Avslutningen i ALTA

Nå har det ufattelig gått snart to uker siden siste turen var unnagjort og jeg dro hjem. TID er jammen ikke til å sove eller ta det rolig på.
Jeg syns jeg må skrive bedre om mine siste flotte dager i Alta. Planen de siste fire dagene før jeg dro hjem 18.mai var å fly paraglider så mye som mulig. Det ble med seks turer så jeg kom opp i 16 skli-turer totalt. Da mangler jeg 10 høydeturer så jeg kom ikke i land på den fronten. Det var uforskammet fint vær på Levdunfjellet der jeg har alle turene mine, men på to av dagene blåste det for meget.
Jeg hadde devju mange ganger i mai. På kystturen så jeg til Rivarbukt og Seiland. Ved kjøringen i forbindelse paragliding så jeg til Sarves og Stabbursdalen + innover til Altaelva. Da tenkte jeg på tiden også hadde gått og alt jeg hadde fått opplevd. Det siste jeg så fra flyet var Komsatoppen, der vi startet hele studiet 18.august. Det var nettopp opplevelsene jeg nevnte som en hovedmotivasjon for å komme til Finnmark når vi hadde samlingen der oppe og de har det m.a.o. vært mye av.
Lavvoen fikk sitt bål på nasjonaldagen. På kvelden og siste gang måtte jeg ta mot til med å fyre opp. Det begynte faktisk å regne en del da jeg ankom og den veden jeg hadde hogd første dagen her nede dro jeg inn ganske fort. Erfaringen med Finnmarksbålet kom med til fulle og jeg brukte minst halvtimen på å knekke til småkvist. Jeg fyrte så opp og brukte to stearin stumper i bunnen av bålet. Så kommer bjørkekobber med neveren stikkende inn i riset som blusset opp og som fikk varmen opp inni hjertet mitt. Nå var det bare å holde bålet ved like og få spist mest mulig mat som var igjen. 10 pølser, mange gram laks ble spist etter oppvarming og hvilken 17mai dette var. Et sitat jeg har brukt mange ganger er at enden er bedre enn begynnelsen, noe jeg er helt enig i. FOR da kan man se tilbake på mye.

Grand humor

Nei, så morsom grand prix finale det var dette året. Jeg så den sammen med Svanhild og hun holdt på å le seg i hjel. Virkelig le seg aldeles fordervet over bidraget til Makedonia, denne fjompenissen som med sine bevegelser var noe vi kommer til å huske lenge. Kommentatoren annonserte at "nå blir det virkelig fælt" og det var så riktig så riktig. Synd ikke Norge sang mer midt i finalen.
Det var virkelig en opplevelse når Svanhild satte i gang å le, det var en engangsopplevelse. Hun og jeg hadde sett Starwars tredje episode i Colloseum og var hjemme to dager med meg og ryddet i stand for våre sølvbryllupsjubilanter som er på reise i Italia. Vi fikk gjort mye i første etasjen og håper at spesielt mor blir glad for det.

Vel ellers er jeg lei meg over at jeg ikke har skrevet flere bloggoppslag, det er travelt og hjemme i Krødsherad er ikke linjene like raske og jeg har mindre tid, men jeg erindrer like mye som snart kommer

Klundrete avslutning

Jeg har et problem med så mange helligdager. For jeg hadde mange oppgaver jeg ikke fått i havn før butikkene stengte i går. Det ene var å gjøre klar overlasten når jeg skal hjem. Kalkulerer med en bagasje på hele 50 kg og da tenkte jeg å sende halvparten med posten og ha resten med på flyet. Kystturen på Altafjorden var flott og den var planlagt perfekt.

Men nå er det litt vanskelig – det er masse småtterier som å avslutte med flagget til topps her i Alta, lurer på om jeg får ordnet alt innen onsdag kl.13.20 når jeg returner. Disse helligdagene skulle jeg bruke til å fly og samle de siste bildene fra friluftstudiet. Dessverre gjøres ting i litt feil rekkefølge og jeg blir fort frustrert over kjedelige ting som å ikke få inn bildene fra kystturen rett etter turen. Håper jeg finner et sko-par, så kjedelig med alt som en har betalt for og så mister.
I lavvoen er det fortsatt greit, men jeg tenker mye på alt jeg skulle ha gjort når natten og morgenen er over. Det er bart nå men været kan svinge fra SNØVÆR, regn, sol og vind. Men inni lavvoen holder ting seg. Dessverre fikk jeg ikke gjort innkjøp av mat til pinsa. Så da kommer jeg til å spise alt jeg har igjen av reserver og det er MYE sukker. Jeg må få opp et bål også tenker jeg før slutten. Vel jeg er altså fortsatt stresset men jeg har satt ned hyppigheten i forhold til i går. Gleder meg til å få pakket ut alt hjemme og få igjen kontrollen for det har jeg altfor lite av når det nærmer seg avslutninger.

