Pappas ekstremsport

Min far har en ting han liker å gjøre som mamma sikkert ville kalle for ekstremsport tenker jeg
Jeg tenker på multesankingen, han for av gårde idag og er ennå ikke kommet tilbake fra Hyttemyran under Østensetran. Tenk om han ikke kommer tilbake. Mor liker at jeg er med, men jeg kan ikke være med på alle turer. Ute blant multene er min far i sitt ess. Der er lykke å fred, mens der nede i bygden famler vi andre

Tilbakeblikk

Idag røk dataskjermen. Svogeren min sa at han syntes synd på skjermen og like etterpå så svartnet det.
Game over!
Så kom jeg på det - den skjermen kjøpte jeg på dagen 11.september i Oslo. For en underlig tilfeldighet og skrive om det nå.
Vi var i Seljord på Korsvei og jeg lærte meg tango da det smalt. Kvelden ble spesiell, nydelig gudstjeneste i teltet akkompagnert av joikingen til Frode Fjellheim. Påfølgende Taize-meditasjon startet med den første "empati"-meldingen jeg hørte fra utlandet: broder Alois. Selv om vi lite viste og ikke så noe særlig nyheter før vi kom hjem idag, vil jeg si at å være sammen i bønn er uvurderlig.
Tider forandrer seg.
På samme måte som 1981, 1991 og 2001 var merkeår har også 2011 nå blitt nettopp det

I blogg-siget

På samme viset hadde var det nesten idag som igår. Jeg tok kontroll over min (sommer)dag.
Plukket kamille etter middagen. Tenkte på slutten av In treatment, de gode poengene.
At jeg hadde det godt med meg selv. Etterpå plukket jeg litt (gul)rips til kveldskoz.
Det er også litt rart å ikke ha en liten nevø på besøk, dele interesser (for blant annet monarda-plukking).
Hesjaen vi satte opp først på dagen i Kleiverud tenkte jeg: ein hesja er mer enn ord, den er tålmodig

Monarda lyser opp hagen som en solnedgang for sjelen

In treatment episode 29 (sesong 2) avsluttet i solnedgangen fra vinduet. STERK episode, og for once there was summer. En dag med hesjing og sol. Etterpå satt jeg i hagen kl19 tipper jeg, plukket kamillie, kamilleplantene har snart gjort sitt og mange and starts to die.
Monardaen blomsterer
Nå tar den vår oppmerksomhet i dagene framover. Den lyser opp hagen i ett gammelt sinn.
Livsfaser, ingenting slutter - det er andre som tar over.
Tenk jeg kan ikke huske sist kveldshimmelen var så vakker rød - som monarda
Jeg kjenner på at jeg eldes på den måten at jeg tar det mer med ro angående sommerarbeidet, det går som det går. Tenk jeg drev på til klokka 23 somme dager for å berge avlingen.
Nå tar jeg skritt for skritt og ikke disse skippertakene
Kanskje jeg gjør som fra tv-serien: jeg lar skje hva som skjer

det er vanskelig, vi ser ut som idoiter. om vi mangler noko så er det ydmykhet.
Pussig tanke om terapeuter og bønder hohoh
gjer som som du tror du er til hjelp

Følelse av noe nytt

Disse siste to dagene
en gjennomlevelse av å gå side ved side av fortiden. Jo jeg går på kjente stier
men det å se uten å se
føle uten å behøve
for ett og to år siden var punktene de samme
men øyeblikket
de øyeblikkene
ligger der
Før man vet ordet av det får ideen en vri av andre igjen, det blir ikke full repitisjon
Det man gjør for andre får man også igjen fra noen andre derigjen