Aldri har jeg spilt så mye brettspill som nu. Alt startet ifjor og bursdagsgaven som står igjen som en bauta var Puerto Rico, spillet vi hadde tenkt mye på men som endelig ble tilgjengelig. To dager brukte jeg på å lese meg opp på reglene, og ennå kan jeg ikke alt som står i utvidelsene menmen. Jeg tok det med overalt og spesielt familiesommeren spilte vi tre fire dager på rad. En gang ble det dramatikk fordi ett glass veltet og spillet måtte tørkes og imens ble jeg introdusert for Azul. Om høsten kjøpte jeg julegaver tidlig, Ticket to Ride kunne jeg spille med min gamle mor også. Det eneste jeg savner er utvidelser til gamle Alhambra som var en farsott tilbake i 2016. Vinteren kom og det ble stille helt til jeg 1.februar. Da ble jeg minnet om et kortspill som jeg ble nysgjerrig på hvordan virket, 6nimnt. Dette førte meg ut til BGA der det enkelt gikk ann å spille og lære hvordan dette spillet fungerte. Dette spillsamfunnet har jeg brukte relativt aktivt de siste to måneder gjennom 40 forskjellige spill.
Hvorfor så oppglødet kan du spørre. Nå kunne jeg skrivd en lang utdyping. Men av ting som vokste seg stort under koronaen, var brettspill noe man kunne dele innad i kohortene eller på nettet. Behovet er ikke det samme nå. Alle mot 1, har en samlede spillende effekt hvor man underholdes men også involeres.
Jeg skal love å ikke spille like mye på nett som jeg har gjort de siste 8ukene, våren står for døren. Men jeg utfordrer alle en gang i mellom til et uforpliktende spill hvis du lurer på hvordan det står til med noen er brettspill en isbryter for samtale kanskje. Måtte våren ende godt
