søndag 24. september 2006

Høstjevndøgn

Endelig ble jeg ferdig med veilederrapporten. Den burde vært ferdig før om opplevelsene i kano denne høsten

Men i går var en fantastisk anledning til å huske på at det var høstjevndøgn. Solen går ned klokka 18 her nord. Ved 20-tiden hadde jeg vært innom Prix og tuslet mot teltet med full mat-sekk. Det er underbart å jaffse i seg en tomat, for de av dere som har sett "Atter en kong" før jeg meg som en gråggi (stor/viktig) person som spiser litt uten samvittighet (DENETHOR) akkurat slik det passer ham best.

Så ser jeg endelig inne i skosgstien opp å oppdager nordlyset. En klar stripe brer seg fra Halddetoppen i vest til Rafsbotnen i øst. Det var synd jeg var helt i humør til å ta en joik eller være ute lenger for å se på.  Det er noe merkelig å oppleve at enns energi er større enn man aner og at man går under evighetens synsvinkel. Dog var kvelden ikke utviklet seg til kuldegrader ennå. Jeg gikk siden ut av teltet til steinbordet og skålte til Auroa Borrealis, i melk. Hva hadde et liv uten melk vært. Det var altså av en eller annen grunn ikke så kaldt og jeg kunne ha skrevet mine tanker der ute om jeg hadde hatt hodelykt. Teltet er fint når stearinlyset lyser det opp, å se det utenfra. Kveldene og morgene er til for å gjøre innhugg i mat av ost, bogskinke, potetskurer/gull, potetsalat. Marsipanen og annen drikke manglet men d gjorde jo ingenting.

Neste morgen står jeg opp og ser Halddetoppen og Talvikfjellet skinnene mektigere i hvit. Morgene er alltid gode å stå opp til bare været er med og lager glimt for øyet. Kun to ganger hittil har det vært litt ugunstig å stå opp. Nå utpå dagen dro en snøvær over høgskolen, riktig store snøfiller ble blåst rundt men det legger seg ikke vintersnø ennå. Jeg får håpe teltet preller denne snø ad og annet som kan komme i luften i dag.

Jeg skal møte en som trenger hjelp i mattematikk i kveld. Kanskje får repitert gammelt fagstoff og tjent inn noen kroner også.

Men for et høstjevndøgn, 6måneder etter at jeg skiftet navn. Husker godt vårjevndøgnet.
5 uker har gått


mandag 18. september 2006

noen stikkord

Lytter noe til nrk mPtre og hva hører jeg, jo den beste Madonna låta som jeg digget som en galt for ti måneder siden (JUMP heter den). Håpløst å vente et år på å høre låta regelmessig på radio. Bedre sent enn aldri ååååååååååååååååå jeg ser for meg bølgene som smeller mot Cabarete stranden med meg på slep i en surfende kajakk.

Roman stikkord er helt klart SULT av Hamsun og DOPPLER av Loe. Jeg går stundom og sulter men så lenge det finns bl.a melk går verden videre. (har ikke lest sult så kanskje d er å overdrive litt den sammenligning). Men litt selvironi er vel ikke skadelig

4 grader

Jeg leste værmelding om en del mindre varmegrader nordpå. Det er to ting som er meget viktig å følge med på og det er værutsiktene og vekta. Hvis en av disse kommer ut av kontroll er det ikke morsomt å være meg.

Men først og fremst melder jeg om mange gode netter på filosofihaugen. Jeg har drømt tre kvelder på rad og må vel ha med eget drømmeark hvor jeg skriver opp, dagboka mi er ikke i utgangspunktet ment for slikt. Jeg har trives meget godt i det siste, begynt å hekle et duk-mønster om igjen og romanboklesing blir det minst en time av hver dag (når jeg går til å fra skolen). Morgenene er best å stå opp til da det kan hende er eneste tiden på døgnet hvor solen skinner. Det har ikke blitt noen blåbær-tur med noen dess og sesongen går jo raskt mot slutten.

Denne uka er helt uten skole-faglig program, skal låne digitalt kamera opp slappe av rundt komsa for å ta bilder av flere dyr. Er man heldig så dukker en hare opp, men da må være var for den legger godt merke til bevegelsene dine. Verre er d med fuglene som flakser omkring. Om du lurer så er det en skoleoppgave å lage digitalt objektsamling.

Men lurer på korleis d blir med fire celsius i to dager; blir ikke for mye sittende i ro stilling da, utenom å legge seg i soveposen. Men det går seg til, det har jo gjord det sålangt, alt kan ordne seg for en pilegrim som tviler på det entydige

fredag 15. september 2006

Kort etter 4uker

Jeg har latt være å skrive at ryggen min var lite funskjonabel for en uke siden. Da var venstre skulderblad feil innrettet. Det var slik at jeg ikke klarte å hoste, vanskelig for å puste faktisk. Dette gjorde meg noe usikker, men heldigvis rettet det seg opp etterhvert. På tredagers kanoturen jeg var med som veileder var kroppen slik den pleide å være. Å godt var det. Det var forørig en tur med oppturer og nedturer. Skulle ønsket å prege flere av friluftstudentene på en mer positiv måte. Det gjelder da på å være tydeligere og mer bestemt, snakke høyere, ta mer styring. Mye å rette på til neste tur og det da også ganske god tid til januar.
Nå gjelder det å skrive masse lurt videre i høst, ikke bli syk, holde seg i form, ta to turer hjem, være forberett til neste veiledertur, og på naturfag som er valgfaget mitt

fredag 1. september 2006

"How do you do?"

Det ble en merkelig kveld igjen under Komsatoppens berg. Jeg var på kino, noe andre studenter sikkert ville riste på hodet over fordi det samtidig var DumDumBoys konsert. Skulle gjerne sett det også, men jeg visst at det var på filmklubben jeg skulle.

Det ble en merkelig avslutning på hovedfilmen alle satt musestille til all teksten var avspilt. Hvordan var dette mulig?, dette er jo noe jeg vanligvis har for vane for å gjøre. Når man har betalt for å se en film, bør man jo se hele. Da mener jeg hele. HELE for det er ofte bra filmmusikk som spilles av på slutten. Men det var paradoksalt nok det eneste denne paletstinske filmen "paradis NÅ" manglet og samtidig var det en genistrek, spør du meg. Etter å vært trollbundet av de tidsaktuelle temaene satt alle stille i en stille stund. Noe nytt skal man alltid oppleve og jammen skjer slik ting fortsatt.

SE PARADIS NÅ. En glimrende tittel. En appell til å gjøre noe NÅ. NÅ for claro!

Selv har jeg mest i tankene mine av abstraksjoner spørsmål til fremtiden med bakgrunn i fortid. Men du verden så mye som skjer i nuet.

Jeg satt og pusset tennene og de svarte tankene om verden utenfor var slik himmelen fortonte seg. Men noen synger freidig på hovestien til selve toppen. Gårsdagen avslutter med andre ord ikke helt svart.