"For en tid som denne"

Jeg har virkelig gjort noe skremmende dette året: dradd av gårde på en lang ferie midt på sommeren!

Men det har ikke vært så skrekkelig (som min mor trodde på forhånd at jeg ikke hadde lyst til å reise avgårde på interrail). For interrail ble det så jeg kan skrive under. Det hele startet på Charles de Gaulle flyplassen 28.juni. Jeg var spent på om jeg ville klare å finne fram dit jeg skulle treffe søstera mi. Meldingene tikket heldigvis inn på mobilen. Endelig kom bagasjen min og så bar det av sted og jeg følte jeg trengte bruksanvisning for hver sving. Plutselig stoppet toget opp og jeg måtte skifte til noe annet. Men fra dette punkt slo jeg fra meg (en god del av) usikkerheten som måtte ha blitt med: Jeg fant den rette metroen som førte rett til Notre Dame. Så kjem Lydia, og hun starter som Paris-guide for sine venner og familie nok en gang (hun har hatt mye besøk disse åtte måneder hun har jobbet i denne verdensbyen). Men vi to utforsker for det meste bare steder vi ikke har sett før begge to. I Paris var dette en kirke og Disneyland. Disse hadde hun ikke sett før, men selvsagt så jeg de mest besøkte stedene også i hjerte av Paris.

 Vårt interrail startet kvelden 30.juni og at vi ikke kom oss fra byen. Kanskje lurt med bedre planlegging og reservasjon? Men kanskje først av alt, hvor skulle vi reise hen? Dagene hadde vært voldsomt innholdsholdsrike (noe de fortsatte med). Så neste morgen ble interrail-passet vårt stemplet. Destinasjon Berlin. Det var en flott by og komme til. Plutselig fant vi ut retningen i Europa for turen vår. Neste dag leide vi sykler og nå hadde jeg overtatt kommandoen med by-kartet, klamt i den ene syklende hånden. Båttur på elven var en av Lydias drømmer som fikk i oppfyllelse. Så tok vi nattoget, til Malmø! Hva med Europa da? Hva med Skandinavia da? ÅLAND var bare helt fantastisk å komme til, antagelig landet vi falt mest for. Her syklet vi også, badet, spilte mini-golf.
Vi klarte på en måte å ha det fett på begges prinsipper. Kveldsreisen til Finland var begredelig, men Mummidalen hjalp på humøret igjen. Det var bare en liten øy i forhold til det massive Disneylandet, men dette måtte jo være det perfekte stedet for de små barna. Så dro vi til grensen mellom Finland og Sverige og ved kryssingen her følte vi oss lurt, men tror du ikke vi uten grunn fikk pengene tilbake. Så ikke noe ondt om finske taxi sjåfører. Dette var den enste dagen uten sol, men vi fant et badesenter. Dette var i korte trekk interrailen til meg og Lydia. Og jeg lærte en masse om søstera mi.
Destinasjon Boden i Sverige, herfra dro Lydia tilbake til kjæresten sin i Oslo, mens jeg dro til Narvik slik at jeg kunne besøke Slåttlia på nytt. Der ble jeg over to dager og nå sitter jeg hos tanten min i Brønnøysund og skriver alt dette.
For et renn, det har vært