på en H for mye i e-postadressen jeg sendte eksamensbesvarelsen på.
JIPPI, men værst var det med paraglider-nedturen. Det gikk jeg og tenkte på og var generelt innesluttet resten av dagen.
På fredagen derimot var jeg glad for å være ferdig med eksamen, spilte volleyball og tok og ringte hjem for første gang her i tropene. Alt var så flott men paraglidinga var min skygge. I (søn)dag våknet jeg til nyhet om tropisk storm og regn ute. Så i dag regnet bort alt håp. Jeg avventer videre ferieplaner til jeg hører fra duden min. Jeg trenger svar i morgen ellers vet jeg ikke helt hva som er lurt å gjøre videre.
Jeg nærmere meg slutten av ML-boka. Jeg har skrivd litt og begynt å skrive mine livserfaringer. Lyst å skrive så mye, men det tar tid med alt og jeg har sittet for mye foran datan hel uken.
Det blir enda en oppføring om helsa mi gitt. DEN sprakk som en stor ballong to dager etter torsdagsfylla.
OAS blir vannvittig kvalm av å tenke på Taco og Presidente. De to tingene vil aldri høre godt sammen og DET BLIR LENGE til jeg får appetitt på dem igjen. Jeg spiste 2 porsjoner tok en joggetur og spiste en porsjon til pluss ølet (for kos). Mitt mest kvalme måltid og de to neste kveldene måtte vi klare oss uten aircondition. Så jeg var slått ut på enda verre måte en sist og først i går kom jeg meg til legen. Da hadde jeg ligget det meste av dagen på sengen og vært utladet og syntes litt synd på meg selv. I går var jeg bare slapp og orker ikke så mye. Legen sa at jeg hadde for mye gass i magen så nå går jeg altså på vann en dag. Jeg virkelig på bedringenes verden. Nå hører jeg på Depeche Moodes nyeste plate, de er kalde og deprimerende i mitt kalde tilholdsland. Love them. Komme i gang med eksamenskriving etter disse to AV-dagene. I dag skal være skikkelig PÅ-dag.
Gleder meg til å spise mat igjen, tenkte jeg ville bli gal sulten men det har gått veldig bra og jeg får putte i meg flere elektrolytter og vann. Reiseforsikringen har kommet bra med, tredje "o(bs)perasjon" jeg har hatt. Forresten så er jeg tom for alt som heter norsk mat. Marsipan gikk i forrige uke, trist. Leverposteien gikk etter snaue to uker, Hestepølsa varte noe lenger. Gleder meg til å nyte d norsk landbruk igjen.
Jeg håper at etter hjemmeeksamen er slutt på fredag at jeg får stort utbytte med å fly paraglider. Da har jeg "ferieuke" og skal vekk fra Cabarete.
Vel i dag har d vært fotball og jeg har gjort for dårlig arbeid med føttene så på høyre fot er d bare de to minste som beholdt sin opprinnelige form. Det er jo noe dritt så jeg spilte da videre med venstre foten og d gikk overraskende bra. Mer trening og den foten kan brukes mye mere i fotballen. Jeg fant min plass i mål etterpå og slapp inn mange mål, unntak på slutten.
Men tilbake til spørsmålet; jeg filosoferer ikke så mye nå men jeg drar det inn i det jeg finner meningsfylt å sammenligne det med. Hvilke mening har det at beina mine ikke bare fliset av i neglene, men at de generelt er dårlig for tiden. Muligens er svaret volleyball, i går var det regnvær og vi drev på å spilte 10-11 stykker det vi orket. Minst like mye spilleglede som forrige gang vi hadde volley. NÅ er alle paranoide for det er volleyballkonkurranse i morgen og jeg er redd mange kommer til å knyte seg enormt i morgen. Vil man spille konstant mot de svakeste leddene. Taktikken og avansert formasjon. Blir spennende å se hva som skjer. Mitt lag har tatt mitt navn; Oliva Arribas (meg og fire andre jenter). Tror må stikke ned å spille litt vi og før det blir mørkt.
Det vart d ikke tid til på onsdag, heller ikke for å skrive så mye mer. Men vi øvde litt på linedance som vi skulle bruke som en del i Aktivitetsklubben neste dag. Vi har forskjellige teamer i klubben hver uke og vi byttet om slik at det skulle være dans denne uka pga. dårlig vær.
Etter å ha skrevet så gråttt og surt skal jeg komme med bedre nyheter. Volleyballen var en virkelig opptur og vi trente på fingerslag spesielt i dag. Men etter at "undervisningen" var ferdig holdt seks stykker på videre å spilte volleyball på et nivå som var glimrende. Meget oppbyggende å gjøre en såpass god innsats. Uff litt slitsomt også, mistet pusten ett øyeblikk etter å ha braket i bakken på en vanskelig ball. Torkil fikk jeg endelig spilt sammen med og han er flink en kar.
Vi har hatt om Piagets teori om hvordan vi endre oss for å ta til oss læring (jo eldre vi blir). Jeg sa at Platon ville brukt video for å forklare hva volleyball er og så ville vi gjenerindret bevegelsene. jeg føler meg noen ganger litt som Sokrates, noen ganger starter jeg diskusjoner for så å ikke si noe mer. Andre ganger avslutter jeg på Arriba-vis; i dag med Fleksnes sin "dddeeeåå". Bakgrunnen var at selv om vi er voksne og har lært en masse så vender vi tilbake til preoprasjonelle bedrifter, som når bilen eller tven ikke virker skjønner vi ikke helt hva vi må gjøre.
