Parapente

PÅ lørdag regnet det før klokka var to som var den opprinnelige avtalen for at vi skulle dra å fly.
Dritt og dra det bar rett på hotellet og tankene var meget mørke. Jeg fikk telefon om å komme meg til universitet av vennen til Lubsky. Ja vel? Der fikk jeg beskjed om at vi skulle fly tandem og bruke paramotor. OOJ, første gang jeg har flydd sånn og litt rykk i magen av å stige tilværs så fort med paraglider. Jeg styrte en masse svinger høyre og venstre. Det var langt ned og Santo Domingo har en elendig strand. Det er vulkanstein-klipper og havet slår inn. Det karibiske hav gjør meg skremt, det gir meg grussinger når det vugger frem og tilbake i grunt kaos. men jeg fikk altså to fine turer i lufta og var litt stresset av at jeg ikke var alene i lufta for luba satt jo rett bak meg og kommandert hit og dit. Man må dra ekstra i bremselinene for å svingene med paramotor. Jeg var fornøyd med erfaringen og at
d i det hele tatt ble noe ut av dagen. NESTE dag skulle vi til Azua og fly og forventningene til neste dag bygget seg ekstra opp. Men på kvelden hørte jeg på nytt regndråper
På Søndag altså, gikk jeg fra hotellet mitt og til Lubsky leilighet, kunne tatt taxi men jeg hadde lyst å gå og brukte noe over 100 minutter. jeg møtte en hyggelig dame som ga meg en brosjyre, spansken min er jo poco men det var noen bibelvers der. Flott men jeg gikk litt for langt rett etterpå og Luba fortalte at det regnet i Azua. Måtte vente fra 9 til 13 for vinden må komme sørvest inn på Matua. Vi så en ny paragliderDVD og fikk tiden til å gå på hyggeligvis. Vi dro til Matua, en topp. Der måtte vi vente i 2,5time på at vinden skulle bli riktig. Negative og redde tanker om at ting hadde vært forgjeves. MEN jeg fikk lydd tre ganger og det var så deilig å komme i luften igjen. GREAT FLYING, visse ting å forbedre, mye å lære og erfare fortsatt men en god start/avslutning var det for jeg reiste hjem til "skolen" neste dag.

Santo domingo

vel skriver bittelitt om at jeg er på egenhånd i hovedstaden etter en kronglete busstur, hvor bussen brøt sammen halveis. Meningen med dette var at jeg kom med på riktig buss "Caribe Tour". Bussføreren slapp meg av etter å ha sett adressen og jeg søkte tilflukt på Burgerking. Fikk en engel til å ringe og ikke lenge etter kom Lubsky, min flylærer vi dro ganske direkte for å komme i god gang med alt som heter paragliding.
Pengene derimot skulle vært brukt mindre av men d er ingen råd med alt?Leser "Rødhette" av Unni Lindell og svetter ikke så mye av varmen men av det kriminelle og psykiske hun beskriver fra nord (i tillegg til natur). Litt skummelt å være jente og ha søstere
Tir-Torsdag: Jeg har noen vaner som er ganske like disse tre dager nå. Sto opp, lese, spise/internett, lese/vente, hentet og kjørt til flatplassen ved universitet og trene på å holde paragliding i lufta, tar så pause og kald brus, hjjem igjen og kanskje kjøpe, noe/internett, dusj, mer lesing, godnatt
Håper jeg blir godt å fly mer skikkelig, fått mye info av Lubsky. "FØL VINDEN". Ganske morsomt når han sier navnet mitt for han sier implisitt; "det er noe viktig jeg har å si deg". Han litt redd å snakke engelsk men han klarer seg veldig bra syns jeg. Jeg sier yaa ofte som et komisk svar
Håret gror som bare pokker, spørre om en bitteliten klipp ved ørene som jeg ikke liker. Jeg klør på beina, irriterende.
Spiser på burgerking, hvorfor er landet såå amerikanisert. Lubsky liker det heller ikke. Masse gatenavn etter amerikanske presidenter, syns d ikke er andre navn i Santo domingo.
Hadde vært bra å ikke vært alene så mye, d hadde blitt billigere også.

