Vi skulle se kobolt, men blåbæra stod gratis ved siden av.
Jeg glemte å ta bilder, men ble isteden kjøper av et bildet!
På grunnlag av regnvær og mangel av gassbind dro vi på tur mot Vikersund idag (syltynn alibi). Jeg viste fram Koboltgruvene til Arild og det tok over en time i Cara-stollen. Gruvesafariene jeg hadde vært med på tidligere der oppe på Skutterudåsen varte knappe 10minutter før, men nå har de virkelig begynt å åpne opp gruvegangene for publikum. Det var fin guiding (har jo gått guidekurs og syns han klarte seg bra selv om det var bråkete ungdommer med på vandringen) og jeg lært mange flere ting om produksjonen av kobolt. Det var godt å komme ut av gruva å kjenne at det faktisk var bedre på utsiden enn på innsiden. På veien derifra så vi det, blåbær, DER VAR MASSE BLÅBÆR, MASSE HER. Årets første berikelse av blåbær i gruvekanten.
Så skulle innom å se på en gård som drev kafe og galleri: Nord Overn. Hun som driver med dette gikk jeg på etableringskurs med i fjor, og det ville jo være på sin plass å se hvordan det forholdt seg på de kanter. Vi gikk rundt i et stilig galleri som hadde vært fjøs tidligere. Jeg noterte ned tre av maleriene eller litografiene eller hva nå det måtte hete rent teknisk, maleri holder lenge for meg. Så satte vi oss i kafeen og jeg tenkte at jammen skulle jeg kjøpe et bilde. Var ikke det pussig, for jeg har tatt mange bilder med mobilen men den glemte vi igjen. Jammen skulle vi tatt mange fine bilder i dag, men vi kan fortsette med å være kunst-beruset for ved det øynene våre har sett. Som Arne Næss sier: alt er mulig alt kan skje!
Dagens galskap kan du si dette var. Men dagene må inneholde litt galskap, la oss si kanskje 3 prosent. To dager på rad har jeg og Arild jogget på intervall opp til veibommen. Det er tungt og vitner om galskap å kjenne etter i kroppen, men sjela fryder seg. Jeg leser Ut å Stjæle hester av Per Petterson og gjenkjenner enn masse detaljer om gårdsdrift. Det som er nytt av erkjennelse er at vi er ute å jager sauer mens vi jogger. Sauene som er i utmarka lar seg inne stoppe av ferista og hopper enkelt over. Men når det kommer to joggende galninger, da må de løpe og hoppe tilbake hvor de egentlig skulle være. Løpe om kapp med sauer, de som har lest starten på den nevnte boka skjønner noe av poenget. Mitt siste poeng er når man pusher en annen for å holde motet oppe, for i neste omgang å bli pushet igjen av den andre så også en selv må strekke seg, ta i, komme seg videre, ikke gi opp
Når vi til sist (nå vender jeg tilbake til i dag) kom hjem fikk vi med oss avslutningen av dagens sykkeletappe i Barcelona og norsk seier – en dag full av vinning
Jeg glemte å ta bilder, men ble isteden kjøper av et bildet!
På grunnlag av regnvær og mangel av gassbind dro vi på tur mot Vikersund idag (syltynn alibi). Jeg viste fram Koboltgruvene til Arild og det tok over en time i Cara-stollen. Gruvesafariene jeg hadde vært med på tidligere der oppe på Skutterudåsen varte knappe 10minutter før, men nå har de virkelig begynt å åpne opp gruvegangene for publikum. Det var fin guiding (har jo gått guidekurs og syns han klarte seg bra selv om det var bråkete ungdommer med på vandringen) og jeg lært mange flere ting om produksjonen av kobolt. Det var godt å komme ut av gruva å kjenne at det faktisk var bedre på utsiden enn på innsiden. På veien derifra så vi det, blåbær, DER VAR MASSE BLÅBÆR, MASSE HER. Årets første berikelse av blåbær i gruvekanten.
Så skulle innom å se på en gård som drev kafe og galleri: Nord Overn. Hun som driver med dette gikk jeg på etableringskurs med i fjor, og det ville jo være på sin plass å se hvordan det forholdt seg på de kanter. Vi gikk rundt i et stilig galleri som hadde vært fjøs tidligere. Jeg noterte ned tre av maleriene eller litografiene eller hva nå det måtte hete rent teknisk, maleri holder lenge for meg. Så satte vi oss i kafeen og jeg tenkte at jammen skulle jeg kjøpe et bilde. Var ikke det pussig, for jeg har tatt mange bilder med mobilen men den glemte vi igjen. Jammen skulle vi tatt mange fine bilder i dag, men vi kan fortsette med å være kunst-beruset for ved det øynene våre har sett. Som Arne Næss sier: alt er mulig alt kan skje!
Dagens galskap kan du si dette var. Men dagene må inneholde litt galskap, la oss si kanskje 3 prosent. To dager på rad har jeg og Arild jogget på intervall opp til veibommen. Det er tungt og vitner om galskap å kjenne etter i kroppen, men sjela fryder seg. Jeg leser Ut å Stjæle hester av Per Petterson og gjenkjenner enn masse detaljer om gårdsdrift. Det som er nytt av erkjennelse er at vi er ute å jager sauer mens vi jogger. Sauene som er i utmarka lar seg inne stoppe av ferista og hopper enkelt over. Men når det kommer to joggende galninger, da må de løpe og hoppe tilbake hvor de egentlig skulle være. Løpe om kapp med sauer, de som har lest starten på den nevnte boka skjønner noe av poenget. Mitt siste poeng er når man pusher en annen for å holde motet oppe, for i neste omgang å bli pushet igjen av den andre så også en selv må strekke seg, ta i, komme seg videre, ikke gi opp
Når vi til sist (nå vender jeg tilbake til i dag) kom hjem fikk vi med oss avslutningen av dagens sykkeletappe i Barcelona og norsk seier – en dag full av vinning
:-) dette liker jeg! Liker galskapsprosenten din, eller rettere sagt; at du har en galskapsprosent! og jeg liker at du leser Per Petteresson. Det skal jeg også, har lånt "Jeg forbanner tidens elv", gleder meg masse til å starte på den! Nå venter enda noen timer med herlig hjemmetid før natten skal ta meg inn i drømmene.. Ses snart storebror!
SvarSlett