Hadde vært smart å skrive noe av måneden som har gådd? Mye har blitt gjort og ugjort. Noen ganger slår våren ut i full glans, andre ganger mer vanlig-daglig-dask.
Våren på Vestlandet med sin inspirasjon (23-26.april) vil jeg aldri glemme.
Bjørkesaft-drikking på en dag uten vannflaske og da jeg plukte vekk tre-utskudd kunne jeg ikke dy meg og slurpet i meg vannet som ble presset ut (eller opp). Dette var under gjerdearbeid og der har det blitt felt mange andre bjørker som blør, men her måtte man ha rengjort litt før slurping. Leseren blir utfordret litt her siden jeg har latt være å sette noen av mine rare ord i klammetegn, lykke til. Det er ellers fascinerende å titte på Krøderfjorden og isen gikk til 1mai. Etterpå ser man på krusningene at det feks kommer vindkast fra fjellet i vest.
De som fikk med seg teaterforestilling i Tønsberg vet nå at jula faktisk kan vare lenger enn til påske. En sjarmerende og imponerende barneforestilling så jeg og Solfrid 10mai.
To dager etterpå kjørte vi 650km til Lom og hjematt om Sognefjellet. Det ble et sterkt syn rent solbrille-messig og utsyn over Jotunheim i makt og prakt. 10år siden jeg sist hadde sett Fanaråken feks.
Årets mgp kommer jeg til å huske fordi jeg ikke så den, men det ble liste, dagen etter på reprisen. Grunnen var et overraskelses-50-årslag for en god nabo.
Jeg tittet gjennom 5årsdagen 17mai – hva hadde blitt gjort før? Alt det vanlige – til og med bare det å være hjemme (fordi det var grusomt kaldt i fjor). Men takk og lov for nasjonalromatikkens sang; hva med Norges stolthet og egen blomsterdal. Hvorfor ikke gå en tur i det grønneste jeg vet? Hvor en du går i li og fjell, blant fjord og fossevell. Det ble med skogsbekkene med du verden så fint naturen hadde forberedt seg. Alt var grønt, ikke noe asfalt eller pølse i lomme ikke noe bråk. Så sang jeg meg igjennom nasjonalsangene oppe ved Taltjerns bredd pluss nr 494 i Norsk salmebok.
Hos tannlegen i dag var det ingen hull å spore for andre året på rad.
Bare man går så går det nok jepp
Våren på Vestlandet med sin inspirasjon (23-26.april) vil jeg aldri glemme.
Bjørkesaft-drikking på en dag uten vannflaske og da jeg plukte vekk tre-utskudd kunne jeg ikke dy meg og slurpet i meg vannet som ble presset ut (eller opp). Dette var under gjerdearbeid og der har det blitt felt mange andre bjørker som blør, men her måtte man ha rengjort litt før slurping. Leseren blir utfordret litt her siden jeg har latt være å sette noen av mine rare ord i klammetegn, lykke til. Det er ellers fascinerende å titte på Krøderfjorden og isen gikk til 1mai. Etterpå ser man på krusningene at det feks kommer vindkast fra fjellet i vest.
De som fikk med seg teaterforestilling i Tønsberg vet nå at jula faktisk kan vare lenger enn til påske. En sjarmerende og imponerende barneforestilling så jeg og Solfrid 10mai.
To dager etterpå kjørte vi 650km til Lom og hjematt om Sognefjellet. Det ble et sterkt syn rent solbrille-messig og utsyn over Jotunheim i makt og prakt. 10år siden jeg sist hadde sett Fanaråken feks.
Årets mgp kommer jeg til å huske fordi jeg ikke så den, men det ble liste, dagen etter på reprisen. Grunnen var et overraskelses-50-årslag for en god nabo.
Jeg tittet gjennom 5årsdagen 17mai – hva hadde blitt gjort før? Alt det vanlige – til og med bare det å være hjemme (fordi det var grusomt kaldt i fjor). Men takk og lov for nasjonalromatikkens sang; hva med Norges stolthet og egen blomsterdal. Hvorfor ikke gå en tur i det grønneste jeg vet? Hvor en du går i li og fjell, blant fjord og fossevell. Det ble med skogsbekkene med du verden så fint naturen hadde forberedt seg. Alt var grønt, ikke noe asfalt eller pølse i lomme ikke noe bråk. Så sang jeg meg igjennom nasjonalsangene oppe ved Taltjerns bredd pluss nr 494 i Norsk salmebok.
Hos tannlegen i dag var det ingen hull å spore for andre året på rad.
Bare man går så går det nok jepp
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar