Dagene går uperfekt videre

Jeg har 2 store problemer for tiden; Datan og Matlaging
Den bærbare kræsja nemlig om dagen og jeg har stått i meg å skaffe CDer hjemmefra så jeg får den opp å stå igjen. Nå mangler bare internettet og jeg irriterer meg. Jeg har dessuten en databasesystem-prosjektoppgave som skal leverers rett etter tuppturen til uka (29.april). Den er jeg meget usikker på om jeg kan få godkjent.
Lavvoen er satt opp først med ovn så leverte jeg den tilbake for den passet ikke og noen andre skulle ha den. Da låner jeg primus tenkte jeg men jeg glemte å sjekke pumpa og det har bare vært stearinlys som har gitt lys fra seg i lavvoen hittil. Derfor går det trått å lage mat som venter på å bli varmet opp. Varmt vann skulle jeg hatt med i går men da satt bare å irriterte meg over pcen min og tiden gikk ifra meg.
Det er vel også et problem med tiden som blir brukt feil og på uheldig vis. Har jeg det stusselig i lavvoen. Nja jeg misstrives ikke. Jeg får det ikke akkurat slik jeg hadde forestilt meg i utopiske tanker menmen, jeg ser nå at snøen stadig blir mindre og mindre. En natt var kald og da hadde jeg på meg det jeg gikk i, men da ble det en solrik dag også med blå himmel. Mine tre andre netter har vært uten noe på omtrent inni soveposen.
Det er masse forberedelse potensiale for jeg syns jeg lykkes bare med 50%. Resten av går feil fordi jeg er litt distré tror jeg og er uheldig med planene mine. Foreksempel skrev jeg denne oppføringen to ganger for jeg tullet med innstillingene slik at det skulle bli adgang til alle.

En antikvitetssjanse

Det var artig å se hjem til Krødsherad denne kvelden. Tåka lå over Norefjell og alt virket å være slik det skulle være.
Men forhistorien til dette programmet skal jeg nå fortelle. I juni kommer nemlig programlederen Kjell Fuglehaug kjørende inn på Gårandplassen. Har dere noe gammelt å vise frem og det har vi. Han henvender seg til meg for mamma dukker ikke opp. Hun hadde snakket om alt det gamle vi hadde her og der for jeg drev med mye rydding hjemme sommeren 2004. Så hun hadde nok vært i fyr og flamme men hvorfor kom hun ikke ut. Programlederen hadde solbriller på og virket som han ikke hadde så god tid. Klart vi hadde gamle ting og det sa jeg vel til ham, men jeg sendte ham videre for det konkrete han spurte om tror jeg vi ikke hadde.

Veikåker gård er jo mye eldre og det viste jo programmet til gangs. Men hu mamma hun var helt borte den dagen og i noen til, da jeg fortalte om hendelsen som varte i noen minutter hun angrer på at hun ikke var utenfor huset. "Hvorfor sendte du ham bort. Kunne vi ikke bare vist ham det vi hadde". Etterpåklokskap, selvsagt men gjort var gjort.

Veikåker hadde nok blitt valgt uansett, menmen

Rutiner

I dag som jeg våknet opp fra drømmer og langt på dag begynner jeg med nye rutiner:

1. Først en enkel frokost fra soveposen
2. Kvarters sykkeltur til Høgskolen
3. Tar inn på herre-garderoben, henter hygieniske saker og tar dusj
4. Skifter/skiller mellom skitne "lavvoklær" og rene høgskoleklær
5. Arbeidsdagen starter og man gjør d beste ut av den
6. Midtveis tar jeg kanskje en tur ned til lavvoen får å nyte roen, og se at den fortsatt står der
7. Middagen kan skaffes på skolen. Kjetil er også et alternativ å spørre (så besøker jeg datan min også). Siste måte er tilberedning i lavvoen, men jeg mangler en brukbar primus
8. Kvelds - enten på en datamaskin på høgskolen, tven, besøke noen, film/kino, kanskje sliten etter innebandy eller badminton trening, eller i lavvoen og en god bok
9. Overnatting i stille grender i lavvoen

Jeg pendler mellom disse stedene nå

	Lavvoen - der er det jeg trenger for å sove og legge meg
	Høgskolen - dusjen og stæsj for å stå opp, datamaskiner, utstyr til treningene
	Komsahybelhuset - bærbarPC, resten av utstyret mitt i en bod

