Endelig ble jeg ferdig med veilederrapporten. Den burde vært ferdig før om opplevelsene i kano denne høsten
Men i går var en fantastisk anledning til å huske på at det var høstjevndøgn. Solen går ned klokka 18 her nord. Ved 20-tiden hadde jeg vært innom Prix og tuslet mot teltet med full mat-sekk. Det er underbart å jaffse i seg en tomat, for de av dere som har sett "Atter en kong" før jeg meg som en gråggi (stor/viktig) person som spiser litt uten samvittighet (DENETHOR) akkurat slik det passer ham best.
Så ser jeg endelig inne i skosgstien opp å oppdager nordlyset. En klar stripe brer seg fra Halddetoppen i vest til Rafsbotnen i øst. Det var synd jeg var helt i humør til å ta en joik eller være ute lenger for å se på. Det er noe merkelig å oppleve at enns energi er større enn man aner og at man går under evighetens synsvinkel. Dog var kvelden ikke utviklet seg til kuldegrader ennå. Jeg gikk siden ut av teltet til steinbordet og skålte til Auroa Borrealis, i melk. Hva hadde et liv uten melk vært. Det var altså av en eller annen grunn ikke så kaldt og jeg kunne ha skrevet mine tanker der ute om jeg hadde hatt hodelykt. Teltet er fint når stearinlyset lyser det opp, å se det utenfra. Kveldene og morgene er til for å gjøre innhugg i mat av ost, bogskinke, potetskurer/gull, potetsalat. Marsipanen og annen drikke manglet men d gjorde jo ingenting.
Neste morgen står jeg opp og ser Halddetoppen og Talvikfjellet skinnene mektigere i hvit. Morgene er alltid gode å stå opp til bare været er med og lager glimt for øyet. Kun to ganger hittil har det vært litt ugunstig å stå opp. Nå utpå dagen dro en snøvær over høgskolen, riktig store snøfiller ble blåst rundt men det legger seg ikke vintersnø ennå. Jeg får håpe teltet preller denne snø ad og annet som kan komme i luften i dag.
Jeg skal møte en som trenger hjelp i mattematikk i kveld. Kanskje får repitert gammelt fagstoff og tjent inn noen kroner også.
Men for et høstjevndøgn, 6måneder etter at jeg skiftet navn. Husker godt vårjevndøgnet.
5 uker har gått