Klassen og slikt

Jeg har det utrolig bra i lavvoen for tiden. Synd at jeg er alene.
Hva bruker jeg lavvoen til?

for det meste til å spise pusse tennene lese bibelen før jeg sovner reise meg opp å spise frokost og komme seg opp til høgskolen (for å dusje eller skrive noe eller andre formål)

Et av målene i vår er i ferd med å blåse bort - paraglidingen. Jeg bor i annerledes land, i går og dager før snødde det og jeg bor i lavvo som en skrulling. Men det er sunt, synes jeg. Snodig med alt som skjer, veien ned til lavvoen er sperret av trær som har knekt etter all vinden som har herjet, lavvoen står på fast grunn.

Jeg har problem med å få gjort meg ferdig i Alta på en god måte. Flybilletten er bestilt 18.mai, jeg har bagasje med stor overvekt. Jeg har friluftsalbum som jeg administrerer og som skal deles ut før jeg drar + plukke ut bilder til skoleavslutning. Har så lyst å gjøre dette på en skikkelig måte men er redd tiden ikke vil strekke til. Avslutningsdikt prøver jeg også å få på plass. Jeg fant noen vise ord i Forkynneren7 som jeg hadde lyst å bruke i et slikt dikt. "Enden er bedre en begynnelsen" etc. Så det er mye som bobler i hodet på meg. Bedre det en å ikke boble eller sprudle, for det tror jeg at jeg gjør til tider. Varsku her når Olav REX kommer sørover.

Den hersens datan

Må nesten ofre en kommentar på det som har skjedd med datan. HIPP hurra for sikkerhetskopieringsverktøyet. Det reddet dokumenter jeg har lagret opp siden ungdomskolen. For jeg fikk ikke tilgang til disse filene da jeg installerte Windows XP på nytt igjen, jeg lagde en bruker som allerede eksisterte og den sin mappa fikk jeg ikke tilgang til lenger. Det var virkelig en nedtur da jeg etter hvert skjønte hva som hadde skjedd. Jeg var virkelig irritert for jeg unnlot å brenne en kopi av disse filene jeg snakker om rett før jeg installerte.
Hva lærte jeg: ikke installer windows med samme brukernavn som du har brukt.
I går var det en komisk situasjon hvor jeg satt her på høgskolen og plukka den bærbare inn i nettverket på skolen. Så gikk jeg på do og når jeg kom tilbake var IT-sjefen ved pcen og så ikke bli ut. Jeg hadde virus på maskinen min og dette var jo som å drite på enda en dass for nettverket på skolen likte ikke dette. Fikk en antivirus-cd og klarte å kvitte meg med hellmsn-viruset. Jeg viste om dette viruset men programmet mitt klarte ikke å kverke den. Men nå går alt så mye bedre håper jeg.
Skal plukke minst 180 bilder til en avslutning for friluftsklassen. Jeg har backup på alle bildene som har blitt tatt nemlig. Jeg har en låt som jeg vil spille mens bildefremvisningen går og det er Jakatta: "One fine day". Den er fin hører på den ofte etter at jeg hørte den på nettradioen.
Datan min er hos Kjetil, men han har en elendig modemboks som ikke klarer å koble maskinen på nett hos han lenger... Dette er på studentboligene og jeg har jo selv brukt denne ordningen uten problemer. Jeg hadde så lyst at han skulle få brukt pcen skikkelig for han var aprils mann og still going strong
Jeg bruker vannvittig lang tid på å få skrivd disse loggene. Loggen fra toppturen nå skal snart ut på friluftsida mi på hjemmesiden. Konsentrasjonsproblemer og mange ting som spiller inn som f. eks å skrive denne loggen. Hjelp både i øst og vest med andre som skal skrive logger også og så skjønner dere at det også tar tid med datan min som ikke har vært helt frisk heller. Alle bloggene jeg har skrev er gjort på SKOGEROYPC8 på høgskolen.
Siste datasnakk er at omslagsarket til Samordna Opptak er sendt med master i data på Universitet i Oslo på topp (Informatikk, informasjons- og interaksjonsdesign). Dette er mest for å se om jeg kommer inn eller ikke. Jeg skal til den dominikanske republikk til høsten.

