tirsdag 29. juli 2008

Fresia tråkket på foten min

Hvem er Fresia? Hun er yngst av kuene som jeg melker.
I fjøset er det 7melkeplasser, men det er 8 som skal melkes. Fresia går sist inn og for å skape orden geleides hun inn i en binge. Når Søtnos er melket ferdig sender jeg henne ut og så kan Fresia gå lett på tå inn på den ledige plassen. Det var her Aina alltid pleide å stå, nærmest utgangen og hun måtte bindes for hun slet seg løs. Nye krefter må slippes til. Se så liten Fresia var for to år siden…

Hun er fortsatt søt av utseende, nær alle jerrsy-kuer er det, men hun tråkket meg på foten i dag. Jeg gikk dessverre ikke med vernesko, men foten er like hel, men forbannet ble jeg likevel. Dette har jeg alltid vært redd for, men forunderlig at ingenting ble ødelagt? Jeg ble også litt paff en gang jeg ble sparka til uten forvarsel: "hm jeg ble sparka i beinet, men det gikk greit" tenkte jeg. Snodig.
TIL SIST: i går søkte jeg tilflukt på det mest behagelige stedet, hva angår temperatur; mitt eget rom i kjølig kjeller. Det er altfor varmt ute nå! Jeg har snart skrevet blogg i to uker nå, et morsomt prosjekt å se hva jeg har nedfelt. Pleier ikke å skrive så mye, men morsomt å nedfelle en del av denne sommeren på denne måten

søndag 27. juli 2008

Kanodag – men mest solstrand

På eventyr i barndommens rike. En del av det rike vil være Ørpen Camping, barndommens badeplass, den beste i verden. I år 2008 i kano
Leide kano på andre siden av fjorden og padlet over. Soling og bading i skjønn forening. Kan heller ikke erindre at jeg har grillet pølser på engangsgrill heller. Altså grill og kano var nytt, og følget til søstrene mine: babymage + kjæreste.
Dagen ble litt vel lang for meg som ikke er vant med så mye sol, uten å gjøre noe. Manglet skyggen som under palmetrærne i Cabarete, der slappet jeg av og hvilte meg, aldri nede på stranden.
Men det var gildt å være nede på campingplassen og tenke på de viktigste tider som har vært (enhver barndom er jo det).
Barn blir jeg ei igjen, men vitne til et nytt. Nå blir det andre fremtidige tider.

lørdag 26. juli 2008

”En solskinnsdag i ferien min”

For en reise det har vært til Larkollen. Vannvittig varmt og helt latterlig å kjøre i bil. Man burde ikke kjøre bil, men ligge på en solskinnsstand. Men for å komme til denne stranda og møte kjente og kjære folk måtte bilturen til Larkollen gjennomføres. Vi hadde vinduet på vidt gap og startet med full fres: Prodigy anno 1998, det er saker det!
Vel framme hos onkel og tante og deres herlige klan pustet vi lett ut før latterbåndene fikk en påkjenning under Larkoll-revyen på kvelden. Sketsj-replikkene femten meter utedass, og ska det vera ein vaffel kommer jeg til å huske. Det var en bra kveld sammen med mine to søstre (+kjærester) + hesjadal-slekta. Jeg måtte ta tidlig kveld fordi jeg ikke hadde hatt tid til å hvile.
I dag har vært en solskinnsdag av de sjeldne på stranden i Larkollen. Skulle ha vært lenger men jeg måtte dra tilbake å ta fjøsstell på kvelden. Nå er vi inne i sommerens varmeste. Jeg prøvde å sjonglere og det var en veldig fin vann-aktivitet; still deg med ryggen mot solen og prøv, øv, om og om igjen. Altså, ha med sjongleringsballer neste gang på stranden. Det er svært lenge siden jeg har hatt slik tid på stranden og nå er ryggen blitt enda rødere, men jeg er glad. Det er i gleden jeg lever nå, over alle rundt. Fjøsstellet gikk utrolig raskt unna for pappa ble med å hjalp til, slik at når vi kommer hjem kunne vi sette oss til is og bær i den avslappende kveldstemperaturen.
Det siste jeg gjør er å skrive dette, på rommet mitt hvor mor har flyttet om på seng og hyller, det ble jo stilig og pent. GUD ER GOD

fredag 25. juli 2008

Så lite, men dog så fjernt

Mobilen er ikke død allikevel! Det var en stor glede å våkne opp til men: MEN jeg finner ikke sim-kortet nu. Denne lille filletingen som gjør at vi opprettholder det eller det mobilnummeret.
Dette er noe så lite og ubetydelig men det utgjør en forskjell. Finne den går vel ann, men det er ikke lett i alt kaos i huset nå!