Tilsutt neon andre ting, når man går langs stranden like ved der bølgene stanser. Man lager sin egen Moonwalk som Jackons er så berømt for men uten elektrisitet. Fotavtrykket, eller foten er varm og den våte sanden blir varmet opp og det virker som det lyser der du tråkker. Ganske moro å gå og titte på, med skoene i hånden. Folk driver å vanner grusveiene, står med gummislangen og vanner gaten. Tror d er pga støvet når trafikken er i gang.
Synes Herbert er flink, han skal vi ha hele neste uke også, i ballspill og læring+utvikling.
Aldri har natten på Cabarete vært lenger. Alt som er uggent og som er slitsomt. Forklaring følger. Jeg har gått i lenger tidd med mistanke om at noe var galt med høyre øret. For to dager siden var jeg hos doktoren som sa det var ørebetennelse. Drypp og bli glad. Det var lettelse da for da han så inn i øret forsvant proppen. Nå er det blitt så meget verre, mulig jeg har dryppet disse dråpene feil, for nå er d pottetett. Jeg ga opp å sove klokka 4 og gikk ned og håpet det var noen som kunne lette byrden min. Men d var selvsagt for tidlig. Så nå er tiden inne til å skrive negativ blogg, det er først og fremst pga øret men jeg kan ta alt mer også. Høyre foten føler jeg meg svak på og at jeg ikke fungerer skikkelig fysisk (jeg vet om en gammel mann). Dette var en av grunnene til at jeg også var reservert på aktivitetsklubben. Jeg skrev en lapp om at vi kunne ha temakveld om Alta på kvelden i dag, men d ser ikke ut som om noen bryr seg. Ingen har heller i noen grad delt bildene de har tatt som jeg forslo at vi lager fellesalbum av. IKKE min jobb å si at nå må dere …? Jeg har altså tilbutt meg å gjøre en viss jobb men ingen bryr seg eller spør. Det gjør meg trist. Vet hva som skal gjøres på bildefronten, men det trengs en oppvåkning her. Nå er d ikke bare jeg som har vært på sykehuset, to har tatt tynntarmen og d er ikke mange på kurset som ikke har vært hos legen. Dette er selvsagt slitsomt. Prikken over i-en er at hun som er pådriveren i aktivitetsklubben er syk. Trynetimer, slitsomt å snu nede ved legekontoret og vifte unna to horer med et begredelig no. Få riktige personer spør etter meg, det er alltid de to andre på rommet mitt som de skal ha tak i.
Men jeg har drømt ganske mye, det skal sies tre netter på rad til nå og det har vært gledelig. Drømt om mye daglige ting, noen personer pluss noe hjemlengsel.
Lyspunktene er ikke så få, men mørket er vanskelig. Flere og fler kaller meg Olivia og jeg får aksept for å være akkurat meg. Men jeg liker ikke å være så fjern som jeg er nå. Det jo gjerne sånn at man når et brytepunkt (d har jeg jo opplevd før) og så går alt så meget bedre. Nå håper jeg at den negative trenden denne uka må snu.
Nettet er også nede så tidspunktet for når dette skulle vært lagt ut blir litt seinere.
Ok – det tar lang tid i blant på pcen til Steffen. WMediaPlayer bruker sinnsykt mye minne syns jeg.
Vi fikk servert en veldig god middag på Blue Moon, restaurant litt inni landet der vi fikk servert maten på indisk måte. Det var new-age-musikk og røkelse. God aura for et godt måltid på kvelden. Som i ”Indiana Jones og de fordømtes tempel” spiste vi av avlange blader (asjetten vår) og vi måtte spise med vår høyre hånd og så bøyde jeg beinene i buddha-stilling. Gris? ja men d hadde absolutt sin sjarm og smakssansene ble satt på i sving. En svart katt var der som en (trine)tiger. Det eneste som manglet var magedans og joiking. Når jeg tenker på maten nå så gleder jeg meg til middagen her kl 19 (vi får ikke middag på Hummingbird på torsdag og søndag).
Men det jeg ville fortelle om er at jeg har kommet til det beste kapitelet i Målrettet liv: om det viktigste – og det er jo kjærligheten. Solfrid som ”sendte” med meg Sofies verden og denne har krysset av flere steder i dette kapitelet. Ikke uten grunn. Jeg hadde skrevet og grunnet over helgens hendelser her på Cabarete og så fikk jeg dette fabelaktige kapitelet i fanget som svar på mine tanker. Hva vil du bruke tiden på? Du får aldri igjen den tiden du bruker på å lese denne bloggoppføringen men du har satt av tid fordi… (på samme måte som jeg skriver dette til de interesserte) Kjærligheten er uansett en uendelig arv. Noe alias denne setningen likte jeg best. Jeg går rundt i bassenget med boken høyt på strå og tar inn over meg (i dobbel forstand). Det er en artig måte å lese på og så har jeg vannet på alle mine kanter (utenom over meg). SÅ sett av tid i kjærlighet til dine nærmeste familie (og spesielt til åndelige familie også).
Nå var svært irritert for jeg fant ikke engangskameraet mitt som skal fremkalles i dag. Ufff som jeg roter iblant. Der slapp jeg tråden ganske radikalt gitt. Besto livredningsprøve på å svømme 200m, dykket 2m og svømte i land med en ”ubevisst” person. Og da tok jeg de siste bildene i vannet for de neste ukene skal vi ha ballspill med en ny foreleser. Det blir artig på stranden da. Det er sinnsykt så deilig så lite tv-titting det blir. Problemet er jo at jeg stirre noen timer inn i maskinen her da. Innen tre uker har vi studiefri og anbefales å reise vekk fra Cabarete. Jeg håper å få flydd paraglider inni landet et sted. Det har jeg lyst å bruke den ferieuka på.
