Ååå Jean Michel Jarre det er gutten sin som kunne lage stemningsmusikk. I det gjeldene blogg-skrive-øyeblikk hører jeg på
dette. Stuptmørkt ute. 33 dager til solsnu. Jeg vet så godt hvordan jeg lengter etter solen som glimter fram 1030. Jeg vet hvordan lyset forandrer seg. Tåka som ligger langt nede eller høyere opp som et slør mellom oss nede i bygda og der oppe på (nore)fjellet. Dagens første seier er å stå opp når tiden er moden og klare det. Ofte så passer det sammen fysiologisk også fordi man må på do. Neste seier er å få ovnen i gang, både farge og lyden fryder menneskje. Smakssansen blir satt i sving med brødskiva og gulosten. Dagens første solbærtoddy er heller ikke dum.
November, måneden jeg har omtalt som den fineste de siste fem årene. Første test på vinterkulda. Å bli berørt denne måneden
gjer meg tankefull og endog fjåg.
Jeg har omtalt arbeid hos naboen tidligere og ettersom vi mer og mer nærmer oss å fullføre det nødvendige før frosten, og ikke orker å være ute like lenge lenge heller, så nærmer den siste økten med rydding slutten i år. Rundballene er kjørt bort feks det gjorde jeg tidlig om morgenen når jeg likevel skulle bort dit. Så kjørte jeg traktor hjem for å ha den klar neste morgen også. På motorveien tenkte det var rart å dra hjem når sola gikk ned. Vanligvis siden 1998 så er det jo nettopp mot kvelden at jeg har gått motsatt vei for å være avløser. Altså:
2011 - hjem når solen går ned 1998 - går hjemmefra nettopp da og vender tilbake i mørkre om kvelden. Dette gjorde at jeg gikk glipp av dagsrevyen, den er alltid med nå (ofte sovner jeg etterpå).
Solen står opp klokka 12 og går ned samtidig hos oss rundt klokka 15. I wanna be in the light
Nå nærmer en ny helg seg, hver helg noe godt med seg - en reise - besøk - workshop etc.