torsdag 24. juli 2008

Brent av solen

Dette har vært turbodagen, så langt i sommer!
Vi har flyttet ut den store matbenken som i alle år har stått nede i kjelleren vår. NÅ er dens plassering historie, fordi den står oppe i annen etasje i det andre huset. Da ble vi gode og svette i de 30°C som rådet ute på denne varmeste av sommerdagene vi har opplevd. Jeg er glad i dag.
Og en annen ting er at alle i husstanden også virker å være det: Lydia selvsagt er fornøyd med at annen etasje i det andre huset begynner å ta form. Pappa, han motsatte seg ikke flyttingen, vi plukket monarda og solbær, så vi var ikke fullstendig ensartet på flyttinga. Mamma flytter ut malingsspann o.l. nå på ettermiddagen, hun syns det er helt utrolig over all plassen det har blitt i kjelleren. Solfrid har sittet, kost seg (med Coldplay først) og lest i bøkene sine i skyggen av pæretreet, hun har sittet i en sofa vi måtte ha ut for å få ut denne matbenken.

Vi har kost oss overmåte egentlig. Jeg kommanderte til svømmetur i bassenget etter at matbenken var oppe og i boks. Jeg har blitt solbrent i dag, men det er nok ikke det eneste. Vi brenner for å forandre tingene rundt oss. I morgen har vi planlagt dessuten å reise til Larkoll-revyen. Godt å få flere og flere detaljer på plass.
Vi sov bare tre timer fordi jeg ikke klarer å unnvære Mummidalen på TV klokka 7.30: En profet sa de burde vende om til naturen for å bli fri. Dette var som å høre "Slik talte Zarahustra" og jeg ga Lydia en forelesning fra det beste kapittelet i Schopenhauers hovedverk "Verden som vilje og forestilling", kapittel 70.
Puuuh for en familie vi er.

onsdag 23. juli 2008

Gjenbruk

Det virker som om den gamle telefonen min endelig har tatt kvelden. Gått to dager siden den ble med i bassenget, den vil ikke starte opp.
Det er litt trist. Trist er det ikke at vi hadde tenkt å hive en sofa på (søppel)fylla, men så langt kommer vi ikke; for naboen tar den. Han skal fylle hele låven med sofa og stoler fordi han skal ha stort bryllup om 16 dager. Kult, så da ble det ikke noen "fylle-tur" denne uka.
Det beste hadde vært å være som pappa. Dette blir andre gang i sommer jeg kjører han opp til Varpet, slik at han kan spasere rett inn i multeland bak Seteråsen. Godene er at han slipper å gå oppover bakke 2km fra gården, og så trenger han ikke å returnere til bilen for den kjører jeg jo ned igjen. Mens jeg, jeg kommer meg vist ikke riktig skikkelig ut i skogen for tiden. Kanskje jeg skal gå i møte med ham etter at han har vært av gårde ca tre-timers tid. Jaja den vanskeligste personen å tilfredsstille er en selv!

tirsdag 22. juli 2008

Litt sliten

Gjort relativt lite i forhold til dagene før. Har ikke gjort noe jeg ser størrelsen av.

Slik at det jeg er egentlig er sliten over er at jeg ikke har gjort noe.

Dagene står raskt i kontrast til hverandre. Regn igår, solskinn idag

mandag 21. juli 2008

Mjødurt OG utålmodighet

Dårlig samvittighet jeg har, over alt mjødurten som ikke har blitt plukket og står igjen kvár. Mjødurt er en plante med sterk forbindelse til sommeren. Vi høster "det hvite" som er i på toppen, og så mikser mamma sammen mjødurt-saft. Nå har jeg endelig fylt en pose full og viste stolt fram.
Bringebæra kommer bare sterkere og sterkere og gir fortsatt den blblbla trøst og støtte. Det gjør ingenting om man først plukker mjødurt og så mauler av bringebær. Det høres litt for fint ut at man plukker mjødurt. Bedre å si; rasper til seg, for jeg river og sliter noen ganger hele planten opp fra jorden. Hendene blir støvbærere, tilsmurt av blomsten. Når man hiver seg etter bringebæra i neste omgang, krydres bærene av hendene før de finner veien til min munn. Mmmmm! Dette går vel an? Godt krydder eller sukker om du vil. MEN ikke overdriv, plukker du mjødurt i en time ville jeg ha vasket dem om de skulle brukes i kontakt med mat igjen.