Fredag: Jeg har smakt på veldig mye godt nå som jeg ikke fikk flydd. Spiste en utrolig god liten rød kake og dagen etterpå spiste jeg en gul kompakt kakebit med kiwi oppå. Altså kakene i byen er under en hver fristelse å prøve. Jeg er ferdig med rødhette og selvsagt blir man alltid litt paff over slutten på en bok. Ferdig på onsdag med "Målrettet liv" og nå titter jeg litt i den igjen, no som krimmen er slutt, begynner d virkelige livet. La d bli flyvær!

H

I helgen gikk mye til motsatt side av det d skulle ha gått hen. Jeg skulle flydd på HIMMELEN.
Men jeg fikk ikke nok opplysninger fra paraglider-kontakten min som sa at; vi kunne prøve å fly på lørdag og så fikk jeg ikke vite mer. HELE lørdag var nedtur og H for i tillegg til at det var prima vær (for å fly) så fikk jeg beskjed om at jeg hadde strøket på begrepstesten i treningslære og jeg måtte gjøre litt ekstraarbeid i ferien. Prikken over i-en var at jeg hadde klart å plusse på en H for mye i e-postadressen jeg sendte eksamensbesvarelsen på.
JIPPI, men værst var det med paraglider-nedturen. Det gikk jeg og tenkte på og var generelt innesluttet resten av dagen.
På fredagen derimot var jeg glad for å være ferdig med eksamen, spilte volleyball og tok og ringte hjem for første gang her i tropene. Alt var så flott men paraglidinga var min skygge. I (søn)dag våknet jeg til nyhet om tropisk storm og regn ute. Så i dag regnet bort alt håp. Jeg avventer videre ferieplaner til jeg hører fra duden min. Jeg trenger svar i morgen ellers vet jeg ikke helt hva som er lurt å gjøre videre.
Jeg nærmere meg slutten av ML-boka. Jeg har skrivd litt og begynt å skrive mine livserfaringer. Lyst å skrive så mye, men det tar tid med alt og jeg har sittet for mye foran datan hel uken.

Nå går jeg på vann

Det blir enda en oppføring om helsa mi gitt. DEN sprakk som en stor ballong to dager etter torsdagsfylla.
OAS blir vannvittig kvalm av å tenke på Taco og Presidente. De to tingene vil aldri høre godt sammen og DET BLIR LENGE til jeg får appetitt på dem igjen. Jeg spiste 2 porsjoner tok en joggetur og spiste en porsjon til pluss ølet (for kos). Mitt mest kvalme måltid og de to neste kveldene måtte vi klare oss uten aircondition. Så jeg var slått ut på enda verre måte en sist og først i går kom jeg meg til legen. Da hadde jeg ligget det meste av dagen på sengen og vært utladet og syntes litt synd på meg selv. I går var jeg bare slapp og orker ikke så mye. Legen sa at jeg hadde for mye gass i magen så nå går jeg altså på vann en dag. Jeg virkelig på bedringenes verden. Nå hører jeg på Depeche Moodes nyeste plate, de er kalde og deprimerende i mitt kalde tilholdsland. Love them. Komme i gang med eksamenskriving etter disse to AV-dagene. I dag skal være skikkelig PÅ-dag.
Gleder meg til å spise mat igjen, tenkte jeg ville bli gal sulten men det har gått veldig bra og jeg får putte i meg flere elektrolytter og vann. Reiseforsikringen har kommet bra med, tredje "o(bs)perasjon" jeg har hatt. Forresten så er jeg tom for alt som heter norsk mat. Marsipan gikk i forrige uke, trist. Leverposteien gikk etter snaue to uker, Hestepølsa varte noe lenger. Gleder meg til å nyte d norsk landbruk igjen.
Jeg håper at etter hjemmeeksamen er slutt på fredag at jeg får stort utbytte med å fly paraglider. Da har jeg "ferieuke" og skal vekk fra Cabarete.

Vet noen hvilke tanker de har for meg?