Ellers ønsker jeg Lydia til lykke med 23år om to dager. Håper hun bruker tiden på en måte hun har fortalt meg at hun ønsker d. Det gjelder også generelt. Jeg har utvidet Descartes grunnteori igjen:
jeg tenker.... ergo er jeg
betrakter meg som ufullkommen
har en teori om et fullkomment vesen
ved navn Jesus
Han er kjærlighet, fullkommen kjærlighet
Dette har vi fått av en sann Gud
I går onsdag, gikk st(r)ingene sinn vei på legekontoret. Det var kanskje litt dumt for det BLE kiting denne dagen. Jeg syns d nemlig har gått bra å være ute i havet med den stabile tilstanden stingene var i, det ble litt mer blod etc. men med tape og pågangsmot går d meste (som på sykkelturen, dagen etter ulykken).
Det er noget helt andet at late seg drage efter en kite i vand... For de to gangene før har d bare vært tørrtrening av å holde kite i forskjellige bevegelser på land. Joda, så instruktøren gikk ut i bølgene og jeg følte med. Så tok jeg over og han hang bak på meg. Så skjønner jeg at han ikke henger på lenger, men uten plutselighet. Det er jo bare å holde kiten i bevegelse for d, OPP og NED. For mye stille (for d var ikke altfor mye vind) så kiten i vannet. Det gjorde den alle tre gangene jeg lot meg drage i havet utenfor la playa. Tur nummer to var dårligst, kortest. Tur nummer tre var lettest for da var jeg "hektet" bedre på og kom lengst. Tur nummer en ble den største opplevelsen til nå. Er vinden tilstedeværende i morgen kommer jeg kanskje opp på brettet også!!!! jeg kunne hatt tatt flere turer men tenkte på haken min og som i paragliding/HP kan d være lurt å gi seg når du har en god følelse.
Det ble helt riktig som jeg tenkte at dansingen samme kveld ble det skumleste. Jeg syns det var et lite dansegulv og dårlig plass. Jeg svingte litt på kroppen 20-30min, og ellers ble jeg stående å se på de mest kåtedansende. Var jeg feig og ikke spurte flere om en dans? ja det har du for så vidt rett i. Mitt forsvar er at kjente det i høyre bein og nede i korsryggen. DETTE er skitt UVANLIG for meg, hvert fall å vrikke så mye på kroppen og jeg ble ganske overrasket over dette.
Etter en 1 ½ time gikk jeg i kveldsnatten og i trygge skygger ville jeg prøve selv. Det slik jeg ofte vil ha litt alene tid når det har vært mye å fornøyde. Kusine Synnøve kom med velvalgte bibelvers (på bloggen) om at det er godt med ro, og det ønsker jeg i blant, selv om jeg også vil være med. Det slo meg hvor stusslig denne ryggen min er og at jeg hele livet for det meste har tenkt og arbeidet i vertikale retninger. Det er det enkle, det vanlige. Jentene sprudler i sine runde former, dette gjelder også mer for deres (feminine) aktivitet. De har rustet bedre opp sine aktivitetsformer. Takten. La også merke til at det for så vidt ikke jo så mye om en var i utakt (etter min sansefølelse). Bare en holdt på, så ble det en fin sammenhengen for det. Primadonnaen som skulle vise dansetrinnene var han alle jentene ville danse med (for han var så flin), så holdt på lenge med mye bedre selvtillit og rygg en meg. Dette med dans for jeg se nærmere på til neste uke.
Hva liker jeg i Cabarete? Jeg liker alle de forskjellige nektar-drikkene som vi får kjøpt. De smaker ganske deilig når vi har kjølt dem ned i kjøleskapet. Det er supert å ta en slurk (fersken i sukkerlake er også bra men ikke spesielt utenfor Norge). Jeg liker stranden - der kan jeg løpe, svømme og kite. Senere skal vi ha mye vollyball og fotball på la playa også. Mi gusta las montanas. Topografien er ganske morsom lenger inn i landet (på midten liksom). Det blir nok kollosalt å dra til fjelltoppen Pico Duarte (min høyeste utfordring når vi kommer dit). Jeg liker maten vi blir servert på Hummingbird (og at jeg er på aktivitetsklubben på torsdag når det ikke er mat). Spesielt god var bananstappen i første uke. I dag var det nesten norsk lapskaus, bare at det var godt saltet. Jeg liker det jeg leser av filosofi og meninger om livet Jeg liker mye av det jeg ser av jentene her Setter pris på alt som er kaldt; spesielt rent vann og aircondition Liker å gjøre barna på aktivitetsklubben fornøyd Vaskehjelpen vår At det regner lite om dagen. Lyn og regn kommer ofte i kveldsmørket Det meste som vår første inspirerende foreleser har vært igjennom - det vi har gjort av morsomme øvelser (i vann) i hennes timer Joggeturene med forskjellige løpelystne Skrive i dagboka Å drømme en masse rart Få spille god vollyball Undervisiningen i Utvikling og læring Min første ridetur, ute i jungelen (eepa) Synge og vise hvem jeg virkelig er gjennom aktiv bevegelse Ta Torkils skalp, når han ler eller blir satt ut er alltid et høydepunkt Gatorade type Grape er det beste en kan helle i en uttørket kropp FLY lenger en 5 minutter og sveve oppover
