Epletrærne

Jeg fryder meg over trærne.
Den måned du gav oss er til ende.
Og jeg tenker på fjorårets mai-dager, preget av jobbing som gartner, i år har jeg vært avløser heime. Det ble kaldere og jeg var ikke vært særlig mye på tur i skogen. Jeg fikk på en måte feiret tvillingsøstrene mine også, men i år ble det stryk.
Underlig hvordan ting forandrer seg så totalt, eller hva man prioriterer (på grunnlag av andre og/eller for seg selv). Jeg sitter og kjenner på slitenheten fra fjoråret, nå er jeg sliten på en helt annen måte. Noe lykkes, noe lar vente på seg. Hva sitter man igjen med?
Den sol som vinker oss til hvile,
nå viksler andres arbeidsdag,
og slik den stund for stund skal smile
Men frukttrærne de forblir vår største mai-glede. De gir aldri opp med å slå ut i blomst. La gå at hvitveisen ofte kommer i overflod om våren. Men frukttrærne forvandler vårt innerste, de er vår hage. Skogen er mitt ytre og samtidig en omverden så stor.
Ikke alle trærne kan blomstrene like mye hvert år. Ikke alle urtene klarer hver omvintringen ute heller. Mai for mangfold, jeg er glad vi har mangfold. Jeg kan ikke huske at Torstein epletreet har vært kledd i så fin og rød blomsterprakt som nå. Haugmann treet bar ingenting i fjor men det var pga hard beskjæring, og nå glitrer mine øyne fra frokostbordet på det største av epletrærne – så mye hvitt og skjønt.
I morgen er starten på ett skritt videre, mot avblomstring, mot innhøsting, mot skapelse, mot hvile, sol og regn. Treet opplever alt og prøver alt.
Nå slår jeg inn på tanken om MORBÆRTREET!
Jeg vet jo ikke hvordan det ser ut, bare hørt navnet fra bibelen. Barnetankene jeg har hørt om at det var et jordbærtre har gledet mitt gamle sinn og jeg lurer på hvorfor jeg ikke selv tenkte dette første gang jeg hørte historien om Sakkeus. Men tenk så fantastisk å sitte i hengekøyen under et slikt tre å spise jordbær. Les da denne nydelige betraktningen jeg leste første gang for noen dager siden.
Om tre uker når vi sommersolverv og en ny pilegrimsvandring ut fra vår hage og inn i omverden.
May the sun make your days bright
May the stars illuminate your nights
May the flowers bloom along your path
Your house stand firm against the storm
And until we meet again

Hva skal jeg skrive om?

Det er fortsatt "et problem" å skrive ned noe på bloggen før det neste er i gang.
Men nå ble jeg reddet av musikken, hva skulle vi gjort uten musikk OG IKKE MINST musikk til arbe... Spillelistene vi etablerer blir fine fotavtrykk fra tiden vi oppdager og påvirkes av sang og melodier.

Den siste uken har jeg påvirket noen spessielt med min musikk. Det sies at Mozart er flott for melkekuer å høre på, men jeg tager hva jeg haver. Jeg har vært avløser for naboen for første gang på 3 ½ år. Sist mandag trengte jeg hjelp for tre av fem sparket mye. En del av løsningen, tid: Det går over om man lar være å springe gjennom tornekratt feks. Litt kjærlighet fra avløseren og massasje. OG MUSIKK.
Jeg har trua på musikk, vi og dyrene hører tålmodig på to ting. Gammel nintendo musikk fra 1993 (selvfølgelig); Mr Gimmick. Dette var det aller siste 8-bit spillet før jeg gikk over til 16-bit. Nåja særlig analogt er det jo ikke så det jeg hører mest på har vært opptak av de siste to korøvelsene. Vi øver på denne sangen, og da blir du rolig tenker jeg. Ja jeg springer og springer på samme måte som i sangen, l a n g t f r a f o r t. Det er ingen hast i fjøset for det brukes spann og det må tømmes når to kuer har melka. Slik var det også minnes jeg, første gang jeg avløste i dette fjøset for 17 år siden.
Men da sang jeg ikke i koret. Nå hører jeg på lydbok på telefonen frem og tilbake og bytter der til fjøs-musikk (takk til den lille som bare ber om å bli ladet for å berike oss).
Nå trenger jeg ingen hjelp lenger og antall melkende kuer har økt til seks.
Så takk for at det alltid kan dukke opp musikk å skrive om feks.
Det mest spennende jeg har oppdaget har vært 2Cellos men ikke laget noen fjøs-liste av dette ennå:-)