Kingdom of Heaven

Jeg ville spandere en kinofilm på Arild (min gjeldslave og han jeg låner sykkel av), Tommy (badmintonpartner og tidligere hybelnabo), og Kjetil. Dessverre ble bare Kjetil med å så denne filmen klokka 18 i kveld. Han er som meg - enda mer lidenskapelig i filmmusikk og vi koste oss med blandingen av muslimsk og kristen musikk. "Light of Life (Ibelin Reprise)" er en flott avslutningsmelodi!
Det var krigen mellom disse religionene i korstogene ved Jerusalem som filmen handlet om. Jeg likte ikke alt og noe var overdrevet og slagene hadde jeg sett før i Ringenes Herre for eksempel. Men det var forholdet mellom kristne og muslimer. Filmen tar faktisk ikke parti med noen av partene. Eller var de så kristne egentlig, helten skulle jo være det. Noen vil ha krig, andre avventer og vil opprettholde fred mellom folkene tross forskjeller i religion. Filmen avslutter med en parallell til dagens situasjon, ingenting har forandret seg på tusen år. Det utviklet seg en respekt for hverandres religioner faktisk, Saladin som er muslimenes konge tar opp en lite kors som har veltet og setter det opp. Krigen mellom de kristne og muslimer var egentlig helt bortkastet for hva er Jerusalem egentlig verdt spør helten Saladin før han godtar fred med muslimene: "Ingenting                     og alt".
Nei vi kan ikke krige og jage hverandre bort, for da kommer bare andre og vil gjøre det samme tilbake. Vi må samarbeide som fredsprofessor Galtung ville sagt. Vet ikke helt hvorvidt jeg skal anbefale filmen til alle. men en tankeoppvekker når det gjelder noe av dette jeg har skrevet her gir den. La oss vandre i lyset lik som andre også har lys de følger. Vi er ikke så forbasket forskjellig når alt kommer til alt.

Sjø og luft

I dag har gått helt etter planen, verre blir det etter at denne bloggen er skrevet for da pleier det å ikke helt å gå riktig lenger. Whatever i dag var vi å seilte i non timer på Altafjorden.
Men det var mye vind og fjorden var hvit noen steder (vinden altså). Vi rodde og rodde i motvind slik at vi kunne sette seil etterpå i medvind. Uff det var slitsom å ro og jeg har ikke samme teknikk som faglæreren vår, vi fikk han i båten vår på slutten og da gikk det unna gitt. Jeg satt etterpå ved roret og styrte. Det var var så kult å få vind i seilene å få farten opp. Nesten som å fly paraglider og det har jeg fått gjort veldig lite av i det siste pga nettopp for mye vind.
Det ble mye roping/beskjeder om hvilken retning jeg skulle svinge til. Litt komisk da vi skulle ta ned seilet for de som satt foran meg fikk det ikke ned og jeg måtte styre selv uten å få hverken babord eller styrbord, jeg styrte oss rett på riktig grunn. Det var artig å styre og få båten inn i vinden slik at seilet ble fylt av luft. Jeg var i to båter, den ene med sneseil og den andre med råseil, den siste var morsomt.
TIL neste uke er det aller siste studietur på Altafjorden, jeg GLEDER meg til å oppleve og forbedre mine evner i sjø-friluftslivet. Kjenner det er litt trist at studiet går mot slutten, men jeg har mye å fortsette med når jeg dra sør igjen. Det våte element er jo også i sterkt fokus på "tropisk friluftsliv" til høsten(::)

Litt fra bibelen

Solfrid spurte meg om jeg kunne anbefale henne lesestoff, hun var hjemme og der har jeg jo tegneserier for mange tusen som jeg koser meg med når jeg er hjemme. Problemet er at hun har lest det meste virker det som. På tide å kjøpe mer snart kanskje?

Jeg sa hun fikk prøve å finne noen Barks historier. Så skulle jeg legge meg i lavvoen og da skrev jeg melding tilbake at hun kunne lese bibelen. Litt vittig skal en jo være i blant. Jeg hadde fått med bøkenes bok ned denne kvelden og tenkte å lese litt i stearinlyset.
Poenget at jeg gjør mye vilkårlig og to netter nå har jeg lest i galater- og korinterbrevet. På samme måte som hvor lenge jeg sitter på datan eller spiser middag. I natt leste jeg om templer, det blåste plutselig hardt ute men lavvoen holdt stand. Vi er også tempel for Gud, en hellighet og jeg føler meg godt beskyttet av vår verdensomspennende far, i lavvoen selv om det blåste og snødde i natt. Lurer på hva lyset vil berette i kveld.
En stor takk for alt som blir gjort for meg.