Huhei i vilden sky
over alt som vokser og kryr
seg til. Eller som Inger Hagerup skriver og Finn Kalvik synger om:
vet du hva det beste er?
Jo hele enga er full av
røde
søte
store
bringebær!
Bare spise alt du vil
Det ble mye utålmodighet på slutten av dagen bare hør på dette: Kuene hadde brutt seg åpning i det nye strømtråd gjerdet (fristelse på andre siden, mye vil ha mer). Dette førte til en del løping og jaging og jeg ble ganske møkkete på klærne mine (ikke fjøsklærne). Så jeg bestemte meg for å showe litt og hoppet i badebassenget med alt jeg hadde på på. Utålmodighet nr2; glemte å ta ut mobilen, men den har hatt ni liv før håper det går bra. Det neste jeg ser etter å ha beundret regnbuen (det vekslet mellom å regne sol) var sofaen som står på rommet mitt utenfor døråpningen, det regnet lett. Utålmodighet nr3; Lydia som ikke kunne ha ventet på meg å hadde startet utflytting uten meg. Så lemper vi det vekk. Solfrid hadde vært utålmodig på jobben og vil ha meg med å se en tullefilm i kveld.  Pappa er den siste utålmodige som dro til skogs for å titte på nytt etter skogens gull.
For en familie

søndag 20. juli 2008

Raskt eller seint

I går gjorde jeg et ganske raskt fjøsstell, alt gikk som smurt, alt gikk glimrende helt til jeg fant ut at jeg hadde gjort en liten feil. Feilen bestod i at 5 ½ av melka til kuene havnet rett i sluket. Det er så erke ergerlig og humøret faller som en stein. Vanligvis når dette inntreffer så glemmer man å sette melkespydet, inne på melkerommet, oppi tanken, da er man berga. Dette er en liten ubetydelig ting å glemme. Men merk at jeg skrev jo at ingenting hadde jeg glemt. Jeg hadde gjort en feil med melkespydet og satt den inn der den skulle stå når jeg vasket gjennom anlegget. TUFS sier man om sånt. Dette fjøsstellet gikk altså litt for fort. Det blir noen liter mindre på tanken og jeg spiste bringebær på veien tilbake.
I dag ble fjøsstellet nokså seint fordi det var veiing av melken for hver ku. Det regnet ute. Jeg koste meg med eventyrkassetter fordi jeg ikke orket å høre arve tellefsen igjen, når jeg var kommet halvveis. Wuzzlene hørte jeg på og de ble plaget av flaurer (fluer og maur), kjempemorro når jeg ikke kunne melke effektivt. Disse fabeldyrene fant en tyrefink-unge (halvt fugl og halvt ku).

Men det er og blir irriterende å komme inn på melkerommet og finne gulvet i melkehvitt. Filla. Jeg får trøste meg med at jeg ikke kan telle disse feila på to hender, det har jo skjedd før at melka har havnet i sluket men ikke over seks ganger. Ikke gråt over spilt melk. Kuene hadde det fint, for det.

lørdag 19. juli 2008

Husflua

Dette begynner å bli en liten sommer aktivitet å skrive litt (tull) for hver dag.
Problemet er at det ikke er så mye å skrive om, og det er jo også fint. Har brukt kreftene mine i dag svært behagelig og sovet i over to timer på sofaen, uten irriterende husfluer. Dette kan jeg skrive mer om og dele noen tips:
1. Når du entrer et rom om sommeren, steng alle dører etter deg, for da får du kanskje et forsprang. Og du slipper terroren husflua fører med seg
2. Kle på deg, ikke ha for mye blanke læmer som slenger. Det er så forferdelig å sitte litt trøtt i shortsen og få disse grusomt irriterende skapningene i berøring med kroppen sin. Jeg sliter med dette etter når jeg sitter en skakket stund i slåvbrokken. Hverdagsmagi m.a.o.
3. I fjøset kryr det dessverre av fluer men jeg tror det kunne vært verre. Da mister kuene sin tålmodighet og melkeorganene farer mang en gang i golvet under melkingen. Jeg har full bekledning på selv om det blir litt for varmt i blant. Gevinsten er at jeg slipper fluer som har lyst å sette seg på armen min.

