Nå er høsten på sitt mest brutale!
Alt står til nedfalls ute har det gått opp for meg. Uka går mot høstferie og en tur vekk fra Aurland igjen.
Det er litt trist å ikke kunne følge opp plantene ute skikkelig. Vi plukket epler i dag og det passet bra etter fire timer om birøkt. Pollineringen har ikke vært like god overalt for det gjør at eplene blir RUNDE. Et eple som ikke er skikkelig rundt har ikke blitt pollinert skikkelig.
Det er så mye som ikke blir gjort skikkelig i disse siste tider. Det hersker mangel.
Jeg savner noe i øynene på folk. Høst glød. Jeg ser det hos altfor få.
Det var underlig å presentere hva vi hadde gjort i Polen – ting som vi syntes var morsomme var plutselig ikke morsomme lenger innså jeg.
Uansett og det er litt trist å skrive pessimistisk på blogg, men vår menneskelig natur har lettest for å skrive om det. Når alt går på skinner er det ikke noe å snakke om, eller så har man ikke tid til det.
Høsten startet så innmari fint, høsten tar slutt når vi raker inn løvet på skolen.
God høstferie
Kveldens filmklubb var det bare to som så på, men jeg ble lykkelig for det.
God bye Lenin! men ei om jeg kan huske alle detaljene som da jeg så filmen første gang. Jeg hadde ikke vært i Berlin, jeg hadde ikke tyske venner, hadde jeg skjønt at JonBlund var ddr?, jeg kjente heller ikke filmens dobbeltgjenger, en klassekamerat fra i fjor. Ja, jeg tenker fort på meg selv, hva mine ønsker og behov er for noe. Folk er u-i-mottakbare. Men jeg elsker meg selv, selv i mørkret så lyser det fram minner fra mitt eget liv. Det som har vært livet mitt før har vært vakkert. Jeg sitter og takker meg selv for at jeg har gledet megselv, mest av alt i kveld. Jeg sitter i lykke, for lyset det er sterkere enn mørket