Hva mistrives jeg med? At jeg ikke kan spansken godt nok og det alltid er noe som man skulle ha forberett seg bedre på. At det ikke finnes havregryn eller marsipan (har bare marsipan ½kg igjen) Motsetningene mellom fattige og rike Når folk blir for fulle idiote rPresidente-ØL – en annen type som jeg liker bedre (Brahma), men det går ned Når aircondition ikke fungerer (vi skal legge oss, våkner svett og fæl) At vi ikke kan kaste dasspapiret rett i dass, ellers går den tett Propp i høyre øret og noe vondt tråkk i høyre fot Når esler klyngeklager utenfor, ikke så artig å høre på (minner litt om de irriterende reinsdyrlydene i fjor) Jeg føler at det kan BLI kaldt på kveldene, men den lille forkjølelse har gitt seg To-tre melkekartonger har vært dårlige nå – ikke bra Begrepstesten i treningslære Ørebetennesle og da særlig på to ganger på kveldstid Å være ute av fokus pga megselv Marsipanen er oppspist En vanskelig dag etter dagen derpå - ikke bli for full At ho er såpass interessert i en annen At det er så kaldt på Caribe Tour-bussen, som ellers er en flott og trygghetens buss for å komme fram Å sitte sammenklemt i en varebil som er buss og være redd for at man ikke kommer fram fordi man har lastet bilen for full Uheldig med været, men glad for alt jeg får oppleve i lufta for d Andre ting! Vel vi bor jo så tett oppå hverandre og iblant så har jeg lyst å være alene Eller så har jeg lyst å være sammen med de andre Må gå rundt med gloseboka og snappe opp spanske ord, for eksempel når jeg sammen med de små barna Hjemmeeksamen har startet og etterpå håper jeg å få flydd paragilde Litt for mye så skjer om dagen selv om det ikke er så mye
Jeg har kommet til Kierkegaard. Han skrev om at mennesket søker fornøyelser kontra å ha det kjedelig (estetisk), rett eller galt (pliktmoral) eller. Så kan mennesket skifte stadium mellom disse og i beste fall så ønsker man å ha en TRO. Mange ting skyver en ut på stupet og en kan velge å balansere videre.
Jeg ønsker å smile til skaperen og nettopp dette leste jeg da jeg kuttet haka. det er mye jeg gjør som jeg gleder meg over sammen med herren. gjennom filosofi som liksom er toppen av refleksjoner. Jeg liker best å tro på Jesus, et fullkomment vesen, som jeg har blitt lært om og gjort meg bevisst om, han har jeg veldig lyst til å følge. Først var min tavle tom og siden har det blitt skrevet mange erfaringer på denne. Tenk når jeg var bitteliten, og alt er nytt, hva tenker jeg på, hva ville jeg. Naturen hater tomrom, når er jeg tomrom, når går jeg tom? hvorfor ser jeg stadige for meg linjer på kryss og tvers, finslepen på matematiske bestemmelser.
Hvorfor mener noen at d er så viktig å mene at livet ikke er et sjansespill. Senest i kveld, utfordret jeg skjebnen igjen, i forhold til de som bare drakk. Gikk ned til stranden alene og satt der å tenkte og hørte på musikken i turistkjernen og hadde en liten uortodoks samtale med Gud. Gleder du deg over meg? Det ble faktisk ikke regn denne kvelden og stjernene dukket fram. Det er FRI luft i sitt liv(for meg) å gjøre noe ikke alle får meg-seg at jeg gjør. Jeg hadde sovnet av tretthet etter at jeg kom til Condatum i "Cæsars overraskelse". Denne Asterix-filmen er verre å fremføre enn hos britene.
Denne bloggsiden er under utarbeiding men nå må jeg stå opp til morgenen. Det har jeg gjort nå. Tja jeg hadde rett i går og mange andre tok feil. Hjertet hører til den dere skatter til. Vel avslutter d uhøytidlige avsnittet her. Det er mer normalt at jeg skriver sånne ting i dagboka men nå havnet det noen betraktninger her også.
Ja nu skal jeg skrive litt her igjen, og d kunne blitt forferdelig mye å skrive om
Det var altså vært så mye filosofisk jeg har lest, Sofies verden går mot slutten i neste uke.
Det har bare blitt to kitedager, vinden er ikke stor nok, dessverre så forsvinner mye rett inn i Mexicogulfen kanskje. Det er ganske ville tordenvær å se på i blant, bare i går var fyrverkeriet i gang. dette skjer på kvelden nå og da, om dagen er alt tilbake til vanlig
samværet i aktivitetsklubben med barna der er morsomt. men gruppe skal planlegge torsdagen bedre neste gang og da tror jeg det er på tide å spille vippepinne. Vi hadde navneleker, hopp og sprekk og halsen-på-grisen. problemet er spansken, kulturforskjeller og ha funnet på noe som gleder vårt unge publikum (8-10år)
Det har vært så mye ei av studentene denne uka at jeg nesten skulle tru at noen gjør d med vilje. Altså vi går i samme gruppe fordi vi har kiting, det er den viktigste grunnen til at jeg ser henne. MEN så er vi også på samme delgruppe i aktivitetsklubben. Ved andre inndelinger også som en svømmetur på 2 x 30minutter. ÆSJ ja jeg er betatt av henne og d typiske er selvsagt denne typen hun har hjemme i Noreg. Sånn har d vært når jeg tenker tilbake på spesielle jenter opp gjennom min ungdomstid at de har hatt typer et helt annet sted. Hun har altså liksom blitt dyttet på meg eller jeg har blitt dyttet mot henne. Hun er en av dem jeg tenkte ville være like dum som hun er blond, men men jeg har oppdaget mange fine trekk. Hun pådrar jeg ofte stor oppmerksomhet og har litt høyere stemme enn andre. Værtfall når det var vannrugby i badebassenget og jeg storkoste meg med SV-lesing og hørte og resonerte. Hun er en av mange som har vært Øytun-elev i Alta. Halvparten av klassen har tilknytning til det spesielle stedet mange breddegrader herfra.
Jumping in the pool, med hendene på ryggen blir lenge til neste gang. Får mitt vedkomne gjorde jeg nesten som mitt idol Ramon fra "Havet innenfor", men heldigvis ble jeg ikke lam. Jeg gikk rett i bunnen med haken først, så jeg slo meg noe og fikk et stygt kutt. Så da måtte det syes og det ble senere gjort (forhåpentligvis på reiseforsikringen for jeg satt å prøvde å skrive så godt jeg kunne før jeg kom under legelupen. Det var vært utrolig mange besøk på sykehus for klassen, ikke vanlig med så mange skader/uhell. Vel resten av denne ulykksalige fredag gikk jeg å tenkte om jeg skulle være med på sykkeltur dagen etter eller ikke. Det ble til at jeg slang meg med og vi hadde en fin sykkeltur, dessverre ble vi værendes for mye på asfaltvei, men vi hadde noe offroad fra begynnelsen på 3000 fot.
Så det gikk mye nedover og til skuffelse var en elv gått over sine bredder så vi krysset ikke denne fordi deltagerne hadde med for mye kostbart utstyr i sekken. Jeg gleder meg til å fremkalle bildene jeg har tatt med det lite vannredde engangskameraet. Vel så mye mer er det kanskje ikke å si utenom at det er spennende med det ukens foreleser har å fortelle, kiteaktivitetene, aktivitetsklubben og jenta til neste uke, hvordan blir neste uke?
Håper haken gror igjen og at det ikke blir infeksjoner. Kanskje blir 23.sept en merkedag hvor jeg siden har hatt skjegg?
NB: jammen så jeg ikke gutten med forstuet hånd som jeg hadde sett en gang før. På sykkelturen dukket han opp og jeg tenkte jeg skulle gi ham d første jeg fant i lommeboka, litt irritert at jeg ikke ga ham 500 istedenfor 20 pesos. I forhold til mange andre som fortsatt er beruset etter tak-festen i natt, skulle den lille karen fått mer. Har på følelsen at jeg kommer til å se ham igjen (hasta luega).
Jeg syns ikke d er så ille varmt lenger her ned. Tar man det med et smil og sier jaja det er varmt men det er ikke verdens undergang. Da er det letter å komme gjennom den varmeste tiden midt på dagen.
Brunfargen jeg har fått på faktor 60 begynner å flasse av i skulderpartiet.
De første dagene her var det mye bading i havet og da ble jeg veldig snørret i nesa. Redusert oppholdet i havet med bassengbad etter en "studiedag".
Det et deilig å løpe på stranden.
Jeg er noe usikker på vekten min, hvor vidt jeg har blitt lettere. Ikke lurt å bli for tynn, jeg vil helst være med mine 70kilo i de kariibiske månedene.
Mine noe lange hodehår er ikke til slik overopphetelse (ennå) som d ble spådd.
Man setter virkelig pris på kaldt vann når man har slik varme.
Tror at akklimatiseringen er på rett vei.
Skal tro hvordan det blir å komme hjem til kulde og forhåpentligvis snø også?
Jeg får låne PC-en til romkameraten min, Steffen så internettet slipper man ikke unna. Derfor blir det vanlige ø-, æ- og åer i mine meldinger.
Alle i klassen min som er på totalt 36, er nye men de blir mer vanlige for hver dag som går. Nå begynner sola å skinne i vinduet. I natt VIRKET aircondionton hele natten, strek i margen for den bedriften. Søvnen øverst i køyesengen blir mer vanlig når det ikke er for varm temp.
Det er meget festlig når det lyner på himmelen, d har skjedd meget snodigt på velkomstdagen her i Cabarete, i gata 1km bortenfor Hummingbird der vi bor, der vi skal ha aktivitetsklubb for barn. Sikker på at d skulle bli regn da men d ble med lyning i horisonten, fantastisk fin kveld det med god potetstappe og levende musikk. Ekte musikk altså, den vanlige salsaen hører en hver dag, den heter bachata (kashatka husker ikke helt). Dagen etter dro vi til Playa Grande (stor strand = store bølger). Første innslag på vei dit så vi video av han som er musikkhelten her i landet (Frank Reyes) og SVANHILD, du hadde garantert fått større latterkrampe en du fikk av Makedonia-sangen i Eurosong dette året. Den videoen er en … nei den er så stygg på en ikke stygg måte at, ja den er det nok mange i klassen som vil bruke å finne og ta med hjem som et morsomt minne.
Bølgene på Playa Grande er de største jeg har opplevd så da gjaldt det ikke å bli en kasteball.
Jeg kunne ha prøvd så vidt å surfe der men d ble ikke tid. Jeg skal jo kite og vi har hatt tre dager med kiteteori. I Alta var det for mye vind til PG og nå er d for lite for kiting, men kommer nok tilslutt en fin kitedag
Neste dag var vi innom Puerto Plata, en time i åpen buss, det var mye vind i ørene og en fikk litt av en frisyre av å sitte forrest i vind og bussmotor. Jeg må kjøpe meg ørepropper for generelt er d mer behagelig å ha mindre lyd når kashatkaen eller hva skal være rugger over etheren. Men dette ofret vi får å komme inn i en utgravd fossedal som skulle gi oss adrenalin-kick. Her var de akkrobater som gjorde de galeste ting og hoppet og stupte uti vannet med livet som innsats. ”Gjør som vi sier men ikke gjør d vi gjør” OK?! Først gikk, klatret opp og svømte her og der og ned igjen skled vi og hoppet. Jeg hoppet sist og tok helikopterhopp.
Vi har også hatt spanskundervisning i tre dager, altså mange tretall (spansk, kiteteori, spesielle aktivitetsdager og utekvelder).