Vel i dag har d vært fotball og jeg har gjort for dårlig arbeid med føttene så på høyre fot er d bare de to minste som beholdt sin opprinnelige form. Det er jo noe dritt så jeg spilte da videre med venstre foten og d gikk overraskende bra. Mer trening og den foten kan brukes mye mere i fotballen. Jeg fant min plass i mål etterpå og slapp inn mange mål, unntak på slutten.
Men tilbake til spørsmålet; jeg filosoferer ikke så mye nå men jeg drar det inn i det jeg finner meningsfylt å sammenligne det med. Hvilke mening har det at beina mine ikke bare fliset av i neglene, men at de generelt er dårlig for tiden. Muligens er svaret volleyball, i går var det regnvær og vi drev på å spilte 10-11 stykker det vi orket. Minst like mye spilleglede som forrige gang vi hadde volley. NÅ er alle paranoide for det er volleyballkonkurranse i morgen og jeg er redd mange kommer til å knyte seg enormt i morgen. Vil man spille konstant mot de svakeste leddene. Taktikken og avansert formasjon. Blir spennende å se hva som skjer. Mitt lag har tatt mitt navn; Oliva Arribas (meg og fire andre jenter). Tror må stikke ned å spille litt vi og før det blir mørkt.
Det vart d ikke tid til på onsdag, heller ikke for å skrive så mye mer. Men vi øvde litt på linedance som vi skulle bruke som en del i Aktivitetsklubben neste dag. Vi har forskjellige teamer i klubben hver uke og vi byttet om slik at det skulle være dans denne uka pga. dårlig vær.

Vollyball og Moonwalk

Etter å ha skrevet så gråttt og surt skal jeg komme med bedre nyheter. Volleyballen var en virkelig opptur og vi trente på fingerslag spesielt i dag. Men etter at "undervisningen" var ferdig holdt seks stykker på videre å spilte volleyball på et nivå som var glimrende. Meget oppbyggende å gjøre en såpass god innsats. Uff litt slitsomt også, mistet pusten ett øyeblikk etter å ha braket i bakken på en vanskelig ball. Torkil fikk jeg endelig spilt sammen med og han er flink en kar.
Vi har hatt om Piagets teori om hvordan vi endre oss for å ta til oss læring (jo eldre vi blir). Jeg sa at Platon ville brukt video for å forklare hva volleyball er og så ville vi gjenerindret bevegelsene. jeg føler meg noen ganger litt som Sokrates, noen ganger starter jeg diskusjoner for så å ikke si noe mer. Andre ganger avslutter jeg på Arriba-vis; i dag med Fleksnes sin "dddeeeåå". Bakgrunnen var at selv om vi er voksne og har lært en masse så vender vi tilbake til preoprasjonelle bedrifter, som når bilen eller tven ikke virker skjønner vi ikke helt hva vi må gjøre.
Tilsutt neon andre ting, når man går langs stranden like ved der bølgene stanser. Man lager sin egen Moonwalk som Jackons er så berømt for men uten elektrisitet. Fotavtrykket, eller foten er varm og den våte sanden blir varmet opp og det virker som det lyser der du tråkker. Ganske moro å gå og titte på, med skoene i hånden. Folk driver å vanner grusveiene, står med gummislangen og vanner gaten. Tror d er pga støvet når trafikken er i gang.
Synes Herbert er flink, han skal vi ha hele neste uke også, i ballspill og læring+utvikling.

Mørk måneskinnsnatt

Aldri har natten på Cabarete vært lenger. Alt som er uggent og som er slitsomt. Forklaring følger. Jeg har gått i lenger tidd med mistanke om at noe var galt med høyre øret. For to dager siden var jeg hos doktoren som sa det var ørebetennelse. Drypp og bli glad. Det var lettelse da for da han så inn i øret forsvant proppen. Nå er det blitt så meget verre, mulig jeg har dryppet disse dråpene feil, for nå er d pottetett. Jeg ga opp å sove klokka 4 og gikk ned og håpet det var noen som kunne lette byrden min. Men d var selvsagt for tidlig. Så nå er tiden inne til å skrive negativ blogg, det er først og fremst pga øret men jeg kan ta alt mer også. Høyre foten føler jeg meg svak på og at jeg ikke fungerer skikkelig fysisk (jeg vet om en gammel mann). Dette var en av grunnene til at jeg også var reservert på aktivitetsklubben. Jeg skrev en lapp om at vi kunne ha temakveld om Alta på kvelden i dag, men d ser ikke ut som om noen bryr seg. Ingen har heller i noen grad delt bildene de har tatt som jeg forslo at vi lager fellesalbum av. IKKE min jobb å si at nå må dere …? Jeg har altså tilbutt meg å gjøre en viss jobb men ingen bryr seg eller spør. Det gjør meg trist. Vet hva som skal gjøres på bildefronten, men det trengs en oppvåkning her. Nå er d ikke bare jeg som har vært på sykehuset, to har tatt tynntarmen og d er ikke mange på kurset som ikke har vært hos legen. Dette er selvsagt slitsomt. Prikken over i-en er at hun som er pådriveren i aktivitetsklubben er syk. Trynetimer, slitsomt å snu nede ved legekontoret og vifte unna to horer med et begredelig no. Få riktige personer spør etter meg, det er alltid de to andre på rommet mitt som de skal ha tak i.
Men jeg har drømt ganske mye, det skal sies tre netter på rad til nå og det har vært gledelig. Drømt om mye daglige ting, noen personer pluss noe hjemlengsel.
Lyspunktene er ikke så få, men mørket er vanskelig. Flere og fler kaller meg Olivia og jeg får aksept for å være akkurat meg. Men jeg liker ikke å være så fjern som jeg er nå. Det jo gjerne sånn at man når et brytepunkt (d har jeg jo opplevd før) og så går alt så meget bedre. Nå håper jeg at den negative trenden denne uka må snu.
Nettet er også nede så tidspunktet for når dette skulle vært lagt ut blir litt seinere.

