Korleis skal det gå med dykk?

Det har vært kanskje mest frustrasjon å skrive om siden sist:
Eksamen kunne vært skrevet bedre. Hvorfor blir man syk og våkner av feber kl05 om morgenen? Det har vært sviktende helse de siste to dagene og ikke vært i særlig slag.
Jeg har den oppfatning at det er bedre å gjøre noe eller litt istedenfor å ligge langflat utover som en spikermatte. Det er ikke alltid det er mulig å gjøre noe annet menmen. I dag for eksempel skulle jeg kjøre søppellass til fylla; jeg klarer å rygge i en bil nede ved riksveien. Det finnes selvsagt ingen gode bortforklaringer på sånt. Man er en kløne og kloms. Jeg ventet på å slippe ut på veien men var et sekund litt rett for å bli påkjørt av asfaltbilen. Siden tilhengeren var full av søppel ser jeg ingen i det speilet, bare rygger og skjønner ingen verdens ting når jeg hører et dunk? Hadde det noe av søppellasset mitt detti av og som jeg nå rygget på? NEI det var vist ikke når jeg tittet i sidespeilet (noe man alltid skal gjøre før man rygger). Ikke gikk jeg ut å beklaget for i neste sekund var det vår tur til å kjøre ut på riksveien bak veileder-bilen som kom. Ute i mer fritt lende forsvant den røde bilen jeg hadde rygget på, forbi. Jeg søkte ikke akkurat øyekontakt med sjåføren eller de som satt i bilen, om de viste meg fingeren så jeg ikke, men imponert over skrullingen i bilen var de sikkert ikke. Jeg så ikke tydelige skader i sidespeilet. Men at det var fløyt: ja.
Så jeg var ikke særlig høy i hatten resten av kjøreturen. Ja, jeg hadde ligget en stund tidligere på dagen også og var ikke på topp, selv om hadde slått plenen. Men dagene var ikke uten lyspunkter:

• Eksamen startet med allsang av bæbæ-lill-lam, fint hva?
• Jeg har fått gjort unna bra med gjerding hos naboen.
• OG det kom nytt STREK magasin, yes. Jeg satt og leste, over halvparten alt og glemte helt bort å følge CL-finalen. Det var sikkert lurt for når jeg ønsker noe og følger det intenst så blir det omvendt. Gratulerer Barcelona, fikk med meg det siste kvarteret.
• "Korleis skal det gå med dykk", det er sitatet jeg og mamma ler oss skakke over. Det har en tragisk klang også! Jeg er jo litt pjusk nå, men det går vel bedre. Sitatet er fra Skyskraper-engler.
• Solfrid nevner poenget med å si JA. Sånne ting gir håp og glede.
• Jeg hørte samtidig i kveld på Borodin, flott klassisk russisk melodier som vi kjenner igjen fra Sissel Kyrkjebø som sang Prince Igor (oginalen heter Fyrst Igor).

Det skal gå, bare man går