Hva ellers skal jeg fortelle; tja Kroppen avklimatiseres, d er nok sikkert. Me gustan las playa, å løpe langs stranden er bra med eller uten sko, på andre siden av Atlanterhavet ligger Europa.
Landet er frodig men det er støvete på grusveggene og motorsykkeltaxiene stormer omkring deg når du viser deg på asfaltvei
Det er utmagra kuer, esler som er bundet her og der. Ikke noe veldig spennende dyreliv ennå. Kakelakker, firfirsler, tusenbein etc småkryp. Jeg følte meg forresten litt "dyr" selv en periode. Men rutinene kommer
Fjelltur til Puerto Duarte 3175, i november og d hadde vært så gøy å hatt med runebom .
Jeg har forresten kjøpt en shorts som er altfor stor, men den var så fiiin. Jeg skal sy inn den gule blomstrede shortsen inn med 10 cm så for verden si hva den vil. Filosofi leser jeg også mye av hver dag.
Svaiende, vaiende og svett i hengekøya
Varm i skyggen, det er varmt å gjøre no
Tenker på å bade i bassenget er lurt etter dagens økt
Vinden blåser og gjør meg tørr om kroppen
Ikke alt er topp for dagene flyr med solskinnets vind
Den lille tid etter alt som bør gjøres
Kjøre rundt til jobber, tannlege og kjøreskolen
Jordbæra kuttes stadig opp på brødskiva
Samtidig som mjølk fra Lotus kua ofte brukes til vafler
Denne uka har gått noe så ufattelig fort. Jeg og Solfrid dro på tur til Aurlandsdalen men det var bare en dagstur på tirsdag. Og nå er plutselig uka. I tillegg til den flotte turen har vi overnattet på ål to netter, fått besøk av Lydia og Khastro, hentet Svanhild og all bagasjen hennes, satt opp hesja i hagen.
Men det er sinnsykt med tiden denne uka som et tilbakelagt stadium dette året. Jeg er litt lei meg for alt jeg ikke får skrivd.
Fuglane fortsetter å "plage" meg og dukker opp her og der. De letter fra trærne når jeg returnerer fra fjøsvakta. De finner ly inne i yttergangen til rommet mitt (så da må jeg huske på å lokke døra igjen), de har reir i en blomsterpotte, de er rett og slett pågående, men gjøken har jeg ikke hørt på lenge nå.
Jeg går som pappa med en rygg som er knallsterkt, men det plager meg ikke. Jeg har med masse melk hjem fra fjøset fordi det ene juret ikke skal melkes på tanken. Sommerrytmen er inne og jeg må slappe litt av innpå sofaen og får med meg tourens avslutning. Så kjører jeg en del turer til Hønefoss og har igjen ett hull i munnen nå. Så det er bare å stå på videre, bare d ikke blir altfor varmt for da vil jeg, jeg bare dyppe mitt legeme i vann.
Det er en gjøk i skogen, den gjør vesen av seg. Det er så mye fuglekvitter og og-larm i skogen på Gåranplassen. Jeg må nok snart se å ta en liten visitt når gjøken hikster ut sitt ko-ko igjen. Sette meg under treet og kanskje går drømmer i oppfyllelse. Jeg har så mye som jeg ønsket skulle ha gjort, jeg har innsett at jeg får gjort det jeg gjør hver dag, ikke mer så ikke bli skuffet. Noen dager her hjemme går uten at noe særlig er verdt å nevne. derfor står det lister hvor jeg skriver hvor langt jeg går tur med bestefar og er i fjøset.
Comfort zonen utsatte jeg meg for når jeg talte i en konfirmantfest. Rart d der å klinge på glasset å ta ordet i en ganske fremmed forsamling. Å fremsi vitser er dog noe helt annet, det prøvde jeg i militæret. Rett etter at jeg var ferdig å satte meg tenkte jeg på alt jeg ikke nevnte. For først hadde jeg tatt mye på sparket og så hadde jeg skriblet ned noe på gudstjeneste-brosjyren. Denne vendte jeg meg raskt til når jeg ble usikker og følte at nå hadde jeg bare lappen igjen. Familien virket svært gla for at jeg som har hjulpet dem i fjøset i syv år fortalte litt og var en ung røst blant de eldre der. Kan man bidra er det bra selv om du ikke har så mye. Bare du kan dele noe med hjertet ditt kommer du langt på vei. Denne dagen føltes det bra å fungere i fjøset, selv om jeg hadde blitt trøtt dagen før. Jeg blir ekstra glad når ting lykkes i Bråten, for Halsen-familien.
Det er mange sengeputer å legge seg på her hjemme. Mine foreldre kom i godt humør hjem fra Roma-turen. De er så gode og trø sammen med.
Nå har det ufattelig gått snart to uker siden siste turen var unnagjort og jeg dro hjem. TID er jammen ikke til å sove eller ta det rolig på.
Jeg syns jeg må skrive bedre om mine siste flotte dager i Alta. Planen de siste fire dagene før jeg dro hjem 18.mai var å fly paraglider så mye som mulig. Det ble med seks turer så jeg kom opp i 16 skli-turer totalt. Da mangler jeg 10 høydeturer så jeg kom ikke i land på den fronten. Det var uforskammet fint vær på Levdunfjellet der jeg har alle turene mine, men på to av dagene blåste det for meget.
Jeg hadde devju mange ganger i mai. På kystturen så jeg til Rivarbukt og Seiland. Ved kjøringen i forbindelse paragliding så jeg til Sarves og Stabbursdalen + innover til Altaelva. Da tenkte jeg på tiden også hadde gått og alt jeg hadde fått opplevd. Det siste jeg så fra flyet var Komsatoppen, der vi startet hele studiet 18.august. Det var nettopp opplevelsene jeg nevnte som en hovedmotivasjon for å komme til Finnmark når vi hadde samlingen der oppe og de har det m.a.o. vært mye av.