Tid til kjærlighet

Ok – det tar lang tid i blant på pcen til Steffen. WMediaPlayer bruker sinnsykt mye minne syns jeg.
Vi fikk servert en veldig god middag på Blue Moon, restaurant litt inni landet der vi fikk servert maten på indisk måte. Det var new-age-musikk og røkelse. God aura for et godt måltid på kvelden. Som i ”Indiana Jones og de fordømtes tempel” spiste vi av avlange blader (asjetten vår) og vi måtte spise med vår høyre hånd og så bøyde jeg beinene i buddha-stilling. Gris? ja men d hadde absolutt sin sjarm og smakssansene ble satt på i sving. En svart katt var der som en (trine)tiger. Det eneste som manglet var magedans og joiking. Når jeg tenker på maten nå så gleder jeg meg til middagen her kl 19 (vi får ikke middag på Hummingbird på torsdag og søndag).
Men det jeg ville fortelle om er at jeg har kommet til det beste kapitelet i Målrettet liv: om det viktigste – og det er jo kjærligheten. Solfrid som ”sendte” med meg Sofies verden og denne har krysset av flere steder i dette kapitelet. Ikke uten grunn. Jeg hadde skrevet og grunnet over helgens hendelser her på Cabarete og så fikk jeg dette fabelaktige kapitelet i fanget som svar på mine tanker. Hva vil du bruke tiden på? Du får aldri igjen den tiden du bruker på å lese denne bloggoppføringen men du har satt av tid fordi… (på samme måte som jeg skriver dette til de interesserte) Kjærligheten er uansett en uendelig arv. Noe alias denne setningen likte jeg best. Jeg går rundt i bassenget med boken høyt på strå og tar inn over meg (i dobbel forstand). Det er en artig måte å lese på og så har jeg vannet på alle mine kanter (utenom over meg). SÅ sett av tid i kjærlighet til dine nærmeste familie (og spesielt til åndelige familie også).
Nå var svært irritert for jeg fant ikke engangskameraet mitt som skal fremkalles i dag. Ufff som jeg roter iblant. Der slapp jeg tråden ganske radikalt gitt. Besto livredningsprøve på å svømme 200m, dykket 2m og svømte i land med en ”ubevisst” person. Og da tok jeg de siste bildene i vannet for de neste ukene skal vi ha ballspill med en ny foreleser. Det blir artig på stranden da. Det er sinnsykt så deilig så lite tv-titting det blir. Problemet er jo at jeg stirre noen timer inn i maskinen her da. Innen tre uker har vi studiefri og anbefales å reise vekk fra Cabarete. Jeg håper å få flydd paraglider inni landet et sted. Det har jeg lyst å bruke den ferieuka på.
Ellers ønsker jeg Lydia til lykke med 23år om to dager. Håper hun bruker tiden på en måte hun har fortalt meg at hun ønsker d. Det gjelder også generelt. Jeg har utvidet Descartes grunnteori igjen:
jeg tenker.... ergo er jeg
betrakter meg som ufullkommen
har en teori om et fullkomment vesen
ved navn Jesus
Han er kjærlighet, fullkommen kjærlighet
Dette har vi fått av en sann Gud

Punktum så langt der