Starten på et lavvoliv

Jeg har startet et lavvoliv på slutten av dette friluftsliv-studiet mitt i Alta. Det har tatt lang tid, hadde egentlig tenkt å startet "et nytt liv" rett etter påsken men det er jo en stund siden nå. Grunnene til det har vært mange; dårlig planlegg i forkant, finne et brukbart sted, sjekke eventuelle tillatelser, reiseforsikring, lavvoen vi hadde tenkt å låne var bortlånt...
Det hele startet 8.12.2004. Da var det jubel i taket etter at alle prosjektframføringene våre var ferdige. Så det gikk ikke upåaktet hen den kvelden. Hege var i fyr og flammer i hvert fall og vi tok hverandre i hendene på at vi skulle ligge i lavvo, sammen ut på nyåret. Vi hadde fått skoleplanen for neste semester og det var mange fridager og mange turerer. Faktisk hadde det fint gått an å sløyfe hybelutgiftene fra mars og utover. Problemet var at jeg reiste for fort hjem til jul og sa ikke opp hybelen i desember men i januar. Derfor måtte jeg ha hybelen i mars også, og det ble en sovepute kan man si. Jeg stresser å vasker meg ut av hybelen 10.mars og drar hjem til påskeferie i 3 uker.
Så ankommer jeg Alta på bar bakke 3.april. Alt av utstyr som jeg har lagt igjen er innelåst denne kvelden og jeg og Hege sover ute. En morsom opplevelse å sove midt i Alta sentrum, det var ikke en kjeft å se for det var søndagskveld. Sov under åpen himmel og det snødde lett. Neste skoledag skulle neste skoletur til Sarves (4dager) planlegges, da fikk jeg sett over utstyret mitt men fra da av har jeg og Hege vært mer eller mindre splittet. JEG har gjort mer eller mindre alt av de videre planleggelsene, Hege virket nemlig sliten etter sarvesturen, derfor. Jeg fikk råd om en fin plass ved Elvestrand og så på denne. 11.april skulle lavvoen opp håpet jeg, vi skulle få hjelp av læreren vår, men på lageret fantes ikke lavvoen og ovnen vi skulle låne (vi har betalt 1500 for å låne utstyr til turene vi er på nemlig, da kan vi også låne på ”fritiden”). Lavvoen skulle dukke opp igjen torsdag og samtidig forsvant sykkelen min også. Den mandagen ble svart og grå, jeg utreagerte og leste tegneserier på biblioteket resten av dagen. Akkurat det var ikke det lureste å gjøre for neste dag startet hjemmeeksamen. Men hvor bodde jeg, jeg hadde ingen hybel, da er det godt å ha Kjetil. Jeg har overnattet 9 netter hos ham, vi flyr paraglider sammen i helgene også. Han har vært min lille redning i april, laget brød og middag til meg og latt meg sove.
Torsdag ble korrigert til neste mandag. Ååå så lei jeg ble av å vente. Jeg ville ha mitt eget hjem, ha mer kontroll og ikke bre og leve meg ut over andre. Det gikk helt problemfritt tiden hos Kjetil, men det var i lavvoen jeg skulle være. Min bærbare pc ble stående igjen der som en takk for huslyet. Mandag, da fikk jeg lavvoen ut av lageret, men nå hadde det gått så lang tid og den hadde rent ut for Hege. Hun overnattet i hybelen til en i klassen som ikke brukte den lenger i april. Tiden er gull verdt.
MEN i går ble altså lavvoen reist, den ser ikke helt lineær ut fra topp til tå men den gir ly. Jeg bruker bare den ene halvparten av lavvoen inni, det kan komme besøk. Kjetil og Arild hjalp meg med å få utstyret mitt ned til Altaelva og jeg låner en sykkel av Arild. De eneste som har kommet forbi er hundesleder som tar en sving rett etter lavvoen og kjører tilbake. Hjertet slo litt når hundesleden stoppet opp, ”hva i svarten gjør du her, dette er ikke lov”. Neida han sa ikke det men lurte på om dette har et skoleprosjekt eller lignende. Jeg har jo mye som skal skrives på hjemmeeksamen som skal leveres i morgen så derfor dro jeg ikke ned til lavvoen igjen før det var mørkt. Det var så mange lyder å høre på; fuglekvitter men mest kråker. Hjertet slår ekstra når den ekle flaggermuslyden kom svevende over lavvoen, men den besøkte meg heldigvis ikke. Det var overraskende at jeg sov så godt som jeg faktisk gjorde, ikke vond rygg når jeg sto opp etter klokka ni, og det er SEINT for meg og et godt tegn

Hvorfor blogger olav arne?

Svaret, svaret på det er at når jeg skriver mailer til mine ser de nok mest ut som en oppdatert dagbok. Solfrid var vel den første som sa jeg skulle blogge, så tittet jeg på bloggen til en som heter Annbjørg og fant ut at jammen skal jeg skrive ned litt ditt og datt jeg og.
Men først og fremst ble tanken en realitet da jeg hadde første lavvoovernatting i går kveld. Det var så mange inntrykk som er like greit å nedskrive så jeg selv kan se hvordan det utarter seg. Neste blogg går rett på denne saken