Frisk lende

Vel nå er det vår mange steder. Den virker litt forsinka i nord. De to siste dagene har vært kalde fordi its all blue out there. Og jeg styrer med skriving av egenopplevde opplevelser i studiumet. I går fikk jeg endelig fyrt opp primusen i lavvoen på Elvestrand, og laget meg varm REAL-mat. Det var lite 4-takter-bensin igjen men jeg pumpet å pumpet for å holde varmen i gang. Det var jo ikke egentlig så stort men jeg syns det jeg. Knekkebrød med brunost spiste jeg rikelig av også på kvelden i går. Rutiner begynner å komme på plass.
Paraglidinga gikk vest i helgen pga vinden, det var bølgevind og skyene så ut som linser. Da er det best å være på bakken å ønske å fly enn å være i lufta å ønske det motsatte. Dusjen i dag var herlig, dusjen på skolen er stengt for meg og nøkkelkortet mitt i helga så da går det uten.
Frisk mot videre til meg og alle andre ”vårfugler”

The rise of the Lavvu

Nå kan uke 17 oppsummeres: Topptur, nedtur og gjenreising
Jeg har nå vært 5 dager på tur i Rivarbukteidet og gått tre store toppturer og prøvd å stå på skiene så godt som mulig ned. Før og under turen var der mildt vær så jeg tok ned hele lavvoen på mandagsmorgen å puttet den inn på høgskolen et sted. Barduneringen holdt ikke for snøen smeltet + at jeg skulle være borte fem turdager. Oj dere skulle sett den sekken jeg hadde på ryggen, jeg fatter ikke at jeg fikk smadra så mye "i" sekken eller at jeg fikk den på ryggen eller at jeg klarte å sykle opp med den. Undrenes tid er altså ikke fordi.

Etter endt tur bar det i dusjen på skolen og jeg drev og stresset med å på ordne ting denne kvelden. Kjøpte låser og har nå fire skap jeg har tingene mine nå som ikke er i lavvoen (og det er en og del). Denne dagen ble en stor nedtur for datamaskinen min ville ikke på nett. Dessuten fikk jeg ikke tilgang på private filer samlet opp helt siden ungdomskolen. Da satt jeg der og var fortvilet over at jeg glemte å ta backup av disse. Kjetil gikk rundt med krykker for han ødela seg litt i Rivarfjellet. BeiLiss fikk vi i tillegg høre hadde ødelagt sitt bein betraktelig mer og hun får jeg ikke se på tur før til neste semester? Dessuten gikk kvelden fort og jeg spurte om å få overnatte hos Kjetil. Mamma ringte for å snakke med meg, men jeg var ikke i humør til å snakke da og ba henne om å ringe igjen senere.

MEN så står gutten opp neste morgen på en god madrass og denne dagen blir utviltsomt en JA dag. Han går igjennom regnskap og dokumenter og lurer på hvor 200kr har tatt veien i løpet av april. Han får orden i idrettsskapene og låner bilen til Kjetil og kjører ned det nødvendigste lavvoutstyret. Det var ikke lett å sette opp lavvoen alene for det blåste rimelig (dette satte kjepper på paraglidinga denne helga, men jeg trengte tiden for gjenoppreisingen). Så kjørte jeg tilbake og fikk brukt opp resten av kontantene i lommeboka på mat. Hvilken fryd, så mange ganger i april har jeg akkurat hatt en-to kroner for lite til å betale med og må bruke kortet å belaste det for mer en 300kr, men ikke denne gangen. 4kroner og fornøyd, da blir regnskapet enklere. Kjetil laget risgrøt, 25minutters grøt er helt klart best. Jeg gjorde et nytt forsøk på å rette opp datafeilen. Feilkildene var etter hva jeg trodde enten servicepack2 eller at routerboksen til Kjetil var gåen. Dette viste seg å være riktig faktisk. Mens pc-installasjonen drev på så jeg ”den siste samurai” og spiste potetskruer i potetsalat som dipp sammen med Kjetil og Arild, mine sammensvorne i lavvotiden. O glede alt som gikk galt dagen før hadde blitt gjort godt igjen (nesten). Så var det bare å stikke ned til lavvoen, det blåste godt for når jeg hadde krypt ned i soveposen blafret det godt i duken. Dette lille lys jeg har skal skinne klart, jeg lå der og håpet at ikke hele driten skulle lette. For min båt er så liten og verden utenfor så stor, la mitt lille sted være der det er. Lavvoen sto i mot vinden og blåste ut stearinlyset i lavvoen klokka 02.

I dag sto jeg opp til lavvoen som jeg tror står veldig bra nå for det har stått i mot mye blåsing. Jeg hadde ikke klart å få opp igjen lavvoen slik som d blåser nå. Jeg har nett fått med meg fraglene og har en ny bra dag foran meg fordi dagen i går ble så godt gjennomført.