fredag 18. juli 2008

Dagens smakebit

Hva kunne dagens smakebit være å dele. Hm en liten knapp på dette, et av mine yndlingssitat: Det er ikke så viktig om man ikke får sove, bare man hviler (litt).
I dag glemte jeg å hvile fordi det var nok en fullstappet dag. Jeg satt utenfor fjøset og ventet på dyrlegen. Grunn: inseminering (noe jeg ikke er særlig god til). Men det morsomme var at kuene samlet seg utenfor fordi når jeg kommer så pleier det å være melketid. Jeg tror ikke jeg sov eller klarte å hvile noe særlig, men når jeg kvikner til er dyrlegen ankommet og alle kuene har lagt seg ned utenfor fjøs - inngangen (som jeg satt ved). Hvilke tålmodige sjeler de er i blant, og som jeg kunne tenkt meg å være (i blant).
Må nevne Søta som greide kunststykke å gå inn på egenhånd, inn i fjøset, gjennom to dører, hjelpemiddel; et klokt hode som vet å bruke sine horn på rette måten. Hun klarte dette kunststykke for ett år siden også, så jeg ble ikke like overrasket. Maken til målretta dame du, rett på plassen siden, det er Søta det.
For første gang på lenge ble jeg ferdig før Arve Tellefsen spilte Albinoni/Giazotta - Adagio. Den er så langtekkelig, men fin.
Altså vil det være lurt å huske å sette av en hvilestund i morgen så jeg blir litt mer opplagt på kvelden. Hjernen var ganske alene og jeg rotet bort mobilen i lasset med gras som pappa hadde gjort klart (også til i morgen). Kalvene fortjener det, skikkelig gras og ikke slikt sekunda, det er vil ikke sekunda det jeg serverte dem de siste dagene heller, men det er rart med det, de spiser det opp, jeg er imponert, men det er vel sånn at de ikke får noe annet valg enn å spise det jeg finner fram til dem.
Fjøset lever fremdeles

torsdag 17. juli 2008

Bringebæra

Bringebær har begynt å bli moden. Hvilken glede! Det er så ubeskrivelig godt å stoppe opp mens man går langs hesteveien, og rekke hånda ut for å bringe seg noen bær. Konteksten er at jeg har vært i fjøset og bringebæra hilser meg på min vei tilbake. Skaperverket. Bringebæra er en vandrers trøst. Det spiller på lag med meg. Om få dager er overfloden et faktum og minuttene kommer nok til å gå fort fordi fristelsen av bærene er så uimotståelig. Ripsen nærmer seg også, men det er hagebær.

onsdag 16. juli 2008

På fylla

Hva kan et kjennetegn være på sommeren?
Hva med at det skjer en rekke ting!
Hva om du i tillegg ikke forventet dem heller?

1. Det virker som jeg har vært veldig lenge vekke fra Gåranplassen. Gresset har grodd til igjen. Regnet kommer og går, noen ganger treffer det oss og noen ganger bare ser vi det. Guttorm kaller Østensetra for røtahull, fordi det regner støtt der. Det er en vill kanin gående rundt på gården har mamma fortalt.
2. I dag fikk vi besøk (selvsagt mens jeg var i fjøset), men på fredag for jeg et varslet besøk. En av mine gamle lærere sa han ville komme på besøk en gang, og det er jo lett og tenke at det glemmer de bort, eller så glemmer man det selv. Nei det var veldig gøy å plutselig bli oppringt med en slik (besøks)beskjed. STREK magasinet kom i posten, herlig. Dyrlegen kom å inseminert en av kuene, mens den andre som var i brunst ikke ville bli med på morroa. Så har jeg endelig vært på den kommunale søppelfyllinga, så slik sett har vi vært på fylla. Dit skal jeg flere ganger og få kastet som DeLillos synger ”alle papirene – det er så befriende”.
3. Vi er på gang. Og det er bare å ta steg for steg. Tenk at Kurt Aasle Arvesen skulle vinne Tour-etappe, har vi fulgt med og er strålende fornøyd over det. Oppgavene er endeløse, men da er det fint å tenke på pappa som tok en multetur etter å ha kjørt til søppelplassen, og meg videre til fjøset. Tok med et kaninbur som står tomt, kanin forsvant da jeg skulle passe på fjøs og dyr forrige måned. Kanskje vi kan gjør godt igjen.
Det er de utroligste ting som kan skje

