onsdag 15. juli 2009

Duuumme sauer

La oss sette dyrene litt i sentrum. Til daglig må vi få sauer inn fra gården. Det tar en liten stund eller det kan gå litt tråere. Det skulle nesten lagd en liten skisse. Vel jeg juksa å brukte flykart over det aktuelle området.

Bildet viser ferista nederst til venstre som går over bilveien. Denne vikrer ikke noe godt lenger og sauene hopper over som ingenting og fra utmarksbeite til innmarksbeite. Så går disse toskene i den retningen som sauehodene viser bort til oss på Gåranplassen.
Gi at vi kunne hatt tid til mer langsom tid, til feks geting av dyr i utmarka som gror igjen som aldri før

søndag 12. juli 2009

Trøtt men glad

Å være trøtt som nå er et godt tegn: etter tur til Hestejuvnatten. Du milde det er slitsomt å gå opp dit, men blir verden helt den samme av å gå ned fra fjellet? Jeg tenker på at jeg er trøtt, men glad. Det er ikke mer å hente. Vi plukket litt blåbær etter ettermiddagen. Men etter i fotball sparkingen var det ingen krefter kvar, bare flir og muskler som ikke helt var samarbeidsvillige. Bare trøtt etter og slett. Røyer som flakser i skogen. Sauer som springer oss i møte eller fra oss. Humpete sykkelvei. Kjeppen til støtte og drahjelp og samarbeid opp bergknattene. Firfisla Arild holdt i halen. Sklier ned berg og hellninger fordi man bare vil ned. Kalde badevann (ikke som under heteperioden nei).
Gled dere i Herren, alltid. Eller bli gledet selv av det hele og fulle landskapet som vel så mye påvirker meg som jeg påvirker det.
Trøtt og glad, et mantra denne kvelden, trallala

torsdag 9. juli 2009

Overraskelser i kø

Vi skulle se kobolt, men blåbæra stod gratis ved siden av.
Jeg glemte å ta bilder, men ble isteden kjøper av et bildet!
På grunnlag av regnvær og mangel av gassbind dro vi på tur mot Vikersund idag (syltynn alibi). Jeg viste fram Koboltgruvene til Arild og det tok over en time i Cara-stollen. Gruvesafariene jeg hadde vært med på tidligere der oppe på Skutterudåsen varte knappe 10minutter før, men nå har de virkelig begynt å åpne opp gruvegangene for publikum. Det var fin guiding (har jo gått guidekurs og syns han klarte seg bra selv om det var bråkete ungdommer med på vandringen) og jeg lært mange flere ting om produksjonen av kobolt. Det var godt å komme ut av gruva å kjenne at det faktisk var bedre på utsiden enn på innsiden. På veien derifra så vi det, blåbær, DER VAR MASSE BLÅBÆR, MASSE HER. Årets første berikelse av blåbær i gruvekanten.
Så skulle innom å se på en gård som drev kafe og galleri: Nord Overn. Hun som driver med dette gikk jeg på etableringskurs med i fjor, og det ville jo være på sin plass å se hvordan det forholdt seg på de kanter. Vi gikk rundt i et stilig galleri som hadde vært fjøs tidligere. Jeg noterte ned tre av maleriene eller litografiene eller hva nå det måtte hete rent teknisk, maleri holder lenge for meg. Så satte vi oss i kafeen og jeg tenkte at jammen skulle jeg kjøpe et bilde. Var ikke det pussig, for jeg har tatt mange bilder med mobilen men den glemte vi igjen. Jammen skulle vi tatt mange fine bilder i dag, men vi kan fortsette med å være kunst-beruset for ved det øynene våre har sett. Som Arne Næss sier: alt er mulig alt kan skje!
Dagens galskap kan du si dette var. Men dagene må inneholde litt galskap, la oss si kanskje 3 prosent. To dager på rad har jeg og Arild jogget på intervall opp til veibommen. Det er tungt og vitner om galskap å kjenne etter i kroppen, men sjela fryder seg. Jeg leser Ut å Stjæle hester av Per Petterson og gjenkjenner enn masse detaljer om gårdsdrift. Det som er nytt av erkjennelse er at vi er ute å jager sauer mens vi jogger. Sauene som er i utmarka lar seg inne stoppe av ferista og hopper enkelt over. Men når det kommer to joggende galninger, da må de løpe og hoppe tilbake hvor de egentlig skulle være. Løpe om kapp med sauer, de som har lest starten på den nevnte boka skjønner noe av poenget. Mitt siste poeng er når man pusher en annen for å holde motet oppe, for i neste omgang å bli pushet igjen av den andre så også en selv må strekke seg, ta i, komme seg videre, ikke gi opp
Når vi til sist (nå vender jeg tilbake til i dag) kom hjem fikk vi med oss avslutningen av dagens sykkeletappe i Barcelona og norsk seier – en dag full av vinning

mandag 6. juli 2009

En gammel mobil takker for seg


Nå skal jeg sitte en time å slette de siste meldingene fra den gamle mobilen min. Den skal få hvile i fred for mine påfunn og uhell. Aldri har jeg opplevd maken til seigliva mobil – faktisk er det min nummer to. Så lykke til, til nummer tre i rekken! Måtte hell å lykke følge deg!

lørdag 4. juli 2009

Jordbæreventyret

Vi har vært med på hva som i bokstavelig forstand kan kalles et jordbæreventyr. Et utrolig bra opplegg i Sylling som jeg og Arild dro på.
Først masse forskjellige ting å spise og se på gården. Deretter trollsti med troller (høydepunktet syns jeg var et troll som maste på trollmor “kan jeg ikke få graut nå” mens trollkjerringa var oppgitt over trollungen – utrolig skuespill). Til sst stranda med bad og en kajakktur.
 
Det var også i dag svært varmt og vi dro hjem når vi ikke orket mer. Spiste jordbær gjorde vi også to ganger, og jeg var en liten stund litt redd for å seile om ett et kvarters spising i jordbæråkeren. Det er jo som en buffet, spis så mye du orker, men særlig mye klarer du rett og slett ikke.
Så sto jeg litt i eventyrsmak-teltet for Hilde og solgte for femhundre kroner.
MEN NÅ TRENGER VI REGN – og det snart

fredag 3. juli 2009

Hodet fullt av balderbrå

Dette har vært den første dagen på svært lenge uten å være en real arbeidsdag
Det var brennhett ute og 43grader i solveggen – da mister man litt mote og i tillegg til at man sto litt sent opp ble det innedag med sandvolleyball og tennis på TVen.
Men litt ble gjort ute, luking i gulrota. Det gikk nesten helt rundt i hodet mitt for jeg luket bort balderbrå etter balderbrå, mengdevis

torsdag 2. juli 2009

Varmt i topplokket

Ja i dag ble det skogstur og stiene gjennom klemma og hesteveien ned fra bjørnåsen fikk seg et realt løft. Altså bedre frakommelighet, ved at kvister ble kutter og noen trær klipt eller sagd ved med håndmakt.

Ja så varmt var det og arild hallinusinert over Taltjern flere ganger før vi endel kom fram. Vannet var minst 20 grader, områdets beste badeplass. Det må ha vært årets beste bad.

I kveld har vi plukket markjordbær.
Ja slike dager vokser ikke på trær!