For en reise det har vært til Larkollen. Vannvittig varmt og helt latterlig å kjøre i bil. Man burde ikke kjøre bil, men ligge på en solskinnsstand. Men for å komme til denne stranda og møte kjente og kjære folk måtte bilturen til Larkollen gjennomføres. Vi hadde vinduet på vidt gap og startet med full fres: Prodigy anno 1998, det er saker det!
Vel framme hos onkel og tante og deres herlige klan pustet vi lett ut før latterbåndene fikk en påkjenning under Larkoll-revyen på kvelden. Sketsj-replikkene femten meter utedass, og ska det vera ein vaffel kommer jeg til å huske. Det var en bra kveld sammen med mine to søstre (+kjærester) + hesjadal-slekta. Jeg måtte ta tidlig kveld fordi jeg ikke hadde hatt tid til å hvile.
I dag har vært en solskinnsdag av de sjeldne på stranden i Larkollen. Skulle ha vært lenger men jeg måtte dra tilbake å ta fjøsstell på kvelden. Nå er vi inne i sommerens varmeste. Jeg prøvde å sjonglere og det var en veldig fin vann-aktivitet; still deg med ryggen mot solen og prøv, øv, om og om igjen. Altså, ha med sjongleringsballer neste gang på stranden. Det er svært lenge siden jeg har hatt slik tid på stranden og nå er ryggen blitt enda rødere, men jeg er glad. Det er i gleden jeg lever nå, over alle rundt. Fjøsstellet gikk utrolig raskt unna for pappa ble med å hjalp til, slik at når vi kommer hjem kunne vi sette oss til is og bær i den avslappende kveldstemperaturen.
Det siste jeg gjør er å skrive dette, på rommet mitt hvor mor har flyttet om på seng og hyller, det ble jo stilig og pent. GUD ER GOD
Vel framme hos onkel og tante og deres herlige klan pustet vi lett ut før latterbåndene fikk en påkjenning under Larkoll-revyen på kvelden. Sketsj-replikkene femten meter utedass, og ska det vera ein vaffel kommer jeg til å huske. Det var en bra kveld sammen med mine to søstre (+kjærester) + hesjadal-slekta. Jeg måtte ta tidlig kveld fordi jeg ikke hadde hatt tid til å hvile.
I dag har vært en solskinnsdag av de sjeldne på stranden i Larkollen. Skulle ha vært lenger men jeg måtte dra tilbake å ta fjøsstell på kvelden. Nå er vi inne i sommerens varmeste. Jeg prøvde å sjonglere og det var en veldig fin vann-aktivitet; still deg med ryggen mot solen og prøv, øv, om og om igjen. Altså, ha med sjongleringsballer neste gang på stranden. Det er svært lenge siden jeg har hatt slik tid på stranden og nå er ryggen blitt enda rødere, men jeg er glad. Det er i gleden jeg lever nå, over alle rundt. Fjøsstellet gikk utrolig raskt unna for pappa ble med å hjalp til, slik at når vi kommer hjem kunne vi sette oss til is og bær i den avslappende kveldstemperaturen.
Det siste jeg gjør er å skrive dette, på rommet mitt hvor mor har flyttet om på seng og hyller, det ble jo stilig og pent. GUD ER GOD
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar