eg likar ikkje tanken

Tanken på å reise fra aurland.
Tanken hang da jeg gikk fra kinoen igår kveld. varm vår
dette er min dal
eg likar meg i denne dalsprekken

Filmsnakk

Dette er ganske sært - jeg har nettopp vært på kino og så titter jeg innom tven og der går det en dokumentar om nettopp den filmen jeg har sett: "Kongens tale". Jeg likte den godt, mye vittigheter, og noen punkter for evigheten. Klassiske mesterverk ble også blandet inn på en glimrende måte.

Vårens hjelper

Jeg har sett årets første hestehov!
Dette var på vei på sykkel til Flåm og da får en litt mer tid på å trekke inntrykk til seg! Våren får mer og mer tak på Aurland. Jeg tok flåmsbana (9-toget) for jeg hungret etter skikkelig sol, det fikk jeg oppå fjellet til de grader. Gikk av på Vatnahalsen og labbet av gårde på skaraen ned til Reinungen (toget snur oppe på Myrdal og derfor hadde jeg god tid i solen). Manglet solbriller så jeg var akkurat passe lenge oppe i snøriket.
Nede i vår rike hadde jeg fått i oppdrag å ryddet en hage, jeg fikk låne traktor og kjørte ned i sentrum og rygget meg inn ved siden av ica og puben. Så rakte jeg resten av dagen og fyltet tilhengeren. Det som var koselig var at noen av de andre naboene også bedrev hagearbeid - kom igjen sa jeg, last kvisten din på lasset mitt.
Den tirrende solen på morgenkvisten blke borte når jeg toget tilbake. Jeg gjorde meg også den erfaring at man blir utrolig rik av å holde fokuset ut en side om gangen (i sterk kontrast til turistene som flyr fra den ene til den andre siden). På vei opp så jeg vestsiden og ned østsiden. Dette ble tredje gangen jeg brukte Flåmsbana i år - har årskort så banen bare venter på at jeg skal ta flere turer.

Litt mer å skrive ned

Nå er den store konserten ferdig. På ny tømmes hodet fullstendig.
Målet er unnagjort og det låt bra hele veien. Jeg har ikke funnet noe reaksjoner på nettet om begivenheten, det jeg kan dele er lista over sangene. Det siste i forberedelsene var da vi hørte på Tone som trengte hjelp med Argentina-sangen. "Ja" tenkte vi "det er langtfra lett alt sammen".
"Jeg er de tusen vinder" - utrolig flott dikt i grunn og markering av det uhyrlige som fortsatt pågår i Japan. Lar det ligge som et slør - kanskje du som leser skjønner hvis du undersøker.
Jeg leser en fantastisk bok jeg fikk av lilleøster; Skuret. Den blir ganske sikkert utlest i løpet av uka.
Fylles av sannheter OG spørsmål / tanker som jeg en gang har stilt meg, blir besvart. MEN jeg venter på andre svar også - japp håper de finner meg.

Ein forventing på forhånd

Det er tidlig søndag morgon. Hele skolen søv.
Et nytt høgdepunkt nærmar seg: Kan du høyre folket syng - ei reise i musikalane si verd.
Denne uka har vært siste innspurt frå vår side i Lærdalskoret som bidrar på seks av songane som skal framføres. (i utgangspunktet skulle vi også ha sunge to songar frå Les Miserables men det blei kutta ut til fordel for ei markering av katastrofen som har ramma Japan).
Den siste ukas prøver har ikkje vært krevjande for koret men det dei musikalske inntrykka har vore mange frå dei andre musikarane frå korps, band og solistane ikkje minst.
No slikt og såpass stort har eg aldri vori med på – men det er godt å vite at konserten på langt nær stor og faller på oss i koret.
Det er ikkje vanskeleg og samanlikne openbaringa om korleis heile konserten blir sjåande ut. Pennestrøk for pennestrøk blir lagt. På onsdag høyrte me det meste av programmet, men me måtte reise før heile prøva var ferdig (seint for oss aurlendingar som hadde reist heilt til Sogndal på kvelden). I går spilte me gjennom heile konserten og det blir så flott. Det einaste som manglar er ein av solistane som me har mildt sagt store forventingar til: Tone Damli! I går gikk noen av dei andre flotte solistane som Sogndal har å by på inn i hennar rolle. It is just one word to say: MAGIC.
No ventar eg berre på å synge det me maktar i musikalane si verden.
Det må jo også seiast at det går enormt med tid og tålmod, men eg har forståing for at det trengs jobbing og terping for at konserten blir ein oppleving.