Dårlig samvittighet jeg har, over alt mjødurten som ikke har blitt plukket og står igjen kvár. Mjødurt er en plante med sterk forbindelse til sommeren. Vi høster "det hvite" som er i på toppen, og så mikser mamma sammen mjødurt-saft. Nå har jeg endelig fylt en pose full og viste stolt fram.
Bringebæra kommer bare sterkere og sterkere og gir fortsatt den blblbla trøst og støtte. Det gjør ingenting om man først plukker mjødurt og så mauler av bringebær. Det høres litt for fint ut at man plukker mjødurt. Bedre å si; rasper til seg, for jeg river og sliter noen ganger hele planten opp fra jorden. Hendene blir støvbærere, tilsmurt av blomsten. Når man hiver seg etter bringebæra i neste omgang, krydres bærene av hendene før de finner veien til min munn. Mmmmm! Dette går vel an? Godt krydder eller sukker om du vil. MEN ikke overdriv, plukker du mjødurt i en time ville jeg ha vasket dem om de skulle brukes i kontakt med mat igjen.
Huhei i vilden sky
over alt som vokser og kryr
seg til. Eller som Inger Hagerup skriver og Finn Kalvik synger om:
vet du hva det beste er?
Jo hele enga er full av
røde
søte
store bringebær!
Bare spise alt du vil
Det ble mye utålmodighet på slutten av dagen bare hør på dette: Kuene hadde brutt seg åpning i det nye strømtråd gjerdet (fristelse på andre siden, mye vil ha mer). Dette førte til en del løping og jaging og jeg ble ganske møkkete på klærne mine (ikke fjøsklærne). Så jeg bestemte meg for å showe litt og hoppet i badebassenget med alt jeg hadde på på. Utålmodighet nr2; glemte å ta ut mobilen, men den har hatt ni liv før håper det går bra. Det neste jeg ser etter å ha beundret regnbuen (det vekslet mellom å regne sol) var sofaen som står på rommet mitt utenfor døråpningen, det regnet lett. Utålmodighet nr3; Lydia som ikke kunne ha ventet på meg å hadde startet utflytting uten meg. Så lemper vi det vekk. Solfrid hadde vært utålmodig på jobben og vil ha meg med å se en tullefilm i kveld. Pappa er den siste utålmodige som dro til skogs for å titte på nytt etter skogens gull.
For en familie
Bringebæra kommer bare sterkere og sterkere og gir fortsatt den blblbla trøst og støtte. Det gjør ingenting om man først plukker mjødurt og så mauler av bringebær. Det høres litt for fint ut at man plukker mjødurt. Bedre å si; rasper til seg, for jeg river og sliter noen ganger hele planten opp fra jorden. Hendene blir støvbærere, tilsmurt av blomsten. Når man hiver seg etter bringebæra i neste omgang, krydres bærene av hendene før de finner veien til min munn. Mmmmm! Dette går vel an? Godt krydder eller sukker om du vil. MEN ikke overdriv, plukker du mjødurt i en time ville jeg ha vasket dem om de skulle brukes i kontakt med mat igjen.
Huhei i vilden sky
over alt som vokser og kryr
seg til. Eller som Inger Hagerup skriver og Finn Kalvik synger om:
vet du hva det beste er?
Jo hele enga er full av
røde
søte
store bringebær!
Bare spise alt du vil
Det ble mye utålmodighet på slutten av dagen bare hør på dette: Kuene hadde brutt seg åpning i det nye strømtråd gjerdet (fristelse på andre siden, mye vil ha mer). Dette førte til en del løping og jaging og jeg ble ganske møkkete på klærne mine (ikke fjøsklærne). Så jeg bestemte meg for å showe litt og hoppet i badebassenget med alt jeg hadde på på. Utålmodighet nr2; glemte å ta ut mobilen, men den har hatt ni liv før håper det går bra. Det neste jeg ser etter å ha beundret regnbuen (det vekslet mellom å regne sol) var sofaen som står på rommet mitt utenfor døråpningen, det regnet lett. Utålmodighet nr3; Lydia som ikke kunne ha ventet på meg å hadde startet utflytting uten meg. Så lemper vi det vekk. Solfrid hadde vært utålmodig på jobben og vil ha meg med å se en tullefilm i kveld. Pappa er den siste utålmodige som dro til skogs for å titte på nytt etter skogens gull.
For en familie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar