Siste gang gamlepresten ønsker
velkommen til Olberg kirke.
Oppvarming av stemmen og litt uro over
en overraskelse
Regnet da vi kom, solen brøt gjennom
under preken og når det handlet om lyset.
Forbønn for konfirmantene, lys tennes i gudsflammen
mens presten sa ting som styrke, vokse, hjelpe.
Con Brio – dette skulle vi gjort mer
av og til; høre på oss selv.
Jeg hørte bassene, tenorene som ikke
fikk til F-delen på run to you. Jeg lukket øynene og fulgte med og
nøt tonene samtidig. Det var en fin helhet over det hele.
Ordene stokket seg litt ved lesepulten,
og det meste som skulle sies og gjøres gikk og forløp perfekt.
Alle salmene var gode å synge, korset
lett å bære
En felles glede over konfirmantene
videre, og her og nå.
