Jeg ville spandere en kinofilm på Arild (min gjeldslave og han jeg låner sykkel av), Tommy (badmintonpartner og tidligere hybelnabo), og Kjetil. Dessverre ble bare Kjetil med å så denne filmen klokka 18 i kveld. Han er som meg - enda mer lidenskapelig i filmmusikk og vi koste oss med blandingen av muslimsk og kristen musikk. "Light of Life (Ibelin Reprise)" er en flott avslutningsmelodi!
Det var krigen mellom disse religionene i korstogene ved Jerusalem som filmen handlet om. Jeg likte ikke alt og noe var overdrevet og slagene hadde jeg sett før i Ringenes Herre for eksempel. Men det var forholdet mellom kristne og muslimer. Filmen tar faktisk ikke parti med noen av partene. Eller var de så kristne egentlig, helten skulle jo være det. Noen vil ha krig, andre avventer og vil opprettholde fred mellom folkene tross forskjeller i religion. Filmen avslutter med en parallell til dagens situasjon, ingenting har forandret seg på tusen år. Det utviklet seg en respekt for hverandres religioner faktisk, Saladin som er muslimenes konge tar opp en lite kors som har veltet og setter det opp. Krigen mellom de kristne og muslimer var egentlig helt bortkastet for hva er Jerusalem egentlig verdt spør helten Saladin før han godtar fred med muslimene: "Ingenting og alt".
Nei vi kan ikke krige og jage hverandre bort, for da kommer bare andre og vil gjøre det samme tilbake. Vi må samarbeide som fredsprofessor Galtung ville sagt. Vet ikke helt hvorvidt jeg skal anbefale filmen til alle. men en tankeoppvekker når det gjelder noe av dette jeg har skrevet her gir den. La oss vandre i lyset lik som andre også har lys de følger. Vi er ikke så forbasket forskjellig når alt kommer til alt.
Det var krigen mellom disse religionene i korstogene ved Jerusalem som filmen handlet om. Jeg likte ikke alt og noe var overdrevet og slagene hadde jeg sett før i Ringenes Herre for eksempel. Men det var forholdet mellom kristne og muslimer. Filmen tar faktisk ikke parti med noen av partene. Eller var de så kristne egentlig, helten skulle jo være det. Noen vil ha krig, andre avventer og vil opprettholde fred mellom folkene tross forskjeller i religion. Filmen avslutter med en parallell til dagens situasjon, ingenting har forandret seg på tusen år. Det utviklet seg en respekt for hverandres religioner faktisk, Saladin som er muslimenes konge tar opp en lite kors som har veltet og setter det opp. Krigen mellom de kristne og muslimer var egentlig helt bortkastet for hva er Jerusalem egentlig verdt spør helten Saladin før han godtar fred med muslimene: "Ingenting og alt".
Nei vi kan ikke krige og jage hverandre bort, for da kommer bare andre og vil gjøre det samme tilbake. Vi må samarbeide som fredsprofessor Galtung ville sagt. Vet ikke helt hvorvidt jeg skal anbefale filmen til alle. men en tankeoppvekker når det gjelder noe av dette jeg har skrevet her gir den. La oss vandre i lyset lik som andre også har lys de følger. Vi er ikke så forbasket forskjellig når alt kommer til alt.
Nå har jeg endelig forstått meg på denne bloggen til kjære Olav Arne, det er bra det er noe jeg forstår!står å henger over en pc på HIA, og lurer fælt på hva jeg kommer til å gjøre i den nærmeste og fjerneste fremtiden. Kingdom of heaven ja.. morsomt å høre at dere beundrer filmmusikk sammen jeg lurer da på om jeg skal se "så som i himmelen" ikveld.. har hørt så mye bra om den filmen..Ellers må jeg bare si at "bloggeren" av denne siden skriver mye reflektert og spennende! jeg gleder meg til neste kommentar..
SvarSlett