Lavvoen fikk sitt bål på nasjonaldagen. På kvelden og siste gang måtte jeg ta mot til med å fyre opp. Det begynte faktisk å regne en del da jeg ankom og den veden jeg hadde hogd første dagen her nede dro jeg inn ganske fort. Erfaringen med Finnmarksbålet kom med til fulle og jeg brukte minst halvtimen på å knekke til småkvist. Jeg fyrte så opp og brukte to stearin stumper i bunnen av bålet. Så kommer bjørkekobber med neveren stikkende inn i riset som blusset opp og som fikk varmen opp inni hjertet mitt. Nå var det bare å holde bålet ved like og få spist mest mulig mat som var igjen. 10 pølser, mange gram laks ble spist etter oppvarming og hvilken 17mai dette var. Et sitat jeg har brukt mange ganger er at enden er bedre enn begynnelsen, noe jeg er helt enig i. FOR da kan man se tilbake på mye.
Nei, så morsom grand prix finale det var dette året. Jeg så den sammen med Svanhild og hun holdt på å le seg i hjel. Virkelig le seg aldeles fordervet over bidraget til Makedonia, denne fjompenissen som med sine bevegelser var noe vi kommer til å huske lenge. Kommentatoren annonserte at "nå blir det virkelig fælt" og det var så riktig så riktig. Synd ikke Norge sang mer midt i finalen. Det var virkelig en opplevelse når Svanhild satte i gang å le, det var en engangsopplevelse. Hun og jeg hadde sett Starwars tredje episode i Colloseum og var hjemme to dager med meg og ryddet i stand for våre sølvbryllupsjubilanter som er på reise i Italia. Vi fikk gjort mye i første etasjen og håper at spesielt mor blir glad for det.
Vel ellers er jeg lei meg over at jeg ikke har skrevet flere bloggoppslag, det er travelt og hjemme i Krødsherad er ikke linjene like raske og jeg har mindre tid, men jeg erindrer like mye som snart kommer
Jeg har et problem med så mange helligdager. For jeg hadde mange oppgaver jeg ikke fått i havn før butikkene stengte i går. Det ene var å gjøre klar overlasten når jeg skal hjem. Kalkulerer med en bagasje på hele 50 kg og da tenkte jeg å sende halvparten med posten og ha resten med på flyet. Kystturen på Altafjorden var flott og den var planlagt perfekt.
Men nå er det litt vanskelig – det er masse småtterier som å avslutte med flagget til topps her i Alta, lurer på om jeg får ordnet alt innen onsdag kl.13.20 når jeg returner. Disse helligdagene skulle jeg bruke til å fly og samle de siste bildene fra friluftstudiet. Dessverre gjøres ting i litt feil rekkefølge og jeg blir fort frustrert over kjedelige ting som å ikke få inn bildene fra kystturen rett etter turen. Håper jeg finner et sko-par, så kjedelig med alt som en har betalt for og så mister.
I lavvoen er det fortsatt greit, men jeg tenker mye på alt jeg skulle ha gjort når natten og morgenen er over. Det er bart nå men været kan svinge fra SNØVÆR, regn, sol og vind. Men inni lavvoen holder ting seg. Dessverre fikk jeg ikke gjort innkjøp av mat til pinsa. Så da kommer jeg til å spise alt jeg har igjen av reserver og det er MYE sukker. Jeg må få opp et bål også tenker jeg før slutten. Vel jeg er altså fortsatt stresset men jeg har satt ned hyppigheten i forhold til i går. Gleder meg til å få pakket ut alt hjemme og få igjen kontrollen for det har jeg altfor lite av når det nærmer seg avslutninger.
Jeg har det utrolig bra i lavvoen for tiden. Synd at jeg er alene.
Hva bruker jeg lavvoen til?
for det meste til å spise
pusse tennene
lese bibelen før jeg sovner
reise meg opp å spise frokost
og komme seg opp til høgskolen (for å dusje eller skrive noe eller andre formål)
Et av målene i vår er i ferd med å blåse bort - paraglidingen. Jeg bor i annerledes land, i går og dager før snødde det og jeg bor i lavvo som en skrulling. Men det er sunt, synes jeg. Snodig med alt som skjer, veien ned til lavvoen er sperret av trær som har knekt etter all vinden som har herjet, lavvoen står på fast grunn.
Jeg har problem med å få gjort meg ferdig i Alta på en god måte. Flybilletten er bestilt 18.mai, jeg har bagasje med stor overvekt. Jeg har friluftsalbum som jeg administrerer og som skal deles ut før jeg drar + plukke ut bilder til skoleavslutning. Har så lyst å gjøre dette på en skikkelig måte men er redd tiden ikke vil strekke til. Avslutningsdikt prøver jeg også å få på plass. Jeg fant noen vise ord i Forkynneren7 som jeg hadde lyst å bruke i et slikt dikt. "Enden er bedre en begynnelsen" etc. Så det er mye som bobler i hodet på meg. Bedre det en å ikke boble eller sprudle, for det tror jeg at jeg gjør til tider. Varsku her når Olav REX kommer sørover.
Må nesten ofre en kommentar på det som har skjedd med datan. HIPP hurra for sikkerhetskopieringsverktøyet. Det reddet dokumenter jeg har lagret opp siden ungdomskolen. For jeg fikk ikke tilgang til disse filene da jeg installerte Windows XP på nytt igjen, jeg lagde en bruker som allerede eksisterte og den sin mappa fikk jeg ikke tilgang til lenger. Det var virkelig en nedtur da jeg etter hvert skjønte hva som hadde skjedd. Jeg var virkelig irritert for jeg unnlot å brenne en kopi av disse filene jeg snakker om rett før jeg installerte.
