Raskt eller seint

I går gjorde jeg et ganske raskt fjøsstell, alt gikk som smurt, alt gikk glimrende helt til jeg fant ut at jeg hadde gjort en liten feil. Feilen bestod i at 5 ½ av melka til kuene havnet rett i sluket. Det er så erke ergerlig og humøret faller som en stein. Vanligvis når dette inntreffer så glemmer man å sette melkespydet, inne på melkerommet, oppi tanken, da er man berga. Dette er en liten ubetydelig ting å glemme. Men merk at jeg skrev jo at ingenting hadde jeg glemt. Jeg hadde gjort en feil med melkespydet og satt den inn der den skulle stå når jeg vasket gjennom anlegget. TUFS sier man om sånt. Dette fjøsstellet gikk altså litt for fort. Det blir noen liter mindre på tanken og jeg spiste bringebær på veien tilbake.
I dag ble fjøsstellet nokså seint fordi det var veiing av melken for hver ku. Det regnet ute. Jeg koste meg med eventyrkassetter fordi jeg ikke orket å høre arve tellefsen igjen, når jeg var kommet halvveis. Wuzzlene hørte jeg på og de ble plaget av flaurer (fluer og maur), kjempemorro når jeg ikke kunne melke effektivt. Disse fabeldyrene fant en tyrefink-unge (halvt fugl og halvt ku).

Men det er og blir irriterende å komme inn på melkerommet og finne gulvet i melkehvitt. Filla. Jeg får trøste meg med at jeg ikke kan telle disse feila på to hender, det har jo skjedd før at melka har havnet i sluket men ikke over seks ganger. Ikke gråt over spilt melk. Kuene hadde det fint, for det.