Denne uka setter ikke sjela i veldig flyt med nattefrost og
forkjølelse i slekta.
Jeg startet en dag som onkel med å fyre opp familiens stereo
anlegg. Det er fryktelig lenge siden. Jeg må bare konkludere; alt for lenge
siden. Hva har skjedd siden 90-tallet? Joda jeg har blitt eldre og du trenger
ikke å spille musikk høyt lenger for du bærer den med deg så enkelt og
tilgjengelig at, ja hva skal du med disse cdene og dette musikk-anlegget. 00-tallet
var tiåret for hjemmebrenning av cder. 10-tallet har vært et tiår hvor
onkelunger har vokst opp. Når skal du få tid til å lytte høyt da?
Tenk så deilig det hadde vært å starte flere av dagene med å
fyre opp anlegget for å vekke familien? Jeg har hørt om igjen morgenmelodien på
spotify senere samme dag og det smakte ikke bra. Jeg trenger å fylle mitt eget
rom med lyd, nå eier jeg jo mitt eget hus.
Savn – jeg savner deg
Missing –
Everything but he girl. Jeg hørte plutselig denne sangen om igjen etter
20år. Denne gangen skjønte jeg til og med hvordan refrenget lød også. Sangen er
jo fantastisk men den trengte en ny miks for å bli et fenomen midt i ’95. Nå
skal jeg skrive opp hva jeg hørte.
and I miss u like the day is mister raider.
Har du ledd ferdig? Ja det er innmari morsomt. Men det også trist og tenke på hva jeg glipp av på 90-tallet. Engelsk hatet jeg som pesten, det var det aller verste og som å gå på stram line ved høyt lesing i ungdomsklassen. Ja det er trist at jeg gikk glipp av hva de egentlig sang – like the dessert miss the rain. Men jeg fikk jo mye ut av sangen allikevel og jeg husker musikk-videoen. Jeg tror jeg forstod at det var noe jeg ikke forstod med den sangen på den tiden. Min versjon gir jo ikke forsterket mening til hva det vil si å savne noen. I miss you – og så et eller annet abrakadabra. Det var MYE jeg savnet i 95. Kanskje minst like mye jeg ikke forstod noen ting av på et språk som var ufattbart og utilgjengelig for meg (og som jeg ikke ville lære meg skikkelig godt også). Jeg syns synd på den gutten. Kulturelt var det eneste jeg hadde peiling på vg-lista topp 20. Og så kunne jeg altså ikke forstå alt de sang om heller. Men takknemlig er jeg at det fantes kunst i musikk og tegneserier på 90-tallet. Jeg var på jakt etter noe jeg kunne like etter ungdomskolen. Raider of the lost ark?
and I miss u like the day is mister raider.
Har du ledd ferdig? Ja det er innmari morsomt. Men det også trist og tenke på hva jeg glipp av på 90-tallet. Engelsk hatet jeg som pesten, det var det aller verste og som å gå på stram line ved høyt lesing i ungdomsklassen. Ja det er trist at jeg gikk glipp av hva de egentlig sang – like the dessert miss the rain. Men jeg fikk jo mye ut av sangen allikevel og jeg husker musikk-videoen. Jeg tror jeg forstod at det var noe jeg ikke forstod med den sangen på den tiden. Min versjon gir jo ikke forsterket mening til hva det vil si å savne noen. I miss you – og så et eller annet abrakadabra. Det var MYE jeg savnet i 95. Kanskje minst like mye jeg ikke forstod noen ting av på et språk som var ufattbart og utilgjengelig for meg (og som jeg ikke ville lære meg skikkelig godt også). Jeg syns synd på den gutten. Kulturelt var det eneste jeg hadde peiling på vg-lista topp 20. Og så kunne jeg altså ikke forstå alt de sang om heller. Men takknemlig er jeg at det fantes kunst i musikk og tegneserier på 90-tallet. Jeg var på jakt etter noe jeg kunne like etter ungdomskolen. Raider of the lost ark?
Hvilken farge har Gud for deg?
Hva mening har et slikt spørsmål? Jo det er utrolig godt
stilt spørsmål om man kjemper med å forstå hvem man selv er. Gud er lys og vi
ser verden gjennom et speil eller prisme, slik at vi ser forskjellige farger og
tiltrekkes av noe forskjellig.
Et stille sted uten begjær. Når har jeg noen gang opplevd
det? Jeg er enig med Kjell Nyhus. Det stedet har noe virkelig hellig over seg. Her
er ikke mann eller kvinne, jøde eller greker… En gang har jeg hatt en følelse
av at jeg var inne i et slikt rom uten begjær, og kanskje var gud til stede,
jeg var i allefall tilstede. Kanskje hadde Gud en farge, meningen er nok ikke å
forstå eller rive fra hverandre slikt eller hint, for å finne ut hva det er. Let
it be. Ingen kan dypest sett heller forstå. Tornebusken som brant. Sitteplassen
under et tre. Drømmereise til den syvende himmel. Gud er lys. Når lyset brytes
ser og opplever vi forskjellig.
Salongen
Gjestene i radioprogrammet ser lyset på forskjellige måter. Det
jeg har likt kanskje best i de siste podkastene i mai har vært all latteren.
Hva er latter? Skal tro om det er en slags kunst. Dere har belyst kunsten og
behovet for den på utrolige måter den siste tiden. Oppsøk kunst når du blir skilt, noen som ikke kjenner deg
i det hele tatt men som kanskje har etterlatt seg noe som du virkelig kan
trenge å se eller høre. Alt blir subjektivt og derfor fins det kanskje ikke noe
objektivt å speile seg mot. Men lyset eier alle fargene. Ut å stjæle hester gav
meg ingenting da jeg leste den. Jeg var full av andre inntrykk. Den kunne nok
passet bedre inn i det som er noe av gjennomgangsbegeret nå: husk å prat sammen
så du ikke ender opp som Kristin Lavransdatter. Det er jo også et før og etter
man har fått barn (eller å følge dem på reisen man er onkel til feks).
Latter er også en nådegave. Og altså å finne rett musikk å
starte dagen med. Legg på et lag med kommentator-venner som prater og prater og
plutselig dukker noe gammelt opp som du nå har kunnskap til å bedre forstå. Og
så passer det utmerket å kunne bare legge seg ned for formiddagslur for
eksempel akkurat nå