Hva lærte jeg: ikke installer windows med samme brukernavn som du har brukt.
I går var det en komisk situasjon hvor jeg satt her på høgskolen og plukka den bærbare inn i nettverket på skolen. Så gikk jeg på do og når jeg kom tilbake var IT-sjefen ved pcen og så ikke bli ut. Jeg hadde virus på maskinen min og dette var jo som å drite på enda en dass for nettverket på skolen likte ikke dette. Fikk en antivirus-cd og klarte å kvitte meg med hellmsn-viruset. Jeg viste om dette viruset men programmet mitt klarte ikke å kverke den. Men nå går alt så mye bedre håper jeg.
Skal plukke minst 180 bilder til en avslutning for friluftsklassen. Jeg har backup på alle bildene som har blitt tatt nemlig. Jeg har en låt som jeg vil spille mens bildefremvisningen går og det er Jakatta: "One fine day". Den er fin hører på den ofte etter at jeg hørte den på nettradioen.
Datan min er hos Kjetil, men han har en elendig modemboks som ikke klarer å koble maskinen på nett hos han lenger... Dette er på studentboligene og jeg har jo selv brukt denne ordningen uten problemer. Jeg hadde så lyst at han skulle få brukt pcen skikkelig for han var aprils mann og still going strong
Jeg bruker vannvittig lang tid på å få skrivd disse loggene. Loggen fra toppturen nå skal snart ut på friluftsida mi på hjemmesiden. Konsentrasjonsproblemer og mange ting som spiller inn som f. eks å skrive denne loggen. Hjelp både i øst og vest med andre som skal skrive logger også og så skjønner dere at det også tar tid med datan min som ikke har vært helt frisk heller. Alle bloggene jeg har skrev er gjort på SKOGEROYPC8 på høgskolen.
Siste datasnakk er at omslagsarket til Samordna Opptak er sendt med master i data på Universitet i Oslo på topp (Informatikk, informasjons- og interaksjonsdesign). Dette er mest for å se om jeg kommer inn eller ikke. Jeg skal til den dominikanske republikk til høsten.
Jeg ville spandere en kinofilm på Arild (min gjeldslave og han jeg låner sykkel av), Tommy (badmintonpartner og tidligere hybelnabo), og Kjetil. Dessverre ble bare Kjetil med å så denne filmen klokka 18 i kveld. Han er som meg - enda mer lidenskapelig i filmmusikk og vi koste oss med blandingen av muslimsk og kristen musikk. "Light of Life (Ibelin Reprise)" er en flott avslutningsmelodi!
Det var krigen mellom disse religionene i korstogene ved Jerusalem som filmen handlet om. Jeg likte ikke alt og noe var overdrevet og slagene hadde jeg sett før i Ringenes Herre for eksempel. Men det var forholdet mellom kristne og muslimer. Filmen tar faktisk ikke parti med noen av partene. Eller var de så kristne egentlig, helten skulle jo være det. Noen vil ha krig, andre avventer og vil opprettholde fred mellom folkene tross forskjeller i religion. Filmen avslutter med en parallell til dagens situasjon, ingenting har forandret seg på tusen år. Det utviklet seg en respekt for hverandres religioner faktisk, Saladin som er muslimenes konge tar opp en lite kors som har veltet og setter det opp. Krigen mellom de kristne og muslimer var egentlig helt bortkastet for hva er Jerusalem egentlig verdt spør helten Saladin før han godtar fred med muslimene: "Ingenting og alt".
Nei vi kan ikke krige og jage hverandre bort, for da kommer bare andre og vil gjøre det samme tilbake. Vi må samarbeide som fredsprofessor Galtung ville sagt. Vet ikke helt hvorvidt jeg skal anbefale filmen til alle. men en tankeoppvekker når det gjelder noe av dette jeg har skrevet her gir den. La oss vandre i lyset lik som andre også har lys de følger. Vi er ikke så forbasket forskjellig når alt kommer til alt.
I dag har gått helt etter planen, verre blir det etter at denne bloggen er skrevet for da pleier det å ikke helt å gå riktig lenger. Whatever i dag var vi å seilte i non timer på Altafjorden.
Men det var mye vind og fjorden var hvit noen steder (vinden altså). Vi rodde og rodde i motvind slik at vi kunne sette seil etterpå i medvind. Uff det var slitsom å ro og jeg har ikke samme teknikk som faglæreren vår, vi fikk han i båten vår på slutten og da gikk det unna gitt. Jeg satt etterpå ved roret og styrte. Det var var så kult å få vind i seilene å få farten opp. Nesten som å fly paraglider og det har jeg fått gjort veldig lite av i det siste pga nettopp for mye vind.
Det ble mye roping/beskjeder om hvilken retning jeg skulle svinge til. Litt komisk da vi skulle ta ned seilet for de som satt foran meg fikk det ikke ned og jeg måtte styre selv uten å få hverken babord eller styrbord, jeg styrte oss rett på riktig grunn. Det var artig å styre og få båten inn i vinden slik at seilet ble fylt av luft. Jeg var i to båter, den ene med sneseil og den andre med råseil, den siste var morsomt.
TIL neste uke er det aller siste studietur på Altafjorden, jeg GLEDER meg til å oppleve og forbedre mine evner i sjø-friluftslivet. Kjenner det er litt trist at studiet går mot slutten, men jeg har mye å fortsette med når jeg dra sør igjen. Det våte element er jo også i sterkt fokus på "tropisk friluftsliv" til høsten(::)
