Korleis skal det gå med dykk?

Det har vært kanskje mest frustrasjon å skrive om siden sist:
Eksamen kunne vært skrevet bedre. Hvorfor blir man syk og våkner av feber kl05 om morgenen? Det har vært sviktende helse de siste to dagene og ikke vært i særlig slag.
Jeg har den oppfatning at det er bedre å gjøre noe eller litt istedenfor å ligge langflat utover som en spikermatte. Det er ikke alltid det er mulig å gjøre noe annet menmen. I dag for eksempel skulle jeg kjøre søppellass til fylla; jeg klarer å rygge i en bil nede ved riksveien. Det finnes selvsagt ingen gode bortforklaringer på sånt. Man er en kløne og kloms. Jeg ventet på å slippe ut på veien men var et sekund litt rett for å bli påkjørt av asfaltbilen. Siden tilhengeren var full av søppel ser jeg ingen i det speilet, bare rygger og skjønner ingen verdens ting når jeg hører et dunk? Hadde det noe av søppellasset mitt detti av og som jeg nå rygget på? NEI det var vist ikke når jeg tittet i sidespeilet (noe man alltid skal gjøre før man rygger). Ikke gikk jeg ut å beklaget for i neste sekund var det vår tur til å kjøre ut på riksveien bak veileder-bilen som kom. Ute i mer fritt lende forsvant den røde bilen jeg hadde rygget på, forbi. Jeg søkte ikke akkurat øyekontakt med sjåføren eller de som satt i bilen, om de viste meg fingeren så jeg ikke, men imponert over skrullingen i bilen var de sikkert ikke. Jeg så ikke tydelige skader i sidespeilet. Men at det var fløyt: ja.
Så jeg var ikke særlig høy i hatten resten av kjøreturen. Ja, jeg hadde ligget en stund tidligere på dagen også og var ikke på topp, selv om hadde slått plenen. Men dagene var ikke uten lyspunkter:

• Eksamen startet med allsang av bæbæ-lill-lam, fint hva?
• Jeg har fått gjort unna bra med gjerding hos naboen.
• OG det kom nytt STREK magasin, yes. Jeg satt og leste, over halvparten alt og glemte helt bort å følge CL-finalen. Det var sikkert lurt for når jeg ønsker noe og følger det intenst så blir det omvendt. Gratulerer Barcelona, fikk med meg det siste kvarteret.
• "Korleis skal det gå med dykk", det er sitatet jeg og mamma ler oss skakke over. Det har en tragisk klang også! Jeg er jo litt pjusk nå, men det går vel bedre. Sitatet er fra Skyskraper-engler.
• Solfrid nevner poenget med å si JA. Sånne ting gir håp og glede.
• Jeg hørte samtidig i kveld på Borodin, flott klassisk russisk melodier som vi kjenner igjen fra Sissel Kyrkjebø som sang Prince Igor (oginalen heter Fyrst Igor).

Det skal gå, bare man går

”Se Norges blomsterdal”

Hadde vært smart å skrive noe av måneden som har gådd? Mye har blitt gjort og ugjort. Noen ganger slår våren ut i full glans, andre ganger mer vanlig-daglig-dask.
Våren på Vestlandet med sin inspirasjon (23-26.april) vil jeg aldri glemme.
Bjørkesaft-drikking på en dag uten vannflaske og da jeg plukte vekk tre-utskudd kunne jeg ikke dy meg og slurpet i meg vannet som ble presset ut (eller opp). Dette var under gjerdearbeid og der har det blitt felt mange andre bjørker som blør, men her måtte man ha rengjort litt før slurping. Leseren blir utfordret litt her siden jeg har latt være å sette noen av mine rare ord i klammetegn, lykke til. Det er ellers fascinerende å titte på Krøderfjorden og isen gikk til 1mai. Etterpå ser man på krusningene at det feks kommer vindkast fra fjellet i vest.
De som fikk med seg teaterforestilling i Tønsberg vet nå at jula faktisk kan vare lenger enn til påske. En sjarmerende og imponerende barneforestilling så jeg og Solfrid 10mai.
To dager etterpå kjørte vi 650km til Lom og hjematt om Sognefjellet. Det ble et sterkt syn rent solbrille-messig og utsyn over Jotunheim i makt og prakt. 10år siden jeg sist hadde sett Fanaråken feks.
Årets mgp kommer jeg til å huske fordi jeg ikke så den, men det ble liste, dagen etter på reprisen. Grunnen var et overraskelses-50-årslag for en god nabo.
Jeg tittet gjennom 5årsdagen 17mai – hva hadde blitt gjort før? Alt det vanlige – til og med bare det å være hjemme (fordi det var grusomt kaldt i fjor). Men takk og lov for nasjonalromatikkens sang; hva med Norges stolthet og egen blomsterdal. Hvorfor ikke gå en tur i det grønneste jeg vet? Hvor en du går i li og fjell, blant fjord og fossevell. Det ble med skogsbekkene med du verden så fint naturen hadde forberedt seg. Alt var grønt, ikke noe asfalt eller pølse i lomme ikke noe bråk. Så sang jeg meg igjennom nasjonalsangene oppe ved Taltjerns bredd pluss nr 494 i Norsk salmebok.
Hos tannlegen i dag var det ingen hull å spore for andre året på rad.
Bare man går så går det nok jepp