lørdag 12. juli 2008

Interrail sitater

I know I can count on you. You got the love. You are the love. Sometimes I feel like throwing my hands up in the air (Source feat Candi Saton).
Ombord på Bahnen var det rikt utvalg av radiokanaler. Vi noterte oss disse stikkord fra sangen og du kan se at det lønner seg for med litt søking på etheren finner man artisten.
Salme 66,4: (Hele jorden skal bøye seg og tilbe deg, de skal spille for deg og prise ditt navn.)
Inne i Berlins store hage var det en henvisning til bibelverset.
Bjartmann, Bjartmann! Komma til lukan.
Om bord på Viking Line til Finland, hørte vi denne beskjeden to ganger og den moret meg ettertrykkelig. Hvorfor? Fordi det hørtes ut som det hastet litt og det var ikke en mer vennlig betjeningsstemme. Var det slik at om denne Bjartmann (eller Bjørkmann husker ikke helt) ikke kom ned til lukan, ville båten gått i lufta? Neida eller, sånt er morsomt i mitt hodet.
Jo jeg synger om Lulu - en morgen her på Honolulu (Knutsen-og-Ludvigsen)
Levende musikk fra Slåttlia og denne sangen satte seg litt på hjernen (didelideli dididi ja det var tider det)
Å sette ting på den grønne gren.
I bussen like før Brønnøysund pratet to trøndere i sete foran meg på Bård-og-Harald trøndersk. Det var nesten som å høre på et humor program bare at dette sitatet ikke passet helt inn
Få se!
Filosofering av bildeflommen dagens barn blir utsatt for, bilder tas hele tiden og man kan hele tiden "få se" hvordan det ble

fredag 11. juli 2008

"For en tid som denne"

Jeg har virkelig gjort noe skremmende dette året: dradd av gårde på en lang ferie midt på sommeren!

Men det har ikke vært så skrekkelig (som min mor trodde på forhånd at jeg ikke hadde lyst til å reise avgårde på interrail). For interrail ble det så jeg kan skrive under. Det hele startet på Charles de Gaulle flyplassen 28.juni. Jeg var spent på om jeg ville klare å finne fram dit jeg skulle treffe søstera mi. Meldingene tikket heldigvis inn på mobilen. Endelig kom bagasjen min og så bar det av sted og jeg følte jeg trengte bruksanvisning for hver sving. Plutselig stoppet toget opp og jeg måtte skifte til noe annet. Men fra dette punkt slo jeg fra meg (en god del av) usikkerheten som måtte ha blitt med: Jeg fant den rette metroen som førte rett til Notre Dame. Så kjem Lydia, og hun starter som Paris-guide for sine venner og familie nok en gang (hun har hatt mye besøk disse åtte måneder hun har jobbet i denne verdensbyen). Men vi to utforsker for det meste bare steder vi ikke har sett før begge to. I Paris var dette en kirke og Disneyland. Disse hadde hun ikke sett før, men selvsagt så jeg de mest besøkte stedene også i hjerte av Paris.

 Vårt interrail startet kvelden 30.juni og at vi ikke kom oss fra byen. Kanskje lurt med bedre planlegging og reservasjon? Men kanskje først av alt, hvor skulle vi reise hen? Dagene hadde vært voldsomt innholdsholdsrike (noe de fortsatte med). Så neste morgen ble interrail-passet vårt stemplet. Destinasjon Berlin. Det var en flott by og komme til. Plutselig fant vi ut retningen i Europa for turen vår. Neste dag leide vi sykler og nå hadde jeg overtatt kommandoen med by-kartet, klamt i den ene syklende hånden. Båttur på elven var en av Lydias drømmer som fikk i oppfyllelse. Så tok vi nattoget, til Malmø! Hva med Europa da? Hva med Skandinavia da? ÅLAND var bare helt fantastisk å komme til, antagelig landet vi falt mest for. Her syklet vi også, badet, spilte mini-golf.
Vi klarte på en måte å ha det fett på begges prinsipper. Kveldsreisen til Finland var begredelig, men Mummidalen hjalp på humøret igjen. Det var bare en liten øy i forhold til det massive Disneylandet, men dette måtte jo være det perfekte stedet for de små barna. Så dro vi til grensen mellom Finland og Sverige og ved kryssingen her følte vi oss lurt, men tror du ikke vi uten grunn fikk pengene tilbake. Så ikke noe ondt om finske taxi sjåfører. Dette var den enste dagen uten sol, men vi fant et badesenter. Dette var i korte trekk interrailen til meg og Lydia. Og jeg lærte en masse om søstera mi.
Destinasjon Boden i Sverige, herfra dro Lydia tilbake til kjæresten sin i Oslo, mens jeg dro til Narvik slik at jeg kunne besøke Slåttlia på nytt. Der ble jeg over to dager og nå sitter jeg hos tanten min i Brønnøysund og skriver alt dette.
For et renn, det har vært